Sambo er ikke klar for barn...

[Anonym bruker]

Tok opp temaet med ham her om dagen, og da sa han at han syntes jeg snakket veldig mye om temaet, og at han ikke var klar for sånt enda...

 

Jaja, får vente et års tid og spørre igjen, slik at det får tid til å summe seg litt for ham.. jeg gidder ikke ta opp temaet igjen nå... spørs om jeg klarer å holde meg borte fra disse sidene, er jo så koselig å være her inne..

 

Sa tilo ham at det kan ta tid å få det til, og at det tar jo lang tid med en graviditet også... han har uansett noe å tenke på nå!

[luba]

Får jeg spørre om hvor gamle dere er og hvor lenge dere har vært sammen?

 

Dersom dere er veldig unge eller ikke har vært sammen så lenge, er det nok lurt å legge planene på is, og la han/forholdet "modnes" litt. Er ikke noe lurt med forhastede beslutninger, da kan det gå ille med forholdet...

 

Lykke til videre uansett )

[kirsty*2barnsmamma]

Min mann var heller ikke klar, ga han argumentene om at det tar tid (og det tar det jo) men han var ikke klar. Etter 4 år så v ar han plutselig klar :-) Jeg maste ikke heller, tok opp temaet nå og da, men med masse tid imellom. Viktig at han ikke føler seg presset. Lykke til da :-)

[Anonym bruker]

Selvsagt skal du få vite hvor gammel jeg er! Jeg blir 25 i år, han 27... vi har vært sammen i litt over fire år, begge har fast jobb og ferdig med utdannelsene. Vi har også kjøpt leilighet, en 4 - roms på ca 100 kvadrat.

 

Hans søsken har begge to barn hver, men de er noen år eldre enn ham også.

Føler det snart hadde vært ok å ta et steg videre... likevel, jeg vil ikke presse ham på noen som helst måte. Jeg ønsker meg derimot ett/to barn før jeg er 30, vet jo at når en runder 30 så kan det bli vanskeligere å få det til å klaffe!

 

Jeg har gått på p pillen sammenhengende i 7-8 år også, og har lyst til at hormonene skal være ute av kroppen før en begynner med prøving..

 

Ikke lett dette, men nå har jeg lagt temaet på is.. så får jeg håpe han tar det opp ved en senere anledning..

[Anonym bruker]

*Dytt*

[kirsty*2barnsmamma]

Med meg så sa jeg bare at nå slutter jeg på pillen, har hørt man skal ta en pause når man har gått på det så lenge som jeg. Jeg er klar for barn, men hvis du ikke er det så bør du bruke kondom. Det viste seg at han var klar for barn, og ikke ville bruke kondom hehe :-)

[Skilpadden]

jeg maste mye på min samboer om å få nr 2. Han syntes at jeg maste for mye og han følte at han ikke hadde noe han skulle ha sagt.

Jeg sluttet å snakke om det, og etter bare en uke kom han og sa at det hadde vært koselig med en til!

 

Håper dere snart blir enige. Slitsomt å virkelig ønske seg barn når ikke den andre vil.

 

[Anonym bruker]

Flere som har innspill?

[Anonym bruker]

Min mann var ikke klar for barn i det hele tatt, men jeg måtte slutte på pillene av med. grunner. Han fikk klar beskjed om at det nå var hans ansvar å passe på, noe han ikke gjorde/gjør. Hehe.. Han ville ikke "prøve" men syntes heller ikke det var noen krise om noe skjedde.

 

Nå har jeg fått påvist PCOS, og han har (endelig) bestemt seg for at han nå vil prøve ordentlig.

Men det måtte altså noe mer drastisk til enn mitt lille ønske for at han ble ordenltig med. Mulig det kan være fordi tre av vennene hans også snart blir fedre, men tror hovedsakleig det gikk opp for han at ting kan ta evigheter nå.. Og når han skjønte at vi muligens måtte prøve i årevis syntes han det var bedre å komme raskt igang.

 

Lykke til!

[luba]

Hei igjen!

 

Siden dere er såpass voksne, har vært sammen i så mange år, og har etablert dere skjønner jeg godt du tenker i baby-baner! Det er liksom et steg videre, man merker når det begynner å bli "på tide" liksom... Det kan nok hende han skifter mening dersom du lar være å snakke så mye om det, men du kan jo ta det opp igjen innimellom da (ikke la det gå et helt år mener jeg!). Og som noen over her sier; du kan slutte med pillene og si at dersom han ikke er klar for barn enda så får han stå for prevensjonen. Det er ikke noe galt i det; som du selv sier så vil du ha disse hormonene ut av kroppen før dere begynner prøvinga, og det KAN ta lang tid!

 

Skjønner deg som sagt veldig godt; er selv 24 og forloveden min er 28, vi har vært sammen i over 5 år, og selv om vi fortsatt er studenter og leier leilighet så merker jeg at det begynner å bli på tide med et steg videre nå! Vi har tenkt å prøve seriøst fra september/oktober da, i håp om å akkurat bli ferdige med bachelor-gradene våre før det blir baby i hus:o) Vi har ikke brukt prevensjon på et år nå (brukte p-sprøyte så henger nok fortsatt igjen noen hormoner derfra, selv om jeg slutta med denne for 1 1/2 år siden!), så skjer det tidligere enn planlagt så skjer det:o) Tok litt tid før forloveden min følte seg klar også, han syns nok jeg var litt vel ivrig rundt temaet en stund, men innimellom nå så kommer han så søtt med små ymt om "planen" vår og hvor koselig det blir og slik.

 

Du kan jo forresten spørre han forsiktig om når sånn ca dere kan begynne å tenke baby da, selv om han ikke er helt klar nå kan det jo hende han ser det kan skje snart - iallefall om dere planlegger det i god tid liksom? Må jo tenke litt på deg og dine ønsker også, - og på kroppen din!

 

Og bare så det er sagt; selv om du utsetter prøving og ymting om baby en stund kan du bare holde deg på disse sidene! Det gjør jeg, har vært her siden april i fjor (hadde tenkt å begynne prøvinga høsten 2005, men utsatte et år)!!

[-Mariposa-]

Samboeren min er heller ikke klar for barn. Han er litt yngre enn meg, og vil ha økonomi og sånn på plass først. Veldig fornuftig og jeg er jo enig, jeg bare føler at ting tar sånn tid noen ganger. Men det går jo framover. Han er ferdig med studiene og er i jobb (men ikke noe fast). Jeg holder på med en utdannelse og han sa i høst at jeg kunne spørre igjen om to år. Jeg hinter jo litt innimellom, men vet at hvis jeg presser så blir det helt stopp i framgangen. Så man må jo bare være tålmodig. Jeg har sagt jeg vil ha barn før jeg er 30 (er 26 nå) og det skjønner han.

 

Lykke til. Kanskje vi sees her inne om noen år:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar, særlig til deg Luba! Jeg kommer til å fortsette å være her, det er så koselig her inne. Har lært veldig mye, og i går (takket være en reklame her inne) så jeg "I mors mage" på TV 2, mens samboeren satt i sofaen ved siden av med lap-topen på fanget og så film... Han fikk med seg hva jeg så på, og så innimellom han også!

 

Igjen vil jeg bare si takk til dere alle for kjempefine svar!

 

Ha en fantastisk dag videre, nyt solen og lykke til med prøving for dere som er på det stadiet!

[Gjest]

Hei hei

 

Fikk et lite tips en gang når jeg slet med det samme. Jeg skulle ikke mase om det at nå må vi også få barn snart osv. Jeg skulle heller prøve å få ham til å tenke på ting rundt det å få barn sammen positive opplevelser.

 

Jeg brukte å si " jeg gleder meg sånn til vi en gang får barn og kan begynne å snakke om navn, finne seng etc"

 

Det tok litt tid men for en mnd siden var han "klar" Jeg mener nå også det at en mann blir ikke "klar" for å få barn før det faktisk skjer.

 

Men dette er det jo delte meninger om

 

Ønsker deg Lykke til