Gå til innhold

Forhold og overvekt


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Er ikke i samme situasjon som deg, men må spørre: Hvorfor? Av helsemessige årsaker eller utseendemessig? Skal vel ærlig innrømme at mannen min syns det hadde vært gunstig om jeg slanka meg av helsemessige årsaker (har ingen plager, men kan jo få) Men om det er av utseendemessige årsaker er det vel litt smålig, er han virkelig glad i deg da? Var du slank da dere ble sammen og har lagt på deg enormt pga sofasitting og overspising???

Ja, jeg var slank når jeg møtte mannen min. Kommer fra en tjukk familie og har lett for å legge på meg. Er en trøstespiser. Mannen min kommer fra en ekstremt tynn familie. Ingen god kombinasjon det. Har vært slank helt til for ca 5 år siden. Da fikk jeg en skade som har gjort at jeg har blitt vekdig stillesittendet. Lagt på meg 35 kg.

Blir bare så frustrert over liten forståelse på hjemmebane. Har inntrykk av at det er det utseendemessige ja, helsa er fin.

Mannen min elsker meg som jeg er:o) jeg var tykk når jeg møtte han, men hadde jeg vært tynn når jeg møtte han og lagt på meg etterpå hadde han vært like glad i meg alikevel...

Mannen vil vel gjerne at jeg skal gå ned noen kg, men det har null med utseende å gjøre.. Er jo ikke helsemessig bra å være så overvektig.. og av den grunn kunne både han og jeg tenke oss at jeg gikk ned.. Han kunne også tenke seg å gå ned litt selv da...

Mannen min liker heller ikke at jeg er tykk. Han sier det er av helsemessige årsaker, men han sa en gang at han ikke hadde like mye lyst på meg nå som før.

Jeg var normalvektig da vi møttes men fikk en sykdom som er veldig smertefull og som gjorde at jeg sluttet helt å trene og la på meg mye(35 kg).

Jeg vil gjerne gå ned i vekt nå som jeg har kontroll over sykdommen og går fast på medisin men jeg mister litt motet over at det er så langt å komme tilbake der jeg var

jeg var forholdsvis normal da jeg møtte mannen min, etter en skikkelig crash diett hvor jeg spiste et rundstykke for dagen man-fredag og i helgen litt mer.

Så jeg la på meg igjen kjappt og ble egentlig skikkelig stor til slutt (170 cm 99 kilo og alt på pupper, mage og fjes)

Men han hadde ingen problemer med det, aldri noen kommentarer fra ham (heldigvis, som trøstespiser hadde det ført til mer spising)

 

Nå veier jeg 74 og jeg føler meg bedre selv. Han sier ikke noe om utseende/vekten min, han elsker meg for den jeg er....

Annonse

Nei...du er ikke alene om å være i et sånt forhold. Mange menn er alt for fiksert på kg, det må de jo bli, ettersom reklamen nå tilsier at vi skal veie 45 kg og være 1,80 høye. De blir påvirket like mye som oss damer.

Men, det betyr ikke at du skal akseptere det. Jeg har vært i et forhold i 6 år, med en mann som møtte meg da jeg var 126 kg. Han godtok meg da...men har blitt mer og mer fiksert på at jeg skal slanke meg. Jeg har slanket meg....og gått opp igjen. Det psykiske presset får meg ikke til å klare det, jeg har ikke vært lykkelig med han de siste 2 årene, og når jeg i vinter fant ut at han har vært utro i tillegg så ble han kastet på døra. Vi har i tillegg prøvd å bli gravide i nesten 3 år. Det var kun min feil, i følge han, at vi ikke ble det, pga min vekt.....Men nå har jeg møtt verdens nydeligste mann som er gal etter meg og elsker hvert gram på meg (t.o.m. magen min...haha) og vi hadde sex første gang 16 april....og hva skjedde, jo da jeg ble gravid. Er nå verdens lykkeligste dame, som aldri har spist sunnere og aldri hatt det bedre med en som aksepterer meg, har allerede gått ned noen kg. Så man skal aldri akseptere at noen er flau eller behandler deg dårlig pga vekten din. Vi fortjener like mye love som tynne, og vi er om ikke enda mer sårbare for kjærlighet. Lykke er veien til slanking. Håper alt går bra for deg, og revurder forholdet du er i :-)

 

Stor klem fra overvektig og lykkelig med barn i magen.

Jeg er også heldigvis i et forhold hvor forloveden min elsker runde meg :)

Han støtter meg veldig hvis jeg får slanke-dilla,-som atkins f. ex... Men forrige gang ga jeg ham beskjed om å snik-spise snop selv,-for han ble så tynn stakkars :) Og han tenker ikke to ganger over det når jeg ikke vil slanke meg mer... herlig avslappende.

 

Nesten hver dag ( i snart 6 år) sier han hvor mye han forguder rumpen,magen og lårene mine ( skrullingen ) og han har visst bare mer og mer lyst på meg for hver dag som går. - Ikke minst forguder han nå en stadig voksende mage og oppfordrer meg til å gå med ettersittende topp hvor jeg kan vise magen i all sin prakt! ( prøver å nevne at da må jeg vise lovehandles`ene på ryggen og,men det bare syns han jeg skal... kremt.)

 

Vet at jeg er veldig heldig som har funnet en sånn mann, har hørt om for mange som kommer sammen med mannfolk som psyker fruen sin ned med vekt-mas,- noe som ofte fører til vektøkning hos henne...

 

-Hvis mannfolket er så misfornøyd med den store damen sin...Kan han ikke da,-istedenfor å mase,- oppfordre til en god tur hver dag ( hvor han er med) og oppfordre til sunn mat ( som han lager? ) . Som oftest vil ikke de navlebeskuende herrer ofre noe selv for å få det som de vil,- bare at fruen skal ofre noe.

 

*knipser sånne menn på nesen* Pføy.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...