Medisinsk abort

[Anonym bruker]

Torsdag var jeg inne og fikk satt de siste pillene.

Jeg fikk utrolige smertet ettervert. og ut ploppet det ja gud vet hva... fosteret + mye levrtet blod... når jeg ble sendt hjem hadde jeg ufattlige smerter. Livmoren trakk seg sammen og det er ikke noe godt. Fortsatte og blø utoverkvelden og det var store mengder.

Fredag morgen våknet jeg opp og følte meg sånn i ganske så god form.. begynte og styre rundt i huset og sånt som jeg pleier, men det skulle jeg aldri ha gjort.. For herregud.. i dag er det lørdag og nå har jeg slitt med sterke menslignede smerter.. blør heldigvis ikke så mye mere, men og gå rundt med mensenvondt i dagevis er et helvete...

er det noen som har tatt denne formen for abort som har opplevd og ha sånne smerter etterpå? er dette normalt? jeg har ikke feber ol og smerten er ikke konstant.. det kjennes ut so en kraftig menssmerte for dere som har det.

Vær så snill og hjelp meg...

[Anonym bruker]

Heia..

 

Jeg hadde en medesinsk abort for ca et halvt år siden.. den var ikke selvvalgt, jeg hadde en ma, og fikk disse horible pillene for å drive ut fosteret.. det skulle være mer skånsomt enn en utskrapning sa min lege..

 

skånsomt my ass!!! jeg fikk pillene.. og lå på sykehuset med enorme smerter i 3 dager jeg.. i konstant morfinrus, som ikke tok smertene, men jeg sovnet vertfall av morfinen..

 

det er de værste dagene i mitt liv.. så sinsvakt vondt at jeg klarer ikke å beskrive det en gang.. og blødde bøttevis.. brukte disse svære sykehusbindene/bleie lignende sak, og byttet sikkert en gang i timen.. de vurderte faktisk å gi meg blod, men slapp heldig vis..

 

smertene avtok litt etter de 3 dagene, så jeg dro hjem, men gikk på sterke smertestillende på resept fra legen i ca en uke etter hjemkomsten, og blødde som en vanlig menstruasjon i omtrent 3 uker..

 

så om en lege noen gang forteller meg at dette er den mest skånsomme metoden for abort senere så blir jeg nesten nødt til å smekke til han/henne..

 

håper du føler deg bedre snart, og blir det for ille, og ingen smertestillende fungerer då får du ta kontakt med legen din.. er ikke meningen at man skal gå rundt med slike smerter, selv om det er "normalt"..

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er eller om du har hatt barn før.

 

Om du er yngre og ikke har fått barn tidligerer så er det "nytt" for kroppen din det som skjer nå. Derfor er det i enkelte tilfeller at de setter "mykningspiller" kvelden før bla.

 

Om kroppen din har vært gjennom en fødsel tidligere så har livmorhals, munn oa. vært med på å "drive ut" og "lukke seg" og gjør det nok noe smidigere.

 

Smertene du kjenner er jo dette, først at det vier seg ut for å "slippe" så at den trekker seg sammen igjen.

 

Blødningene kan etter som jeg har lest fra flere variere fra lite til mye, fra noen dager til ganske mange. Det er nok individuellt.

 

Men en del smerter etterpå er nok "godtatt", og det er "bare" tre dager ennå, så du får ta en smertestillende i ny og ne.

 

Som jeg kan lese du er obs på så vær var på feber og uvelhet utover nå. Bytt bind ofte, ikke vask deg innvendig før du er helt blødn. fri og for å hjelpe kroppen å komme seg fortere så kan du jo spandere litt mere soffasitting noen dager fremover.

 

Mvh.

[Anonym bruker]

Hei.. det var meg som strartet denne tråden.

 

i morgen er det en uke siden jeg var inne på sykehuset og satte de siste pillene som fikk den lille til og dette ut av meg.

Det var utrolig smertefult de første dagene til tross for at jeg på en måte hadde innbildt meg at det kom til og gå mye lettere etter 3 fødsler hvor den siste tok plass for knappe 7 mnd siden.

Men smertene er nå helt borte og de har de vært i noen dager nå. Utrolig deilig og slippe og putte i seg alle de tablettene for og ikke snakke om det og bare være smertefri.. trodde ikke det kom til g skje noen gang da det sto på.. men det er vel ganske så typisk.

Blødningene mine har vel også på en måte dabbet litt av... ivertfall sånn innimellom. føler at det øker på av og til?! noen som har hatt det sånn??

Går hele tden rundt og tenker på om det jeg føler i kroppen er normalt eller om jeg må ta kontakt med lege... men for og oppsummere så føler jeg meg i god form. Ingen smerte og ingen feber og det var liksom de tingene jeg skulle passe på sa legen. Blødningene vill jeg kalle førstedagsmens aktige ( for meg vill det bety en viss fare for at det kan renne gjennom om dere skjønner) men noen dager er det mye mindre. i dag når jeg våknet trodde jeg jammen med at det hadde stoppet helt opp. men men.. det er vel det samme som og tro på påskeharen

Om det er noen som har hatt noen erfaring med denne metoden på godt og vondt så skriv noen ord.

Det jeg er mest redd for nå er at jeg alikevel ender opp på opprasjonsbordet... for det er min store frykt.

 

klem fra meg