noen ganger synest jeg de som savner et "konkret barn" er heldig.

[eifos-på tjukka-]

takk bula, det var som jeg skulle sagt det selv, og jeg har mang en gang irritert meg over innlegg her inne, og fått utløp for et innlegg 1 gang for ikke lenge siden. Det gjorde faktisk godt, men jeg foreslår at dere leser boka "eggløsning" Den var så bra, akkurat som jeg skulle ha skrivi den selv. Den beskriver de 4 fasene i sorgprosessen, og hvordan en kvinne i amsterdam opplever følelser og tanker rundt det å faktisk være barnløs. Jeg kjente meg sånn igjen... Det er vanskelig å være glad på andres vegne, da man sliter som værst selv. Ønsker deg/dere alt godt, og det var veldig modig gjort å skrive et slikt innlegg, selv om det kanskje provoserer noen. Det er mange ting jeg kunne ha delt her, men jeg tørr ikke, fordi folk er så hårsåre, inkl meg selv til tider. Lykke til alle sammen!

[Alabana]

Alle følelser er subjektive. Selvfølgelig, og man har rett til å føle hva man vil. Men en død er ikke subjektiv. En død angår et annet menneske. Hvorfor misunner du min datters død? For å få sympati.

Jeg kan ikke annet enn å bli kvalm av det du skriver. Og du tar det ikke til etterretning en gang. Når du ikke forstår at du sårer andre med det du skriver, hvordan kan du, som du skriver i hovedinnlegget, lettere forstå andre?!

Dette handler ikke bare om følelser, det handler om at barn som levde nå er døde. Og det misunner du.

[ano`num *17.03.10*]

Det er jeg som har skrevet innlegget, og nå setter jeg strek!

Det jeg startet med, og det dette utartet seg til er to forskjellige ting!

 

Mange her inne har trekt beslutninger lengre en det jeg skrev. Hvertfall det jeg mente bak mine ord!

Takk til dere som har forstått det, og ikke dratt egne beslutninger ut av mine ord og lagt de i min munn. Mulig jeg har tråkket noen på tærne, men jeg har ikke behov for å si unnskyld til noen.

 

Mine ord har aldri vært at jeg ønsker noen død, men at det er en sorg andre greier å sette seg inn i. Var den sammenligningen jeg brukte.

Det eneste jeg kan beklage er at jeg ikke trakk "sammenligninger" mellom vår sorg og sorgen rundt skillsmisser. Det er bare det at skilsmisser er så vanlig nå, at alle har et forhold til det, og skjønner hvertfall litt. Slik er det ikke med oss barnløse.

Vår sorg er fortsatt tabu. Noe en skal takle alene på kammerset.

 

Når et par går fra hverandre står det litt hjelp tilgjengelig. Særlig når der er barn i bildet.

 

Håper det er slutt på denne diskusjonen nå. Det er ikke noe gøy for meg når mine ord blir laget til noe annet enn hva det var!

Det er mange følelser ute å går i denne prossesen her. Men dette var mine. Jeg kunne fortalt hva bakgrunnen var til de, hvorfor jeg savnet at hjelpen til det psykiske burde stå klart sammen med hjelpe til det fysiske.

Det er jo det dette handler om!

Legene ordner det fysiske, men hva med det psykiske??

Alle de gangene medmennesker kommer med uttalelser som ikke passer, eller når folk vet vi sliter og bare må kommentere det på en dårlig dag.

Hadde det vært et dødsfall -eller noe annet som folk vet at gjør vondt langt inn i hjertet (bare for å ha lagt det til) hadde folk passet munnen sin. Jeg ønsker ikke at noens barn skal dø for at de skal skjønne oss. Det hadde jeg heller ikke oppnådd med et evt innfridd ønske av den type!

 

Fortsetter dette i negativt retning, kommer jeg til å be om å få hele innlegget slettet. Mine følelser på en dårlig dag, skal ikke kunne få ødlegge samholdet her inne!

Vi trenger hverandre -i gode og vonde dager.

 

Takk for oppmerksomheten til deg som orket å lese hele -ikke bare la inn nok et sint innlegg på halveien.