Litt forvirret...

[Anonym bruker]

Hei alle gravide,

 

Jeg er 27 år, gravid og venter barn i månedskiftet nov/des 06. Fant ut av dette før påske og har min første legetime på Ahus neste uke.

 

Jeg er gift med en fantastisk mann som gleder seg masse, vi har enebolig, stasjonsvogn og hund. Men selv om alt er tilrettelagt for at dette barnet skal få et godt utgangspunkt, er jeg veldig usikker og forvirret angående dette svangerskapet.

 

Sitter i en meget god jobb som jeg trives 100 % i og vegrer meg for å oppgi dette og all frihet jeg nå har. Synes det er så skummelt å måtte gi fra seg frihet og heller ta på seg dette enorme ansvaret. Har hatt masse med barn å gjøre gjennom livet og har et godt lag med barn. Mange av våre venner er lykkelige foreldre.

 

Er derfor litt skuffet over reaksjonen min på dette svangerskapet - trodde jeg skulle bli kjempehappy fra dag 1. og bare gå å glede meg. Det er det inntrykket man har av de fleste som blir gravide og er i min situasjon.

 

Er til og med så selvsentrert at jeg er redd for å bli feit andre steder enn på magen...har du hørt?!

Merker at jeg også er litt redd for fødselen og alt det skumle som er forbundet med dette.

 

Vi har i tillegg prøvd å få barn tidligere uten suksess, men nå som vi egentlig ikke prøvde, ble det plutselig bolle i ovnen.

 

Er det noen andre som følte det slik i 1. trimester? Har liksom litt dårlig samvittighet pga dette. Jeg håper inderlig på at gleden vokser ettersom magen vokser og kanskje det hjelper når man har tatt UL?

[Maddi]

Hei du!

 

Jeg tror nok det er helt vanlig å få litt "hetta" i starten. Det er jo en utrolig stor sak! Jeg har gledet meg veldig til å bli gravid selv,men når jeg så testresultatet ble jeg litt redd. Det gikk over etter en stund... eller det vil si, det ramler på meg litt nå og da,men stort sett er jeg bare kjempe lykkelig

Du mister da vel ikke jobben din selv om du må ha litt permisjon??

Og hvis dere ønsker/har mulighet så kan jo du og mannen din dele på permisjonen. Da kan du gå ut i jobb tidligere...

Hva slags frihet har du nå som barnet kommer til å "ødelegge" for?

Prøv å se på mulighetene i stedet for begrensningene. Du kan fortsatt reise...du må bare ha en ekstra koffert...

Det er mye man kan legge til rette for... Jeg sier ikke at alt er enkelt og lettvint,men det går

Håper du føler deg bedre etter hvert.

 

Masse lykke til!

Klem fra meg

[Gjest]

Så tidlig i sv.skapet kan det nok komme mange slike tanker, ja. Husk at kroppen er full av hormoner. Det er klart at å få barn legger en del "hinder" de første årene etter at de(t) er kommet til verden, men det skaper også mange nye måter å oppleve livet og livskvalitet på. Når det gjelder det at du er redd kroppen skal forandre seg, at du skal bli "feit" andre steder osv., må du huske at det kun er midlertidig. Mange får tilbake kroppen sin i like god, kanskje bedre stand enn den var i tidligere. Husk bare å leve sunt, trening i sv.skapet er bare bra i moderate mengder, men det viktigste er nok å spise riktig. Ikke spise SOM 2, men for 2. Dvs at du spiser nok for deg, babyen får da nok næring. Gleden over å være gravid kommer den, men det tar jo litt tid før det virkelig "går opp" for en. Å høre de første hjerteslagene og se babyen på UL forandrer nok mye for deg!;-) Kos deg, og nyt friheten du har før babyen kommer.