Er det noen andre her som jobber deltid?

[Anonym bruker]

Hvilke holdninger møter dere? Er det vanlig å jobbe litt redusert når man har små barn der dere jobber?

 

Her jeg jobber er det bare meg som jobber redusert (har 80 %). Ingen i mitt miljø ser på dette som en mulighet, det er liksom normen at man kommer tilbake 100 % etter permisjonen. De jeg har snakket med om dette her på jobben eller blant venner med liknende jobber, sier at de ikke "kan" jobbe mindre fordi da ville de bare vært nødt til å jobbe like mye på kortere tid (hvilket er tull - for meg har dette aldri vært noe problem, jeg har hatt like interessante saker som de andre, bare færre saker). Eller de sier at de ikke vil venne seg til å jobbe så lite, for da kommer de aldri til å klare å gå opp i full stilling igjen. Enkelte har antydet at damer bør jobbe full tid av hensyn til likestillingen. (Er de redde for at hvis de jobbet mindre, ville de kommet til å vaske gulv litt mer enn mannen sin?) Jeg synes det er litt trist å møte bare slike holdninger, det er sjelden noen som sier noe positivt om det.

 

 

[blond]

Forventningene til deltidsjobb varierer mye ut fra mijløet på arbeidsplassen. Jeg har opplevd både en forventning om at jeg skulle jobbe overtid og en forventning om at mannen min mer eller mindre skulle forsørge meg og at stillingsprosenten var mer ut fra hva jeg ville enn ut fra økonomiske hensyn. Det er jo gjerne en kombinasjon som gjør valget.

 

Synes argumentet om at det vil være vanskelig å komme tilbake i full stilling etter en periode med redusert jobbing virker rart. Har ikke disse damene vært hjemme i permisjon og så kommet tilbake til jobb? Da har de jo klart det.

 

I blant tror jeg at dette handler mye om forventninger en har til seg selv og hvilke forventninger en adapterer fra andre. Noen ganger kan det være vanskelig å skille seg ut fra mengden. Tror også at noen er redde for å ikke være gode nok og derfor heller vil ha barnet sitt i barnehagen i stede for å være hjemme selv.

[Anonym bruker]

Jeg jobber også 80 og synes det er helt gull!

Har ikke møtt noen som rynker på nesen av det, bare de som synes det høres bra ut.. eller, det er noen som har spurt om de på jobben synes det er geit, men da sier jeg ja, for det tror jeg. Har absolutt ikke fått mindre interessante oppgaver av den grunn!

 

Men, jeg har da tenkt tanken om at det blir kjipt å jobbe full tid igjen.. men så kommer jeg på at jeg vil jo ha flere barn, så det går jo forhåpentligvis ikke lang tid før jeg får permisjon igjen ;-)

 

Likestilling - det skyldes nok bl.a. hensynet til statistikk og innvirkningen denne har på arbeidsgivere, f.eks i en ansettelsessituasjon. Det er nok ikke til å komme bort fra at kvinner i rette alderen vil havne bak andre med samme kvalifikasjoner så lenge det ikke er mer vanlig at menn tar en like stor/lang permisjon som oss..Desverre!

 

Til slutt vil jeg bare nevne at jeg har en mann som skjønner at det å ha ansvaret for en 1åring en hel dag ikke nødvendigvis samsvarer med å vaske gulv ;-)

[Anonym bruker]

Jeg jobber 50% natt. Nyter å ha mye tid med sønnen min! Tar heller litt ekstravakter innimellom. Tiden går så fort, kunne ikke falt meg inn å jobbe fullt med småbarn. Men dømmer ikke dem som gjør det.

[annie-77]

Veldig vanlig her vi bor å jobbe deltid. Helt akseptert blant mødre, men kanskje ikke på alle arbeidsplasser?

[lamor]

Jeg jobber 50 % og synest det er helt genialt, da får jeg mye tid til gutten min og meg selv, vi finner på mye sammen og han er med når mamma dyrker sine hobbyer. dvs ridning og hundene=)=)

Han er veldig involvert med dyrene og hjelper til å gi dem mat og gjøre hus arbeid han er 22 mnd og digger å støvsuge=)=)=) Svigers klager for at han ikke vil leke så mye med leker, men han synest praktisk husarbeid som vi gjør sammen er kjekkere en å leke med lekene sine.

 

Jeg jobber foresten 1 dag den ene uka og 3 dager neste, det er helt perfekt for oss. Han er da i barnehagen to dager i uka og den siste dagen med pappaen, jeg jobber 10 timers dag for å få mest mulig hele fri dager sammen =)=)

[Anonym bruker]

Hei, blond.

 

Det var et fint svar. Ja, det er vanskelig å skille seg ut fra mengden. Kanskje er det derfor ingen av mine kolleger (både kvinner og menn, egentlig), ikke kan tenke seg å kutte ned på jobbingen, kanskje er det et ønske om å være veldig gode arbeidstakere, ikke skuffe sjefen, og sikkert mange, mange andre grunner.

 

Jeg er derfor den eneste som skiller meg ut her som jeg jobber. Mange later til å være veldig overrasket over at jeg velger å ha det sånn.. Og lurer stadig på når jeg skal tilbake i full jobb. Som om 80 % er så veldig lite - synes det er travelt nok, jeg, med to små og 80 % jobb. Har venninner som har barn og full jobb og studerer ved siden av. Skjønner ikke hvordan de får det til. Nesten alle jeg kjenner jobber ofte hjemmefra på kvelden når barna har lagt seg. Det har jeg aldri greid.Nå høres det ut som jeg har en skikkelig prestisjejobb, det har jeg ikke. Jobber som saksbehandler i det offentlige.

 

Hilsen HI