Endelig kom det en prins!! Min historie om fødselen, litt lang, da;)

[nilk+c,")]

Lørdag 6 mai klokka 0105 kom han, Eskil, vår skjønne gutt! Pga litt høyt blodtrykk og litt lite fostervann ble fødselen satt i gang. Det var ikke modent i det hele tatt der nede, så de måtte starte fra bunnen av. Begynte med et foley-kateter på torsdag formiddag. Dette førte til små rier som kom en sjelden gang det neste døgnet.Disse kjentes bare ut som vanlige kynnere i grunnen, så jeg hadde ikke store forhåpningene da de skulle sjekke etter et døgn. Men jaggu var det såpass modent da at de kunne fjerne kateteret. Da gikk ting rimelig kjapt, kan man si! De satte inn to tabletter som skulle få fortgang på sakene, og det hadde god virkning. Klokka 1930 fredag kveld ble to nye tabletter satt inn og da startet moroa på alvor.Inntil nå hadde riene vært overkommelige og kortere enn pausene. Men omtrent rett etter de to siste tablettene kom de tettere og tettere. Samboeren min tok tiden hele veien og det var nå 6 minutter imellom en god stund fremover. Plutselig i ni-halvti-tida ble riene lengre enn pausene og jeg lå konstant og pusta; inn med nesen, ut med munnen (kjempeviktig forresten!!) og brøyt håndbak med sambo (måtte jo ha noe å holde i!). Litt over ti trakk sambo i snora så vi kom oss ut fra det observasjonsrommet vi lå på. Da fikk vi komme på et bad, og jeg stod i dusjen ei stund. Spylte magen med vann i pausene og sto og stanga i veggen da jeg hadde rier. Dette var midt i vaktskifte på sykehuset, så jeg måtte virkelig ta meg sammen for ikke å ta livet av den jordmora som kom på vakt midt i en ri... Klokka elleve gikk vi inn på en fødestue, og jeg stod i en prekestol og tviholdt i samboeren min. Da beina ikke virket mer og jeg bare ville sove la jeg meg i ei seng og sovnet faktisk i tre og et halvt minutt. Etterpå gikk ting så fort og jeg hadde verdens største "utavdæsjælopplevelse" kan man si. Fra 5 til 10 cm åpning gikk det litt for fort i svingene, men den lille duppen min førte til pressrier i en fei.Prøvde å ikke presse, men kroppen tok fullstendig kontroll. Og etter et kvarter med pressrier kom han ut!! Han gråt og vi gråt og alt ble plutselig bra igjen. Etter ørten sting og litt hvile fikk jeg servert mat på senga. Artig med flagg på bordet som jordmora trillet inn. Sambo ringte rundt til familiene våre og jeg er sikker på at vi så like forvirra ut som vi følte oss. Ble ikke mye søvn den første natta, gitt. Eskil veide 3360 gram og var 51 cm lang.

 

Dette betyr at jeg ikke hører til på 3.trimester mer, så jeg takker for meg Lykke til videre ale sammen!!

[3 skatter ute:)]

GRATULERER:)

[Gjest]

Åååh, gratulere så mye!! Elsker fødselshistorier jeg.. *snufs* )

[slexie]

Gratulerer så mye med gutten!!

[Gjest]

Gratulerer med gutten og lykke til videre! Det er nå det herlige arbeidet begynner;)

 

Klem!

[snart mamma til to :)]

MASSE MASSE GRATULERER. Jeg sitter med tårer i øynene og er helt fasinert. Lykke til videre og ta godt vare på det lille nurket ditt

[Hilde-29har nå 2søte små]

Å feller en tåre nå ja:)

gratulere så mye med lille Eskil:)kos dere masse og lykke til videre:D

[Gjest]

Gratulerer så mye med Eskil!!!!