2 eller 3? Fordeler og ulemper. Ønsker mange svar:)

[Anonym bruker]

Vi har to herlige gutter, en på 3 år og en på 9 uker. Jeg må bare "legge meg flat" og innrømme at jeg sterkt ønsker meg ei jente, dette etter ønsket om at barnet skal være friskt, ingenting er viktigere enn det! Derfor er jeg ganske lysten på å prøve på et tredje barn om få år (er 27 år nå). Egentlig synes jeg to er nok i et slikt samfunn vi lever i, og sambo er så enig.

Er veldig redd for hvordan jeg vil takle det dersom det skulle vise seg å bli en gutt til, og ikke misforstå, jeg elsker unger, jeg vil alltid elske alle ungene mine over alt på jord uansett kjønn. Selvfølgelig! Men hadde jeg visst at det ble en jente neste gang, tror jeg at jeg ville slått til.

Ønsker synspunkter på dette. Samt ønsker å høre hva dere som har flere enn to barn sier om fordeler og ulemper ved å ha to eller tre barn.

Prøver å finne en grunn til at jeg så inderlig ønsker meg ei jente, jeg er ikke glad i rosa og så mye pynt og dall. Men jeg selv hadde ei mor som var psykopat under oppveksten og manipulerte meg og hadde et fast grep om meg hele tiden. Jeg gikk rundt med en konstant sterk angst og redsel for hva neste time ville bringe. Det ble til at jeg fungerte som en mor for henne i stedet for motsatt. Jeg har et sterkt ønske om å, i tillegg til mine sønner, få gi ei datter det morsforholdet som jeg gikk glipp av.

[Nuss Nuss]

Du synes sikkert jeg er en dust nå men en ting er sikkert! Du får det ikke noe bedre med deg selv selv om du får ei lita jente å blir en super mor for henne! Hun løser ingenting av de problemene du sitter inne med så hvis det er den største grunnen(det er det jo bare du som vet) så gjør du et stort feilsteg. Uansett hva du og samboer bestemmer dere for så tror jeg det er like mange fordeler som ulemper. Ønsker dere lykke til og hvis du venter noen år så ser du da på om du ønsker flere barn da. Ønsker du da flere barn så spiller ikke kjønnet noen rolle. Min mor ønsket seg så inderlig en gutt men fikk 3 jenter, hun ga seg da siden gutten hennes aldri kom. Så vent en stund å se hva du føler!

[Anonym bruker]

Anbefaler deg boka Motherless Daughters : The Legacy of Loss av Hope Edelman. Er skrevet for og handler om kvinner som ikke har noen mor, men den kan kanskje hjelpe deg også i og med at det var i praksis det du hadde. Er et eget kapittel om det å få barn selv. Gjorde at jeg er svært glad jeg fikk en sønn, tror det er lettere å få et selvstendig forhold til ham og ikke skulle prøve å reparere mitt eget mor-datter forhold med et nytt...

[Anonym bruker]

Jeg forstår problemstillingen din, men har vel egentlig ikke noe praktiske råd å gi...

 

Jeg har en gutt, og sambo sier han vil ha et barn til...så er det stopp.

Jeg har sagt at hvis jeg får jente neste gang er det greit, men blir det gutt vil jeg prøve en gang til.

 

Det høres gjerne tåpelig ut, men jeg vil også understreke at jeg elsker gutten min over alt på jord, og ville ALDRI bytta han mot noen jente i hele verden.

 

Jeg ser ikke noe galt i å ønske seg et barn av et spesielt kjønn, men vi blir alle like glade i barnet selv om det er "feil" kjønn.

 

Som du også sier, det viktigste er først og fremst om det er friskt og sunt.

 

 

[Mamma til tre]

No har eg fått tre barn, fekk ikkje roenpå meg før eg fekk nr 3. Eg har kun ei søster, og har iblandt tenkt tanken "tenk om noko skulle skje ho?" Då hadde eg stått aleine igjen. Derfor ville eg ha minst tre barn sjølv.

 

Er kjempeglad for at eg har det, men det er travelt sidan han ikkje klarer å suge. Eg pumper meg og gir han mm på flaske (sjølv om amminga gjekk fint med dei to eldste). Men når eg kan gi meg med pumpinga, kjem eg sikkert til å berre nyyyte at eg har tre.

Ein ulempe var vel at vi måtte kjøpe ny bil, og det var litt vanskelig å finne ein der det var plass til tre seter i (no skal jo dei store ha pute mykje lenger) - men vi fann ein til slutt

 

Må innrømme at eg ble veldig glad då eg fekk ein gutt, etter å ha fått to jenter tidligare

[Luckyme og vennen]

Hei, forstår veldig godt ønsket ditt om å få en datter. Jeg tror ikke dette nødvendigvis har noe å gjøre med forholdet til din egen mor! Jeg tror at mange kvinner rett og slett synes det er litt spesielt å få en jente (på samme måte som at noen menn ønsker seg gutter). Det har vel noe å gjøre med at jenter snakker det samme "språket". Selv håper jeg at jeg og datteren min vil få et godt forhold i framtiden, at jeg kan dele mine "jenteerfaringer" med henne.. Merker at det spiller liten rolle hvilket kjønn jeg kommer til å få neste gang.. spiller ingen rolle om jeg får tre jenter, men hadde jeg hatt tre gutter ville nok savnet etter en jente blitt stort.. Høres kanskje teit ut, men sånn føler JEG det faktisk.

[Anonym bruker]

Det er ikke sikkert ønske om ei datter har noe med oppveksten din å gjøre. Jeg hadde lyst på ei datter jeg, men hadde det blitt en gutt til så hadde jeg blitt like glad i han.

 

En ting er i alle fall sikkert; en angrer aldri på de barna en får (heller de en ikke får).

[Anonym bruker]

Jeg fikk to gutter først før jenta kom nå.

Da jeg venta nr 2 ønsket jeg at det skulle bli en jente. Jeg innbilte meg at det svangerskapet var annerledes som "tegn" på at det var en jente der inne. Men da jeg hadde født og jeg så den litt blåe bylten som lå der var det helt naturlig og den største selvfølge at det var en gutt. Altså, i det øyeblikket han kom ut forelsket jeg meg totalt og fullstendig i ham. Jeg har ikke et øyeblikk siden følt skuffelse eller sorg over at det ikke ble en jente.

 

Da vi bestemte oss for å få et tredje barn var det ikke fordi vi ønsket jente mer enn gutt. Vi ville ha et barn til, kjønn var ubetydelig.

Men at det ble en jente er utrolig koslig, og jeg koser meg vilt med kjoler og rosa blonder. Men jeg hadde blitt like glad om det hadde blitt gutt denne gang også.

 

Så var det fordeler og ulemper i den grad at vi har merket så mye til dem enda...

Ulemper

* Bil: det er trangt med tre stykk baki. En 7-seter står på ønskelista

* Barnevakt: kan være vanskelig å finne noen som orker å ta alle tre på en gang

 

Fordeler

* Det var større overgang å gå fra 1 til 2 barn enn å gå fra 2 til 3

* De vil få mye glede av hverandre

* Man kan kjøpe en 3-pakning med kinder-egg og slippe krangling om hvem som skal ha det siste....

* man får flere sykedager (15 hver når man har 3 barn)

 

Jeg syns det er helt fantastisk å ha tre barn og koser meg enormt mye med dem. Og uansett kjønn, de er alle ulike personligheter og jeg har ikke eksakt det samme forholdet til noen av dem.

[Anonym bruker]

En bør ønske seg barn nr. 3 fordi MAN VIL HA ET BARN TIL, ikke pga. du vil ha jente.

Er du klar for 3 gutter i huset, bør du bli gravid igjen, skremmer den tanken det, bør du la være..... (du er jo ike garantert jente vet du... og statistikker viser at har en 2 gutter fra før er sansynligheten stor for å få gutt nr.3)