Hjelp!! Hvordan "oppdra" en 1 åring? (samme som "barneoppdragelse")

[Solstråle*]

Hadde en situasjon her i sted som gjør at jeg blir både lei meg og fortvilet.

 

Problemet er at en sint mamma er en utrolig morsom mamma! Jo mer bestemt jeg snakker til han, jo mer ler han. Blir jeg skikkelig sint, ja, da skrattler han.

I sted da vi skulle skifte bleie og han begynner å tulle seg skikkelig. Han vet jo at han må ligge i ro til vi er ferdig. Det har han godtatt, men i sted var han altså ikke interessert i det. Jeg prøvde å vise med ansiktsuttrykk og kropps språk at "nå er det nok" samtiding som jeg sa det med sint stemme. Men han bare ler og fortsetter, uansett hva jeg sier eller gjør.

Han er jo for liten til å forstå konsekvener. Eller? Hvilke konsekvenser skulle det være? Alt er jo gøy.

Han er verdens enkleste unge å ha med å gjøre, så det er ikke et stort problem. Men det skremmer meg ar han ikke har noe som helst respekt for meg når jeg "kjefter". Han hører ikke etter når jeg sier nei heller.... Bare smiler og og setter opp det "fante blikket"...

Hva gjør jeg??

Noen bøker dere kan anbefale?

 

[Piraka]

Hehe, nå må jeg faktisk le litt. Akkurat sånn er vår ettåring også, men vi synes bare det er moro. Er sånn de er i den alderen. Ordentlige rampunger! Når hun setter opp et skikkelig fanteblikk og løper avgårde når vi skal f.eks kle på henne, så roper vi navnet hennes og løper etter mens vi alle skråler og ler. Hun syns det er kjempemoro og det gjør vi også. Men så har vi visse situasjoner der vi ønsker oss full ro og bleieskiftet er et sånt eksempel.

 

Etterhvert skjønner de at de må ligge stille ved bleieskiftet uansett. Vår erfaring er at det ikke er verdt å bruke masse energi på å bruke bestemt stemme osv. Hold ungen bestemt nede og gi han en leke å fikle med. Og snakk heller med ungen om noe hyggelig eller si ingenting. Til slutt forstår han at det bare er sånn. Men noen ganger vil han nok likevel stritte imot. Og da gjør du det samme. Det går i sånne perioder med alt. I lange perioder ligger vår jente stille ved bleieskiftet og pludrer, så er det dager hun absolutt ikke vil og hylskriker og vrir seg som en makk. Da er det bare å holde kjeft, være så rolig som mulig og få unna bleieskiftet uten mere mas. Neste gang kan det så forløpe helt rolig og pludrende igjen.

 

Vi sier lite "nei" hos oss. Rydder unna alt som er nei-ting og barnesikrer sånn at hun ikke kan klatre osv. Så har vi noen få ting som er nei og de er absolutt nei, f.eks får hun ikke slå søsteren sin. Og da sier vi nei på en så ettertrykkelig måte at hun som regel slutter med en gang. Og slutter hun ikke, så må vi bare ta henne vekk fra situasjonen.

 

Det blir mye lettere etterhvert som de blir eldre og forstår mere, da. Men det er bra å ha noen nei-ting å øve på fram til da. Må bare ikke bli sånn at det blir nei-tingene som gir oppmerksomhet. Viktig å vise begeistring når hun gjør riktige ting også, er vår erfaring. Og det har funket fint med storesøsteren, denne metoden, så vi satser på at det virker denne gangen også

[M&T mamma]

Du har helt rett i at han er for liten for å forstå konsekvenser enda. Det som nok gjør det så aldeles fantastisk morsomt for ham er at han er så liten at han enda bare husker en hendelse av gangen. Han husker at om han ikke ligger stille så lager mamma rare uttrykk i ansiktet. Så tester han det ut - og så finner han ut at det stemte. Kjempegøy! At det så betyr at du blir sinna det er en annen hendelse som ikke huskes når han skal begynne å sprelle.

 

Du kan nok si at han er veldig god på å ta en ting av gangen....

 

Slik som din sønn er de alle sammen i større eller mindre grad. Alt må bare repeteres i det uendelige å tilslutt så går det inn i større eller mindre grad.

[Anonym bruker]

He he... de er så morsomme!! Sønnen din er helt etter normalen, for å si det sånn! Sånn er de hele hurven! Kan jo være slitsomt så klart. Jeg har alltid problemer med å holde meg alvorlig når sønnen min gjør sånn! Han ler så han nesten blir blå hvis jeg snakker bestemt til han og sier "nei" til farlige ting.

[Solstråle*]

He he... Så godt å høre. Var veldig trøtt før i dag! Ser tilbake på det nå og tenker at han er jo bare 1 år og tester grenser og mamma ser morsom og rar ut! Må definitivt ha meg en bok om småbarn! Er veldig førstegangs her ja....