Monimamsen & Gullet - 07.03.08 Skrevet 11. mai 2006 #1 Skrevet 11. mai 2006 Torsdag 4 mai: På sin 2 ukers dag, ble Odin plutselig syk Han ville ikke åpne øynene, ville ikke spise, laget en rar "klagelyd" hele tiden - han var ikke seg selv ... Jeg ble så klart kjempe urolig.. Prøvde å skifte bleie på han, men d hjalp ikke (han pleier å våkne litt da) Ringte mannen min og sa at d var noe rart m Odin... Han kom hjem så fort han kunne, men før d var jeg blitt veldig hysterisk, for Odin ble enda "fjernere" Mannen min ringte A-hus på veien dit, men vi ble "avvist", kunne få time senere på dagen (kl var da rundt 12).. HALLO, sønnen vår er jo syk for helvete, tenkte jeg.. Så da dro vi til fastlegen til mannen min vi da, satt der og ventet i 45 min før vi kom inn til legen, og de 45 min var de lengste i mitt liv... Odin laget fremdeles denne rare "klagelyden", og ville ikke åpne øynene... Jeg ble mer og mer redd.. Så kom vi inn til legen - endelig, da var kl. 13.15... Legen lyttet og lyttet, han lyttet og lyttet, men han måtte "gi " seg, klarte ikke å telle pulsslagene, Odin hadde for høy puls, så han ba oss om å kle på Odin og reise så fort som faen til akuttmottaket på A-hus, så skulle han ringe dit... Jeg spurte: " R d så ille m han?" Fikk til svar: "Dra NÅ" Jeg løp hylende ut til bilen m Odin i armene... Hadde han på fanget hele veien til A-hus, mannen min og jeg gråt hele veien, og jeg sa til Odin: "Ikke gå fra meg nå" Turen til A-hus, som bare tar 5 min fra legen, føltes som 5 timer... Da vi endelig kom fram til akuttmottakelsen, ble vi møtt av to sykepleiere, og legen møtte oss på vei opp til mottagelsen på Barneavdelingen. Der ble han undersøkt, og tatt blodprøver og urinprøve av, de tok røngten av han oxo... Så fikk han "universal" antibiotika, siden de ikke visste hva som feilte han, da var kl. 14.00. Mens de undersøkte han ble han borte for oss flere ganger - snufs... (helt jævelig opplevelse - jeg trodde hans siste time var kommet, da d skjedde) Mannen min satte seg i en krok og gråt der, jeg hang over Odin hele tiden, holdt han i hånden og nusset han på pannen... Jeg gråt og tenkte flere ganger, nå mister jeg gullet mitt D var visst 9 stykker tilsammen inne på rommet der han ble undersøkt... Etter masse stikking i Odins kropp, for å få blodprøver og urinprøver, fikk han litt sukkervann og da antibiotikan begynte å virke, våknet han -tittet rundt seg og viste oss at han var sulten - han hadde ikke spist på mange timer... D var en befriende følelse å se han titte rundt seg, og at han ville ha pupp var enda bedre ) Etter å ha sugd lenge og vel ble vi flyttet til observasjonsrommet/vaktrommet, hvor vi skulle ligger ihvertfall til dagen etter... Masse apperater og ledninger ble koblet til Odins kropp, skulle jo overvåkes nøye. Vi spurte hele tiden hva d var som feilte han, og d eneste de kunne si var at han hadde en stygg infeksjon i kroppen... Han kom visst inn m nesten 200 i puls og 40 i feber... De tok mange blodprøver og urinprøver av han, og hver syns jeg d var like ille... Han gråt jo så sårt... En liten nålpute ble han, stakkars... Ryggmargsprøven var verst... Og den ble misslykka, de fikk ikke nok.. De skulle egentlig prøve etter en time, men kom og sa til meg at de fikk bruke blod og urinprøvene i stedenfor... De ville ikke plage han mer (trenger 40-50 dråper, og fikk kun to dråper..) Fredag 5 mai: Vi ble flyttet på to mannsrom dagen etter, der lå vi alene i 6 dager... På mandag fikk vi endelig svar på prøvene de hadde tatt av han: Odin hadde nyrebekkenbetennelse og blodforgiftning Og jeg fikk vite av hun ene nattevakten at d var ganske kritiskt m Odin da vi kom inn m han... Men vi har ikke fått vite hvor han har fått dette fra da... Han kan ha fått d under fødselen, rett etter fødselen, ja de bare gjetter, for de vet ikke.. Vi vil jo ha svar vi da, men d får vi nok aldri... Etter at de nå viste hva som feilte Odin, så fikk han antibiotika som passer for den type bakterie. Så tok de flere prøver, for å se om den hjalp... Og d gjør den ) For for hver dag som gikk ble han piggere og piggere ) Vi var heldige da, for mens vi lå der, så fikk vi masse besøk av familie og venner ) D var veldig deilig for meg, for dette r d verste jeg noen sinne har opplevd Unner ikke min verste fiende å oppleve dette... Har mine stunder hvor tårene får fritt utløp, men d må jeg bare, trenger å få d ut kjenner jeg... Torsdag 11 mai: Odin og jeg ble på sykehuset en uke vi, kom hjem i dag ) D var kjempe deilig å endelig kunne ta m seg gullet hjem til pappa og storebrødrene hans ) Odin skal gå på antibiotika en stund til, så skal vi tilbake på A-hus og ta nye prøver om 4 uker, så da håper jeg at han r helt frisk... Bare en liten utrenskelse fra meg, måtte bare få d ut.. . Klemz fra oss:
Gjest Skrevet 11. mai 2006 #2 Skrevet 11. mai 2006 Kjære dere for en forfedelig opplevelse.Blir så sint på legene som ikke ville ta dere alvorlig! Godt at han fikk hjelp og at han har kommet seg.Ønsker vesle Odin god bedring og lykke til videre! Håper at alle prøvene er fine og at han er helt frisk når dere skal tilbake.
Gjest Skrevet 12. mai 2006 #3 Skrevet 12. mai 2006 Oi, det var litt av noen hektiske timer. Det var noen tårer som trillet her.... Jeg er veldig glad for at alt er bra med Odin. Ønsker dere alt godt og en iktig god helg! Klem
Jente 06 + aprilgutt 09 Skrevet 12. mai 2006 #4 Skrevet 12. mai 2006 Så grusomt! jeg ble helt satt ut av å lese dette..men det ble en lykkelig slutt heldigvis!!! Viser bare igjen at man må stole på sin egen magefølelse, og ikke på legene bestandig!
lady hege Skrevet 12. mai 2006 #5 Skrevet 12. mai 2006 Uff.. For en forferdelig opplevelse. For..... leger , som ikke tok dere på alvor første gang. Dette må jo være foreldres værste mareritt. Er så utrolig glad for at det ser ut som det går rette veien for lille odin. Lykke til.. Klem,klem..
Monimamsen & Gullet - 07.03.08 Skrevet 12. mai 2006 Forfatter #6 Skrevet 12. mai 2006 Tusen tusen takk, jenter ;o) Godt å få noen lykke ønskninger på veien ;o) Vi håper oxo at alt r i skjønneste orden om 4 uker... Klemz fra:
Gjest -lilly- Skrevet 12. mai 2006 #7 Skrevet 12. mai 2006 Stakkars lille Odin og stakkars dere foreldre også. Sitter her og gråter nå jeg (snufs....). Kjempe bra at de fant ut hva som var galt med han og fikk gitt han det han trengte. Sender dere masse gode tanker. Dette går bra skal du se
yasmina Skrevet 12. mai 2006 #8 Skrevet 12. mai 2006 huff,nå rennner tårene her. Er vel alles store skrekk det som dere opplevde. Godt at alt gikk bra og at dere stolte på instinktene deres og dro til fastlegen. Håper alt går bra med dere nå og at lille Odin holder seg frisk. Klem
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2006 #9 Skrevet 12. mai 2006 Det var utrolig godt at det gikk så bra! Det er så utrolig grusomt når de som er så små blir syke. Jeg ble sint på lege og sykehuset ditt av å lese dette, er så utrolig glad for at jeg bor på "landet" hvor legevakt og sykehus tar imot oss med en gang det er noe. (Lillehammer)
langevipper Skrevet 12. mai 2006 #10 Skrevet 12. mai 2006 Huff tårene trilte her også, helt uttrolig at et sykehus kan avvise et sykt barn på den måten. Jeg er glad for at du delte din historie med oss, for nok en gang er det blitt bevist at det beste er å stole på magefølelsen. Hvordan i alle verden kan en sykepleier/lege avgjøre tilstanden til et sykt barn over telefonen???? blir helt opprørt og skremt av tanken...og dere som har opplevd dette. Huff jeg håper det går mye bedre med Odin nå og at du har kommet deg over det verste sjokket. Og jeg forstår at du trengte en utrenskelse, nå i ettertiden er det nok viktig å snakke om det som skjedde for å få ut alle følelser og tanker. Jeg ønsker deg lykke til videre. klem fra meg:-)
Monimamsen & Gullet - 07.03.08 Skrevet 12. mai 2006 Forfatter #11 Skrevet 12. mai 2006 Hei Gladbergenser*23.08 ;o) Takk for lykkeønskningen ;o) Jeg skal love deg at jeg ble fly forbanna da hun mannen min snakket m sa at vi kunne få time hos barnelegen senere på dagen... Og så spurte hun: "R han blå ell?" Går d ann!!!!!???? Jeg svarte ikke, bare gråt og tenkte, faens kjerring, spør da ikke om sånt, etter å ha avvist oss.... Hallo liksom... Odin r mye bedre nå, han har litt knip i magen da pga. antibiotikan, men ellers så går d mye bedre, enn for en uke siden! Selv sliter jeg litt, men som du sier - d r godt å få d ut... Klemz fra:
Flower girl Skrevet 12. mai 2006 #12 Skrevet 12. mai 2006 Kjære Monimamsen & Odin ;o) Dette var sterkt å lese!!! Her rant tårene, som hos så mange andre som har lest innlegget ditt. Så trist at du og mannen din måtte oppleve dette, men så godt at det gikk fint til slutt. Kan ikke forstå at de ikke tok i mot dere med en gang, ingenting er viktigere enn et lite barns liv, de er jo så skjøre når de er så små! Etter å lese en sånn historie, skjønner vi at vi må stå på, og bare "presse" oss inn til legen. Foreldre er jo de som ser og opplever barnet sitt best av alle, og når du merket at noe var galt, så skulle du bli tatt på alvor med en gang!!! Jeg vil bare ønske dere lykke til fremover, og jeg sender gode tanker til deres kjære, lille Odin. Håper dere aldri må oppleve noe lignende igjen. Stoor klem fra meg, som venter en liten gutt nå veldig snart og som bare kan tenke meg til hvor vondt dette må ha gjort dere som foreldre å måtte oppleve.
ny_spire_i_magen:)_fødeklar_ Skrevet 12. mai 2006 #13 Skrevet 12. mai 2006 Je g vil bare si at dere vare kjempeflinke som tok saken i egne hender! Sitter å gråter jeg også, fos som du fikk vite er det en alvorlig tilstand den lille gutten din hadde. Jeg så du lurte på hvordan gutten din hadde fått det. Nyrebekkenbetennelse får en som regel av at bakterier går opp igjennom urinlederene og inn i nyrebekkenet, Da er det videre kjangs for blodforgiftning ved at bakteriene i nyrebekkenet gåt over i blodet. Håper det går bra at jeg forklarte dette. Men igjen kjempestolt av at dere ikke hørte på en legesekretær som på ingen måte har lov til å spør hva som feiler og diagnosere barnet. I grunnen har hun ikke lov å spør hva som er gale en gang! Dere var kjempeflinke!!! Og kan takke dere selv og ingen andre for at Odin har det bra idag! Håper vi alle kan ta lærdom av dette å stole på morsinstinkte vårt like bra som deg...
Rikken Skrevet 12. mai 2006 #14 Skrevet 12. mai 2006 Dette hørtes utrolig tøft ut! Ble glad i hele meg da jeg leste at det gikk bra... for ingenting kan vel være verre enn at barna blir så syke. Takk og lov for at Odin har så gode foreldre som dere!!! God bedring!!!!
Verdens tøffeste mamma Skrevet 12. mai 2006 #15 Skrevet 12. mai 2006 Usj, så fælt.. Gråter med deg, jeg!! Kjempeglad for å høre at alt står bra til med ham nå og at han blir fulgt opp på sykehuset! :-) Ønsker dere lykke til videre!!! :-)
beky Skrevet 12. mai 2006 #16 Skrevet 12. mai 2006 Uff, da hørtes ut som en forferdelig opplevelse for alle..sitter her med øynene fulle av tårer selv jeg..Godt at det gikk bra ! God bedring til lille Odin !
Monimamsen & Gullet - 07.03.08 Skrevet 12. mai 2006 Forfatter #17 Skrevet 12. mai 2006 Ååååå, tusen takk, jenter ;o) Dere r flotte dere ;o) Dere aner ikke hvor mye d varmer en sliten, men lettet mamma og lese d dere skriver til meg ;o) Trenger d og d hjelper meg veldig kjenner jeg... Denne dama her gir seg ikke sååå lett nei, for jeg skjønte godt at d var noe som ikke stemte her... Og takk til deg som forklarte ang nyrebekkenbetennelsen. Gleder meg til alle prøver r tatt og vi kanskje får beskjed at alt r bra, og at Odin slipper å få mere medisiner... God helg til dere alle fra oss:
Gjest Skrevet 12. mai 2006 #18 Skrevet 12. mai 2006 Sender deg masse tanker, og klemmer for at alt gikk så bra! De er så utrolig sårbare disse små vidunderne, og magefølelsen vår er kjempeviktig!!! Det er ingen leger som skriver "hysterisk mor" i journalen, så dersom du blir avvist en annen gang du ringer skal du drite i det og bare dra til sykehus/legevakt! Det er ikke alltid de som sitter i andre enden av røret klarer å ta den riktige avgjørelsen, de er jo ikke i situasjonen. Så, det kan få fatale følger å stple blindt på en avvisende telefonstemme. Ønsker dere lykke til videre!
Gjest Skrevet 12. mai 2006 #19 Skrevet 12. mai 2006 Må bare komme med en tilleggskommentar: Jeg er legesekretær, vi har selvsagt LOV å spørre hva som er galt. Det er en del av jobben vår for å kunne gi riktig informasjon/henvise videre! Men, du er ikke pliktig å svare. Det er veldig ulikt hvordan man praktiserer, og avhengig av hvor man jobber som legesekretær. Jeg har heldigvis aldri slike situasjoner i min jobb (jobber på en spesialistklinikk hvor det aldri er fare for liv), men uansett sier jeg alltid til pasientene at det er de selv som må ta avgjørelser - Det er de som er oppi situasjonene, og ikke vi blinde i andre enden! Stol på deg selv, jeg er sikker på at du er en fantastisk mamma!! Men, det er vanskelig å vite hvordan man skal opptre i situasjoner man aldri har vært borti før.
Monimamsen & Gullet - 07.03.08 Skrevet 14. mai 2006 Forfatter #20 Skrevet 14. mai 2006 D skjønner jeg, men d r ikke alt man bør spørre om på tlf, syns nå jeg da... Men vi havnet jo på A-hus etter å ha vært hos legen, og da sto d i journalen til Odin at vi hadde ringt dit først... Jeg får kopi av journalen hans tilsendt i posten til uka, blir spennende å lese hva som står i den da... Morsinstinktet mitt r jeg glad for at jeg stolte på i denne situasjonen her ja, og håper jo at jeg r en fantastisk mamma til guttaboyza mine...!!! Klemz fra:
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå