Er det bare jeg som reagerer?????

[Haldis84 har fått Christopher]

Håper virkelig jeg får formulert dette innlegget riktig. At det ikke virker støtende, for det er ikke en vond tanke bak det.

 

Mange legger inn innlegg der dem forteller at dem har mistet barnet sitt. Jeg synest det er forferdelig vondt. Ikke for å virke egoistisk, men jeg blir så satt ut av det. Jeg blir så redd og nervøs. Tenk viss dette skjer med meg? Kansje det ikke er liv i magen min nå? Sånne tanker dukker opp.. Jeg skjønner jo at dem som har mistet har behov for å snakke om det. Men jeg synest det skulle vært en egen side for nettopp dette. Vi er så mange nervøse gravide her inne som er bekymret om alt går bra osv. Derfor synest jeg det er så ille å lese sånne ting. Og for all del, ikke ta det ille opp, det er ikke vondt ment... Jeg har full forståelse for dem som har mistet at dem må få snakket om det tragiske som har hendt.

[Gjest]

Innom å titter hos dere fra 3 trimester..

 

Jeg synes det er greit at slike innleg er her inne.. pga at di som mister ant har vært her inne å gledet seg slik som alle oss andre..

 

Å man må da få kunne informere di man har pratet med at desverre gikk det galt denne gangen osv...

 

Å at nå forlater jeg dere å går over til feks et annet debatt sted osv..

 

Jeg synes at alle vi som er her inne bør tåle å lese det som andre legger inn.. å respektere hverandre

 

Dersom man er forferdelig nærvøs å ikke kan lese om slike ting uten å ta det på " feil" måte.. Så bør man kansje forholde seg til kunn bøker og legen feks..

 

Her inne er det mange kommende mødre.. å dette hører til det å være gravid.. noen ganger dessverre!!

 

Dette er kunn mine tanker om innlegge ditt!!

Ikke ta det ille opp:)

[Molait]

Det er en egen side for dette her.

 

En ting er på 1tri, men her på 2 tri har man kanskje vært en stund og delt tanker svart på spm og skravelt. Synes derfor det er helt ok å dele dette også. Det er liten sansynlighet for at noe går galt så sent, så det hadde jeg ikke uroet meg for. Og synes i grunn det er få her på 2 tri det går galt for.

 

Synes det er tøft at du signerer med nick og at du setter ord på det du føler. Et slikt innlegg kan nok fort bli oppfattet negativt ja.

[Herkules]

jeg må vel si at jeg er uenig med deg, men er enig med Molait at det er fint du signerer innlegget og du har jo selvfølgelig lov å mene dette.

 

Jeg syns selv at det er en naturlig del av å være her inne det at man deler opplevelser både positive og negative. Det er jo endel man har blitt "kjent" med og da er man jo også opptatt av å fortelle dem det måtte angå hva som har skjedd

 

Jeg syns faktisk også at det gir en lærdom når jeg leser slike innlegg

det er heller ikke grunn til mer en normal bekymring

[Haldis84 har fått Christopher]

Jeg synest det er feigt å ikke bruke nick under innlegg. Jeg ville bare dele mine tanker, og det virker som det er bare jeg som føler det sånn. Da må jeg nok gå inn i meg selv tenker jeg. Håper virkelig ikke dette blir en sånn laaaang hat tråd.. Det var ikke min mening å støte noen.

[Kanutten & småen + Lucia]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener... Og jeg blir også nervøs når jeg leser slikt... Mener ikka at slike innlegg ikke skal legges ut, men jeg blir redd når jeg leser det. Har mistet to ganger selv - heldigvis aldri seint i svangerskapet - det gjør nok sitt til at jeg er litt "overnevøs".

 

[MorraTeFreja]

Jeg synes også det er greit at de som har mistet forteller om det. Men også jeg blir mer engstelig og nervøs for at det samme skal skje meg. Så jeg forstår dine tanker.

 

Men nå er det vel engang slik, at når man blir gravid, velger å beholde og forhåpentligvis til slutt føder et velskapt barn, ja så er bekymringer og redsler noe man får med på "kjøpet" Dem har man for resten av livet.

Dessuten har det vel også blitt slik, at når man er på nett, så er man få tastetrykk unna all verdens sider med info om graviditet, sykdommer og farer forbundet med det. Vi har så god tilgang, og det gir oss enda mer å bekymre oss over.

 

 

[M*A*S*H*]

Ja man er bekymret når man er gravid - det er jo ikke så rart. Men synes du det å miste et barn i svangerskapet er noe man bare skal tie med? At man skal sørge "i skjul" på egne lukkede sider, på en måte? Folk som er her ofte føler jo et fellesskap og man har delt mye. Jeg synes også at det da er helt naturlig å dele sin sorg.

 

Livet er i blant ille, dessverre. I midt oppi den enorme lykken det er å vente på et barn er det mange som opplever den største sorgen og mister en etterlengtet baby.

 

Forstår at det ikke er vondt ment - men jeg har mistet selv ganske sent i svangerskapet, og hadde stor glede av fellesskapet her i den første tiden etterpå.

 

Ta godt vare på dere alle sammen, jenter. Ikke bekymre dere for mye, det er ikke bra for spirene deres.

 

 

 

 

[Haldis84 har fått Christopher]

viss du leser innlegget mitt litt nøyere, mener jeg på ingen måte at man skal tie om det. D jeg mente var hvor man forteller sånne ting. Huff... nå begynner folk å misstolke. Virker som folk bare må vri på ting sånn at det skal høres værre ut og at det skal bli en STOR dibatt... tror jeg fra nå av legger innleggene mine på hylla.

[Haldis84 har fått Christopher]

Da får vi heller konkludere med at jeg er en overnervøs mamma. End of story.

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Jeg skjønner godt hvor du kommer fra jeg og jeg har også lest nøye i gjennom innlegget ditt og du skriver ingenting om at ikke folk skal få lov å sørge, men bare st du blir nervøs og engstelig av å lese det her..

Og skjønner deg godt jeg! Meg personlig gjør det ingenting at innleggene blit postet her, men har stor forståelse for de som synes det.

Og du har like mye rett til å legge frem din mening som andre har rett til sin mening. Og synes du har et ærlig og åpent innlegg så ikke bry deg om hvis noen "rakker" ned på det, det har de ingen rett til.

 

Jeg synes det er veldig trist å lese om de som har mistet, og mange ganger orker jeg ikke lese om det og da hopper jeg bare over de innleggene. Andre ganger leser jeg de, men ikke alltid jeg skriver.

Er ikke lett det der, man får bare håpe man slipper å oppleve det selv.....

 

 

 

[Florry- m 1 stor og 1 liten]

ja, jeg er faktisk litt enig med deg. Jeg synes absolutt man skal få lov til å sørge her og dele triste tanker, men kanskje kan akkurat sånne innlegg legges inn på "vi mistet vår baby". riktignok kan jeg bare hoppe over å lese slike innlegg, men det er vanskelig å la være... Jeg er super emosjonell om dagen og blir ekstra nervøs og deppers av å lese sånt...

[Steinbukk77]

EHi Haldis 84!

 

Jeg skjønner at du sikter litt til mitt innlegg og kanskje andres som har mistet.

Jeg er såpass romslig at jeg forstår at du og mange andre blir redde.

 

Men jeg har vært aktiv bruker på dette nettstedet i over ett år og synes jeg har rett til å fortelle vennene mine her om hvor forferdelig jeg har det nå. Selvfølgelig kommer jeg til å bruke andre forum nå etterhvert, slitere og ufrivillig abort.

Men siden jeg kjenner noen inne på dette forumet så vil jeg gjerne fortelle min historie.

Og det hjelper faktisk litt på psyken å få dele tanker og få gode ord tilbake. DEt tror jeg du skjønner og håper du er romslig nok til å tillate det.

 

Det er ingen grunn til at dette skal skje med noen av dere. Det er 0.7 % sannsynlighet at det skjer en gang og at noen opplever dette to ganger er urliten.

 

Du har helt rett til å tenke det du skriver... Men kjenner det stikker litt.

 

Lykke til videre i svangerskapet. Det går sikkert bra

 

 

[Haldis84 har fått Christopher]

Beklager, det var ikke rettet til enkelt personer. Og jeg har full forståelse for at du behøver å prate om det. Skjønner og at du skriver d her på 2 trimester siden d er her du har vært. Jeg ville bare dele tanker og følelsene jeg hadde. IKKE vondt ment....

[Hallingen]

Jeg synes vi skal være såpass rause at vi lar de som har mistet vise sorgen til oss andre. Vi som fortsatt er gravide får heller være ekstra glad for at vi er så heldige at vi har barn i magen. Jeg også synes det er skremmende å høre om de som mister, men sjansen for å miste er jo der og den tanken har jeg i bakhodet hele tiden.

 

Må si jeg virkelig føler med dere som mister! I mine øyne må dere legge inn så mange innlegg dere bare vil. Jeg er sikker på at det er godt å skrive hva en føler etter et slikt tap. Å miste et barn er nok vondere enn å gå og være redd for å miste... Det syns jeg vi andre skal respektere.

[Anonym bruker]

Er det noen som ikke respekterer det da?

[Anonym bruker]

For et tåpelig spørsmål!

[♥sjiga♥]

jeg tenker at de som skriver disse innleggene gjerne vil opplyse om det slik at vi forstår hvorfor de slutter og være her.

 

ofte har de vært ganske aktive og har funnet kontakter, de har mye kontakt med gjennom bim.

 

og da er det jo greit og få sakt i fra samtidig som det kansje er en måte og ta til seg det som har skjedd for for dem er det nok enda tristere og mere skremmende enn for deg.

 

jeg syntes selv dette er skummelt og ungar ofte og lese innleggene som kan antyde dette med mindre de er fra noen jeg har hatt litt kontakt med.

 

så jeg reagerer og blir skremt jeg å men jeg syntes de har all rett til og fortelle om at de har mistet.

[Haldis84 har fått Christopher]

Jeg respektere jo dem!! Jeg har vell ALDRI påstått at det ikke er mere skremmende for dem eller for meg. Jeg er da ikke dum!! Herregud... Jeg blir irritert når alt blir missoppfattet. Det virker som du tar opp ting galt med vilje, bare for å fremheve meningen din... skjerp deg.

[Anonym bruker]

Hvorfor er det et tåpelig spørsmål?

Synes ikke det når noen skriver: Å miste et barn er nok vondere enn å gå og være redd for å miste... Det syns jeg vi andre skal respektere.

 

Det må jo bety at noen mener det ikke respekteres?

 

Ingen andre innlegg over her som viser mangel på respekt mener nå jeg..

[Haldis84 har fått Christopher]

Sånn oppfattet jeg d og... Alt blir lissom vridd og vreng på.... Huff... Har iallfall lært at jeg IKKE lengere skal dele ting her inne lengere. Jeg har aldri sagt at jeg ikke respekterer d.

[Anonym bruker]

Bare en liten oppklaring:

 

Legg merke til at noen svarer hovedinnlegger (i dette tilfellet deg Haldis), og andre kommenterer DE innleggene igjen - som i dette tilfellet:

 

"Er det noen som ikke respekterer det da?" skrev anonym, dette spørsmålet henviser til overstående innlegg - ikke til det som hovedinnlegger skrev.

 

Var det oppklarende, Haldis - og dere andre? Hååper...

 

Ikke for å være frekk, men velger å være anonym her... Ok?

 

[pilt]

Nei, det er ikke bare du som reagerer, Haldis84. Jeg blir også satt ut når det er noen som mister. Noe av grunnen er vel at jeg selv har mistet to ganger og dermed har vært fryktelig nervøs under dette svangerskapet.

 

Men likevel syns jeg det er riktig at folk skal få skrive om sorgen sin her, og dele tanker og erfaringer, for det er ikke alle som har noen "der ute" til å snakke med. Og man velger selv om man vil lese det eller ikke. Og som regel så skjønner man hva som har skjedd ved å lese overskriften, så da er det bare å hoppe over selve innlegget om man ikke klarer å lese det.

 

[Gjest]

ALLE reagerer!! det er vel klart det, for å mista må jo være noe av det værste man kan oppleve. men jeg har ikke problemer med å se disse innleggene og jeg synes ikke at disse jentene skal holde seg til egne forum. å mista er en del av livet, dessverre. det kan skje oss alle.

[Annette m/jenteengel & Sander]

Hei Haldis! Jeg skjønner tankegangen din, men når man åpner innlegg ser man raskt hva de handler om, og da er det bare å lukke det igjen, ikke les dersom du ikke vil. Det er ditt valg. Selv var jeg av de som lukket slike innlegg da jeg så hva de handlet om, dette var før jeg mistet selv, for selvfølgelig blir man bekymra, men tenk alle de det faktisk går bra med!

 

Jeg har vært en av de som har skrevet inn ang. å miste barn sent i svangerskapet. Det skjedde oss. Det skjer svært sjelden, men noen må være i den statistikken også. Hvis man blir redd for alt her i livet kan man ikke leve. Man kan like gjerne stryke med i bilen på vei hjem fra jobb. Da må man slutte å se nyhetene på tv.

 

Jeg har fått stor støtte herfra på de innleggene jeg har skrevet, og synes det er naturlig å skrive noen ord om min førstefødte selv om hun ikke lever. Hun lever i hjertet mitt, og skal bli nevnt og ikke glemt.