November: var hos jordmor.....for å finne hjerteslag....

[gigi har okt.jenteskatt]

er i uke idag og var hos jordmor her om dagen var veldig spent på om vi ville høre noe....

og på første forsøk.....

150.... kjempesterke slag sa jordmoren sjokkert....( hun sa ifra rett føre vi skulle høre..at det er sjelden man finner hjerteslag første gangen.....)

og pluss inatt våknet jeg av en rekke spark eller dytt..... det var ganske spennende det og...sov liksom litt dårlig resten av natten.....

 

[:*lillefru*:har født*:]

Hei, kjekt at du fikk høre hjerteslagene )

I hvilken uke er du, siden jordmoren var litt sjokkert!!

 

[gigi har okt.jenteskatt]

glemte jo å skrive det....

hehe...

var i uke tretten gikk over til fjorten i går eller idag....

[Karine med 3 søte...]

Så spennende. Var hos legen på mandag og fikk høre på hjerteslagene. Fikk og beskjeden om at det var sjelden de fant lyden første gangen. Men jeg var så heldig at vi fikk høre sterke og klare hjerteslag vi og. Må innrømme at det kom noen tårer i øyekroken ja. Gleder meg vilt nå.

[sol*S-K]

Jeg var hos lege i dag, vi hørte hjerteslagene etter endel leting Utrolig gøy.

 

En strålende start på helgen!

 

God helg

[Gjest]

håper vi får høre no, jeg skal på mandag på ultralyd. så blir spennende.. helga kommer til å gå så treigt!!!

[gigi har okt.jenteskatt]

ultralyd ja det blir spennende tenker jeg... gleder meg jeg og men har ikke føre i juni......

ønsker dere alle en fin helg dere også...

 

[Meg&Lilleskatten]

Dette er nesten frustrerende! Jeg var hos jordmor på tirdsag for første gang...Gikk da over i uke 14...men hun ville ikke lytte...I tilfelle...*KNURR*.... Jeg orket ikke begynne å krangle på det..for jeg HADDE uroet meg om jeg IKKE hadde fått hørt noe...Men likevel...Jeg også vil!!! *SUKK* Har ALLEL hørt første gang eller? ANdre måter jeg kan få hørt hjertet pÅ??

[gigi har okt.jenteskatt]

hei... da hadde nok jeg blitt litt skuffet jeg og... man gleder seg jo liksom til å gå til jordmor første gangen for å høre hjertelyden...

syntes du skulle vente en uke eller sånn jeg og ringe jordmor og fortelle henne at du ønsker å høre hjertelyden....

når har du termin da...??

 

[Meg&Lilleskatten]

Ja...har lyst,men... Hun virket så OVERforsiktig...litt frustresende...Ville nesten ikke svare på spm. heller... Sa bare att jeg måtte FØLE hva jeg trodde/mente var rett/det beste... Jeg spurte jo for å få ett svar! *SUKK*... Har termin 15.nov så langt...=)

[Meg&Lilleskatten]

frustrsende=frustrerende

[Gutt, jente og ?]

E du langt på vei? Dæm kunne ikke finne hjertelyden da æ va hos legen, blei veldig skuffa... Men regne med at æ får høre neste gang. Har enda ikke kjent nåkka spark og dytt, skulle ønske det skjedde snart..

[gigi har okt.jenteskatt]

jeg var 13 uker på vei på ul, og er 14 på vei nå.. kjenner ikke spark og dytt så ofte men har kjent det noen ganger denne uken....

ikke noe voldsomt..men det er noe der liksom...

jeg har termin mellom den 10 og den 12 tror jeg venter på ul så jeg får den ordentlig bekreftet....

når har du da..??

[gigi har okt.jenteskatt]

skjønner at det er frustrerende.... syns det liksom er bedre å prøve å høre og heller bli skuffet enn å måtte gå å vente spent til neste gang.. så jeg skjønner deg godt....

når har du termin da..??

 

[Snuppa27 er stolt mamma til 3]

Hørte hjertelyden i uke 10 hos legen min...:-)

[gigi har okt.jenteskatt]

det er jo kjempetidlig det da....

legen min har ikke slikt utstyr hun da....heldig du da....

hva var hjertelyden hos deg da...?? og når har du termin da..??

 

[Ouagadougou]

Jeg er i uke 13 og fikk også høre hjerteslagene.

Jordmor fant de etter 2 sekunder - jeg ble veldig overrasket fordi hun fant de med en gang.

Hun spurte på forhånd om jeg ville prøve å finne hjerteslag, men sa det ikke var sikkert at de fant det. Jeg sa ja - tenker også at det er bedre å prøve.. Ble veldig beroliget når det dunket taktfast. Veldig fin opplevelse.

[Nepa]

Æsj så kjedelig at de ikke fant hjertelydenhos deg da!

 

Var hos legen forrige uke (min uke 13) og da fant han hjertelyden på begge to! Den ene sterk og klar med en puls på 140 som han fant med en gang. Leita en stund etter den andre, men fant en litt mer uklar og raskere puls til slutt. Helt uvirkelig og rart! )

[Gjest]

Er i uke 16, hatt tre sjekk hos lege, skal til jordmor og Ul i juni. legen vil ikke høre etter hjerteslag fordi han vil la jordmor ta seg av det. jordmor er syk og har vikar en gang i uka, ikke time på en hel mnd!! frustrert, jeg vil høre liv jeg også. enda ikke kjent spark eller slag....

har liksom ikke helt følelsen av å være gravid enda.

[Gjest]

eg har ennå ikke hørt hjertelydn, for va så tili hos jordmor, så ho kunne ikke høre no. skal til ho igjen i uke 24, å det er i august, trur eg.. men! på mandag va eg på UL, så eg fikk no se liv der, en sprellanes liten ting der inni, å er plutselig blitt meget var over at eg ikke er aleina i denna kroppen....

 

forresten dårlig gjort av jordmor å behandle deg dårlig. du er no hovedperson i ditt svangerskap, så du må bare stå på kravan dine.. !

[Snuppa27 er stolt mamma til 3]

Hjertelyden var på 148. Jeg har termin 12. november:-)

[mamma tiL 1stor+2små]

Da jeg var i uke 12 var jeg hos legen og fikk hører hjerteslagene.Hun sa før vi prøvde at det ikke var sikkert at vi kunne høre dem og om jeg kom til å bli streset hvis vi ikke gjorde det.Nei da sa jeg og hun satte igang og der hørte vi dem.Det var kjempekjekt,selv om jeg har vært på UL tildligere og hørt dem der,men det er jo med helt andre apperater.

[gigi har okt.jenteskatt]

jepp... det er noe helt spesielt å høre hjerteslagene det gjør liksom det hele mere virkelig...

[msbu]

Skal til jormor på fredag. Tror at jeg faktisk kommer til å bli veldig stressa dersom hun ikke finner fosterlyden. Har aldri tenkt over dette i tidligere svangerskap. Var litt urolig i begynnelsen av 1. svangerskap, pga smerter, men da jeg oppdaget at det var livmorbåndene som ga smerter, og at det var helt normalt, gikk uroen over. Tror ikke jeg var redd for noe mer i det svangerskapet.

 

I svangerskap nr 2 ble jeg noe stresset pga at legen av en eller merkelig grunn tok test på cytomegalovirus blant blodprøvene på første kontroll, og fikk positivt utslag. Leste meg fram til at det kunne gi psykisk utviklingshemming, og ble selvsagt veldig urolig. Senere fant jormor ut at SF-målet bare hadde vokst med 1 cm på 5 uker ( er visst vanlig med 1 cm i uka, iallefall i 7. mnd). Vekstretardasjon kunne jo også gi psyk utviklingshemming eller fosterdød... Men alt var heldigvis bra igjen ved neste kontroll, så jeg kan ikke si at jeg hadde noen angstproblemer i forhold til knøttet da heller.

 

Nå har jeg ingen grunn til bekymring, tror jeg (dattera mi hadde utslett som ligna røde hunder i påska, men etter samtale med lege har jeg funnet ut at for det første var det liten sjanse for at det virkelig kunne ha vært røde hunder, ettersom hun er vaksinert, for det andre er jeg også vaksinert, og vet fra tidligere svangerskap at jeg har antistoffer mot rubella, så jeg kan ikke bli smitta). Likevel har jeg denne gangen begynt å grue meg til jormortimen. Engster meg for at hun ikke skal finne fosterlyden, og at jeg kanskje blir sendt på UL. Jeg skal reise bort i anledning konfirmasjon samme dag, og vet ikke hvordan jeg skal overleve blant fullt av slektninger som akkurat har fått høre den gledelige nyheten om at jeg er på vei igjen, hvis jeg selv går rundt med redsel for eller visshet om at noe er galt... Dette skrekkscenariet som jeg har inni hodet mitt er helt grunnløst, for innimellom tror jeg at jeg kjenner liv, innimellom verker livmorbåndene fortsatt helt "grusomt", men likevel kan jeg ikke befri meg fra tanken om at enn om...

 

Og så jeg som for en mnd siden fortalte en venninne om at selvsagt kan noe skje, men ettersom alt har gått bra i mine tidligere sv.skap, kan jeg ikke forestille meg at noe kan gå galt.... Jeg sa jeg følte meg veldig rolig...

 

Jeg blir helt overnervøs av å lese om andres problemer og bekymringer her på nettet. Å sammenligne seg med andre, enten de har opplevd noe positivt eller negativt, virker destruktivt på meg, merker jeg. Jeg styrer bevisst unna alle innlegg der noen dessverre takker for seg pga SA, for jeg kjenner det gjør meg nervøs. Selvsagt har jeg empati med disse, men for min egen del er jeg nødt til å holde meg unna, jeg tør ikke involvere meg. Håper ikke jeg virker følelseskald..

 

[gigi har okt.jenteskatt]

hei....dette er ditt tredje svangerskap el...??

dette er også mitt tredje..hvor langt er du på vei...??

man hører mange redselshistorier her.. men man må liksom sperre litt av for seg selv så man slipper å gå nervøs hele tiden...

du virker ikke følelseskald i det hele tatt er nok flere som tenker på samme måte skal du se...

litt vansklig å slå seg til ro med at alt er bra.... men som sagt så har det jo gått bra tidligere for deg så jeg syntes ikke du skulle uro deg noe det skal nok gå bra skal du se....

gi tilbakemedling når du har vært der da...

 

klem..