Forskjellig reaksjon på graviditeten fra familien

[ups..nummer4]

Heisann :0)

Er nyregistrert her på dette forumet, og har termin 27.november.

Ble litt trist idag da jeg fortalte min mor om graviditeten, hun slang rett og slett ut av seg kommentaren : trodde du var mer intelligent enn det..

Er 25 år og føler at det er et valg jeg og min samboer har tatt og som vi er glade for..

 

Hmmm.. litt nedfor idag..

 

[Veslemor77]

Uff.... ubetenksomme kommentarer er aldri noe hyggelig....

 

Heldigvis er det opp til oss og ikke mødrene våre hvordan vi velger å leve eget liv.

 

Håper du klarer å få opp humøret igjen og at de andre reaksjonene du får er bare hyggelige!!

 

Lykke til!

[Novemberpappa85]

Hei! Sniker meg inn her selv om jeg er mannen i forholdet. Jeg og min samboer har opplevd to vidt forskjellige reaksjoner fra familiene våre. Jeg er 20 år og min samboer som er 25 og 13+2 på vei. I min familie ble det møtt med glede og min mor og min far ble kjempeglade, de fikk vite nyheten to uker før resten av søskenflokken. Tror en del fikk sjokk der, men det kan jeg ikke ta hensyn til. På hennes side har det vært en del forskjellige reaksjoner. Vi fikk en kommentar fra den eneste søsteren til min samboer som har en jente på 2 at "jeg tror ikke dere vet hva dere går til", og noen har også sagt " hva er det dere har rotet dere opp i nå", slik ting er ikke så gøy å høre. Men det gjelder å ignorere, synet vil forandre seg om 9 måneder uansett. Så opp med motet! så lenge du og din samboer gleder dere så betyr det alt. Man får alltid noen reaksjoner som en bare er nødt å ignorere og for all del ikke la det gå utover en selv. Stå på videre, det kommer nok til å gå kjempebra! :-)

[Gjest]

Hadde min mor sagt det til meg.Hadde jeg trampa ut av huset og aldri komt tilbake før hun hadde bedt om unskyldning.Men nå tåler jeg kanskje litt lite nå når jeg er gravid da.Vi har heldigvis fått bare gode kommentarer fra begge våre familier.Lykke til videre:0)

[Hanne og jentungen]

Viss jeg hadde møtt en slik reaksjon hadde jeg nok gjort det samme som deg Idefix; trampa ut! Jeg ringte mor og far her tidligere i uka og de ble helt i hundre, mor ringte opp igjen ti minutter etter at jeg la på bare for å si at hun hadde funnet frem strikkeoppskrifter:) Det jeg gruer meg til er å si det til mor til samboeren min. Hun har to sønner med 11 års mellomrom hvorpå jeg bor med den yngste. Hans eldre bror har allerede advart oss, han tror nemlig hun kan komme til å reagere rart på at minstegutten skal bli pappa allerede, han er jo 'bare' 26 år...!

 

Uansett, til dere som har fått kjipe reaksjoner; de blir nok positive etterhvert. Tenk på at dere har hatt lang tid på å la det synke inn, men det har ikke besteforeldrene.

[Gjest]

Jeg tror jeg er i samme båt her, og ser ikke frem til å fortelle svigemor hvis graviditeten går bra (er forbredt på det verste siden det fortsatt er veeeeeldig tidlig)... Min samboer er også "minsten" og hun har droppet flere hint om hvor slitsomt det er osv.... Men vi har blitt gravide med vilje, barnet er ønsket, og jeg har derfro bestemt meg for å ignorere slike kommentarer, selv om det helt sikkert kommer til å såre. Redd for min egen mors reaksjon også, fordi jeg er midt i studiene, og hun synes jeg burde bli ferdig først. Men jeg vet jo selv hva jeg tror jeg vil få til og ikke, og jeg vet at det kommer til å gå fint å fullføre..om det tar et år ekstra, så spiller det liten rolle i det lange løp...Så jeg håper jeg, og dere andre, klarer å være stolte av graviditeten, og ignorere dumme kommentarer..De angrer vel når de skjønner at meningene dems burde vært holdt for seg selv! Bestemødrene er jo de som tar mest av etter hvert likevel....

[ups..nummer4]

Fra HI

 

Kjekt å se litt andre versjoner også... Her og har det gått fint med de andre i familien, er midt i studiene jeg og, så det er vel det det går på !

Gleder oss vi da :0)

[Anonym bruker]

Mine foreldre kommer til å eksplodere!!! De snakker ikke med kjærsten min engang, selv om vi har vært sammen i 3 år.. Hjelp . Så, det får bare gå som det går, men det er deres valg å kutte kontakten, jeg kommer ikke til å ta kontakt!!

[Anonym bruker]

Første gang jeg ble gravid var jeg også 25år. Mamma ble skikkelig sur da jeg ringte og fortalte henne det... Hun syns jeg var ung(hun var 25 når hun fikk meg!), det passet ikke inn pga utdannelse osv..

Men det tok ikke mange timene før pappa ringte meg og gratulerte + sa at mamma var kjempe-lei seg fordi hun reagerte sånn hun gjorde. Han sa han håpet jeg ville snakke med mamma likevel. Selvfølgelig snakka jeg med henne og vi fikk ordnet opp. Hun var bare blitt så overrasket og hadde ikke ventet den nyheten..

Noen ganger tar det bare litt tid for mammaer å skjønne at "lille-pia" er blitt stor!

Dette går nok bra skal du se! Lykke til med den lille i magen og med mammaen din!

[Trinic]

Mine familie kommer til å blir kjempe gla` tror jeg..... Har ikke sagt det enda, vente litt.., men samboern`s mor og far, kommer nok til å reagere, de tror vel dette er mitt påfunn, de tror jeg har han rundt lillefinger`n, stakkar lille ungen dems. Det er tolv år mellom han å storesøstra hans og ho har en drøss med unger og det har vært den samme klaginga hver gang.... Det er ikke lenge siden vi vi kjøpte hus og flyttet 15 mil bort fra dem(ikke for å komme bort fra dem) Og dem ringer hele tiden og lurer på om vi kommer hjem til helga og hvis ikke, hvorfor?? mas mas og kjas....og det var selvfølgelig også min feil... det er så ille noenganger at jeg ikke orker opp til dem, men da blir det bare mye spørsmål innenfor det... oj.. nå har jeg kanskje detti litt av lasset her jeg...... Gleder meg i hvertfall og fortelle det til mamma og pappa:)

[Anonym bruker]

Vond kommentar å få! En får bare heve seg over det, tror ikke folk helt skjønner at det de sier faktisk kan såre.

 

Gruer meg til å fortelle det til søsteren min, hun er noen år eldre, men er som andre storesøsken, og tror de vet best bestandig. Moren min tror jeg kommer til å bli kjempeglad. Faren min har jeg ikke noe særlig kontakt med. Svigers, hehe, de er jo sære, men tror de blir glade. Gått og mast på flere barnebarn, og det har selvsagt vært min skyld at vi ikke har fått før. Tror jeg har nekta han barn ( saken er at vi slet lenge, men orket ikke å fortelle folk om det).

[Firekids]

Utrolig hva folk kan få seg til å si.

 

Da jeg om min samboer fortalte nyheten kom hans familie med champagne og min familie sa ja, ja.

 

I ettertid er det nok min familie som har vært mest "opphengt" i gullungen, så en tilfeldig kommentar trenger ikke bety sååå mye.

Når alt kommer til alt og vi får summet oss.

 

[Anonym bruker]

Har hørt flere "klage" på sine mødre om akkurat det der. Spørs om det er deres måte og skyve unna det faktum at de begynner å bli "gamle".... Det betyr jo en ny "tittel" og hverdag for dem òg.... Alternativt kan det jo ha noe med livssituasjonen din å gjøre. HAr du jobb, sted å bo, stabilt forhold etc.... Mødre er fulle av beskymringer vettu