Gå til innhold

hvorfor gir dere barna mme?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg slet med sår, infeksjoner og sopp i 3 mnd, og ble så psykisk knekt til slutt at ammehjelpa beordra meg til å slutte. Hadde masse melk og gutten sugde bra, men jeg som mamma kom helt bort.. Og morsfølelsen kom ikke helt frem under alle smertene. Så derfor slutta jeg....

Jeg kjenner meg igjen i sårheten og fortvilelsen over å måtte gi mme. Og jeg har lyst til å gjenta det min mor sa til meg mens jeg var lengst nede i amme-problemene: det er ikke amming men mamming som er det viktige. Jeg forsøkte å gi babyen hudkontakt og kos med flaska, og hun er blitt både sunn og sterk. Det ordner seg!

Fordi det ble for traumatisk. Jeg mistet ett barn etter fødsel, og da kom melken dagen etter begravelsen hennes, noe som rett og slett var jævlig, trenger vel ikke si noe mer inngående om det...

 

Det begynnte veldig bra nå, men når melken kom for fullt tredje dagen ble det for vondt rett og slett... bare gråt og puppene ble kjempestore og harde og vonde og jeg hysterisk....

Annonse

jeg fikk skikkelig vondt allerede ved første amming etter fødselen og det forverret seg så fort at jeg fikk åpne sår som blødde mens jeg enda var på barselhotellet. gruet meg til hver amming og prøvde salve, skjell, lufttørking... ja det meste egentlig! var like ille de første 2 mnd, men likevel ammet jeg! (dumme meg.... skulle slutta leeeenge før). da gutten min var 2 mnd fikk han totalt puppenekt (i tillegg til at han hadde kolikk), så da spiste han bare litt hver time eller oftere. skjønner jo i ettertid at det ikke var bra for magen hans, men ingenting hjalp mot skrikingen bortsett fra det. jeg pumpet oftere og oftere for å gi av flaske go merket at han ble bedre av kolikken når han fikk det av flaske. etterhvert orket jeg bare ikke mer med dette pumpestyret, så jeg ga mer og mer mme og da han var 4,5 mnd ble det bare flaske. myyyye mer her jeg skulle ha sagt, men orker ikke skrive ned alt. er i hvert fall utroooolig glad for at jeg slutta å amme, for når jeg tenker tilbake på den første tiden blir jeg bare lei meg. alt fra den tiden ligger som ei tåke for meg, husker ikke hvordan babyen min var da siden alt var så vondt! huff...trist at det skal være sånn! til neste baby skal jeg også forsøke å få til ammingen i begynnelsen, men jeg skal overhodet ikke amme for enhver pris! kvalitetstid med babyen min og en fornøyd mor og barn er det aller viktigste:)

Ammingen gikk fint i 4-5 uker, så begynte det med såre brystvorter. Så ble det sopp og attpåtil BB. Det er det verste og vondeste jeg har vært med på, ammet og ammet mens tårene spruta i 4 dager. (Holdt på til jenta var 7 uker gammel. Da var jeg til lege og han sa det abslolutt ikke var noe nederlag om jeg måtte gi opp. han så at jeg hadde prøvd...var psykisk litt knekt da ja.. Så gikk over på mme, og det går så fint! Burde sikkert ha prøvd igjen når sårene er grodd og sånt, men ammingen ble rett og slett traumatisk og ikke noe kos i det hele tatt. Har snakket med både familie og fagpersonell og alle er enige om at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for at det ble flaske og mme i stedet for amming. Så da hører jeg på dem heretter :o)

Jenta mi nektet pupp på sjukehuset, vred seg unna...klarte ikke å slappe av med en unge som hylet og skrek og med 4 søstre hengende i puppene mine..begynte me skjold, d gikk på ett vis, men så kom brystbetennelse, ett smerte helvete:/ brukte akupunktur, nesespray.++ hadde det vært opp til jordmoren på sjukehuset,hadde jeg hvert der enda å strevd med ammingen. Bestemte meg for å pompe å gi flaske for å få komme hjem etter 7dager på sjukehuset ...Prøvde puppen hjemme i roligere omgivelser,men med lite hell...

 

Full pompet meg i 4,5mnd mye strev og mas.. Etter pumping i litt over 4mnd gikk melkemengden plutselig kraftig ned..Måtte pumpe meg 4 til 5 ganger for å få ut en dose med melk på 160ml(slitsomt).

 

Nå er min lille tulle litt over 5mnd og er storfornøyd med bare mme og grøt. Rett før jeg sluttet å pompe, likte hun bedre mme enn mm...

 

Jeg må si at jeg synes det ble for mye mas å strev på sjukehuset.. fikk aldri ro på meg til å slappe av...når lille emilie endelig hadde roet seg å fått godt tak, kom det ei sjukesøster å løfta på puppen for å se om hun sugde rett...å da var det tilbake til start igjen.....

 

synes ikke man skal amme til enhver pris......

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...