Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

jeg sitter og vurderer å ta abort, vi har en sønn fra før og jeg tror det beste for meg er abort... typen min sliter av og til med voldsomme raseriutbrudd de slik at jeg blir redd, det har aldri gått utover meg eller min sønn, men man blir jo redd, for det går veldig utover tingene vi eier.

Noen tenker sikkert, ja gå fra ham da, men jeg elsker han.. og viss jeg skulle gå fra ham så har jeg ikke noe sted å gjøre av meg dette er de mange grunner til, jeg har liksom ikke serlig mange venner for vi har flyttet en del (leier leilighet) har bare en venninne og hun er ikke en så god venninne som jeg kan fortelle alt til.

Og familien kan jeg heller ikke dra til. Så altså ingen steder.

 

orker ikke skrive mer, skriver senere...

 

Grunnen til at jeg skriver innlegget, er at jeg er så redd for at jeg skal slite phykisk etter en abort så jeg tør ikke, men nå er liksom ikke tiden til å få en unge til.

er så redd.

[Mum K&K]

Vi er i helt lik situasjon, jeg og du.

Har et barn fra før 11mnd ...er 5 uker gravid nå...dette var ikke planlagt...og det passer utrolig dårlig med tanke på at forholdet ikke er helt bra. Og samboeren min sliter også med sinnet sitt...

Som du sier, det går desverre (av og til) utvoer eiendeler i huset...noe som skremmer meg vodlsomt. Jeg har gitt beskjed om at jeg ikke kan ha det slik...og nå har jeg nettopp funnet ut at jeg er gravdi. Hjelp!

Han foreslo naturligvis at abort var et alternativ, men er neimen ikke så sikker på at jeg vil det.

Vi hadde fint klart å få et barn til sammen....vi har alt som trengs av både kjærlighet,hjem,ting osv....men,det var det sinnet hans da,som jeg ikke helt vet om jeg klarer å leve med.

Det går foresten aldri ut over oss andre, men går utover gjenstander.

Men,når vi først har fått et felles barn, kan jeg like gjerne få et til...så har jeg begge barna mine (vil bare ha to) med samme mann og jeg må jo forholde meg til han mye om forholdet blir slutt eller ikke (allerede med et felles barn).

Har ingen garanti for at forholdet skal holde med et felles barn heller. Og hvis jeg fullfører og får et barn til sammen med han,så har jeg i hvertfall skaffet gullklumpen min et søsken!

Har en søster selv, og kunne ikke vært uten!

 

ja,det var litt om meg...deilig å bare få fortelle det til noen

Jeg er altså i samme situasjon som deg, vet ikke helt hva jeg vil...og er redd jeg kommer til å angre hvis jeg tar abort. Jeg heller mest mot å beholde barnet Er en litt herlig tanke at det vokser noe inni meg. Og lurer allerede på om det er gutt eller jente.

 

Hvordan går det med deg da ?!