Rar ting å grue seg til?

[Anonym bruker]

Jeg synes det er så grusomt å lese om folk som hyler og skriker når de føder. Har hørt det på ordentlig og. Får meg til å tenke på tortur og smerter så sterke at en mister kontrollen. Begynner å bli litt redd. Bare 5 uker igjen...

 

Noen som kan berolige ? ?

[Anonym bruker]

hei, jeg har ingen erfaring men har hørt at det er mye bedre å jobbe med smertene og konsentrere seg om å puste seg igjennom riene. Jeg er førstegangsfødende og har planer om lese mye om hvordan best komme seg igjennom en fødselen på best mulig måte. Jeg har som sagt ingen erfaring, men jeg mener man kan komme langt med å bare tenke postivt og snakke med de rundt en om de følelsene en sitter inne med. Det kommer nok ikke til å bli lett, men en kan komme langt med å bare høre på de som har vært igjennom en fødsel.

Lykke til videre, og jeg håper du har noen du kan virkelig snakke med. Det å snakke om fødselen på forhånd er jo en måte å forberede seg på, og det mener jeg er veldig viktig å gjøre. Ingenting kan vel være verre enn å møte en fødsel uten å vite hva som vil eller kan skje. Kunnskap gir makt!!!!

[Edel&Sofie]

Tror det kan være umulig å ikke lage lyd når man føder. Man skal tross alt ta i når man presser, og de fleste mennesker lager lyd når man tar i. Det sies også at smertene blir mindre når man slipper ut lyden istedetfor å holde den inni seg. Jeg gruer meg til fødsel, og har også tenkt på dette med lyder som deg, men tror nok vi gir f.. når det står på ) Husk på det gode som kommer ut av det:o)

[Anonym bruker]

Husker jeg reagerte med gru, når jeg kom inn på føden. Hun som fødte ved siden av hylte sånn at jeg ikke har hørt maken. Tok det opp med jordmor. Hun sa at mange skrek pga av at det lå i oss på en måte, et gammelt urinnstinkt om du vil. Mange er ikke klar over at de skriker en gang, når det står på som værst. Det er så klart vondt å føde, men skrikingen kommer også av alle kreftene som samler seg opp under fødselen. Kroppen tar kontroll. Jeg måtte spørre min mann etterpå, om hvordan jeg hadde vært under fødselen. Han sa at jeg hadde vært ganske rolig og behersket, utenom da jeg slo etter ham da. Han var litt klengete til tider..

[to tette og ei badehette:o)]

hee skjønner godt hva du mener:o) Da jeg skulle ha førstemann hadde jeg bestemt meg for å puste og tenke "ned og ut" med ungen selvsagt. Klarte meg veldig bra helt til pressriene kom, og da kom virkelig primalskriket;o), mannen stod helt sjokkert ved siden av meg og bare gapte, han trodde ikke jeg klarte å brøle så høyt;o). Det var da jordmor grep inn og sa at jeg måtte heller bruke pusten på å presse, og da jeg fikk til det, så kom gutten ut på et blunk. Dette er ivertfall noe som jeg skal ta med meg til nestemann kommer nå. Men en vet aldri hvordan en reagerer, visst gjør det vondt, men du glemmer alt når babyen kommer ut og ligger på magen din og ser på deg med klare øyne og sikkert tenker: der er du som har sunget og snakket med meg i 9 mnd jo. Du er det fineste i hele verden:o) Gled deg, det finnes ikke større opplevelse noensinne:o)

[Anonym bruker]

jeg har født 3 barn uten å skrike så det går ann!!!!!!!!!!!!!!