Herregud foe en gretten unge jeg har!

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Han sutrer konstant hele dagen. Hyler hvis han ikke får viljen sin eller ikke får til ting. Er så frustrerende. Ikke sover han noe særlig på dagen nå heller og er urolig på natta. Håper virkelig dette tar slutt snart. Er flau når vi er ute blandt folk når han bare hyler til. Tips tar imot med takk. Han er 17 mnd nå.

[Anonym bruker]

Hva med å akseptere den ungen du har og tilpasse deg litt? Han høres overtrøtt og overstimulert ut for meg, verden er kanskje litt stor og slitsom? Det må jo være inmari frustrerende å være 17 mnd og ville selv og ikke få det til - ingen som forstår deg og hvis de prøver å hjelpe blir det i alle fall feil!

Anbefaler deg å lese Tracy Hogg, hun har en del tips om å tilpasse deg til ungens personlighet og ikke forvente at han "skal" være sånn og sånn - det blir i alle fall ingen av dere lykkelige av! Har det vært noen store endringer i livet hans i det siste? Rutiner som er forandret? Nye ansikter? Stort sett går jo slikt over, det gjelder å godta unger som de er og heller være litt fleksibel. Det er jo tross alt du som er den voksne her!

[Rampeguttmammaen]

Synes du hadde en litt ekkel tone i innlegget ditt her...!

 

Klart sånt er slitsomt, moren vet ikke hva hun skal gjøre og spør om råd, barnet trenger absolutt ikke være understimulert av den grunn. Synes det er unødvendig å svare på den måten!

 

Jeg har desverre ingen gode råd.

[Anonym bruker]

Du som svarer over her og anbefaler å lese Tracy Hogg: du har jo en del fine poenger i innlegget ditt, men hvorfor i huleste skal du skrive så nedlatende og spydig. Å, jeg orker ikke folk som deg, nedlatende når folk oppriktig spør om råd i en fortvilet situasjon.

 

Til hovedinnlegger: min gutt var ekstrem sånn i en periode, rett før han bl 1 år. Nesten umulig å ta med noe sted, følte alle glodde på meg. Men det går over!!! Bare vær tålmodig. Kanskje det er mye utvikling på gang, da blir de ofte utilpasse og sutrete!

[mathilde]

Kjente takter det der ja. Hadde faktisk tenkt å skrive innlegg om det samme selv! Har en vanligvis perleblid sønn som i de siste dagene har vært mildt sagt krakilsk (16 mndr). I barneparken får jeg høre at han er harmonisk, blid og kosete - men, når han kommer hjem... Tror for vår del at gutten holder på å venne seg til å være borte hele dagen, begynte i dagmammafelleskap/park for 14 dager siden. Stakkars lille poden, håper han venner seg til det etterhvert. Men tror som en sa over her at det sikkert handler om forandring eller utvikling. Men- det betyr jo ikke at ikke mammaen blir sliten! Tvi tvi!

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Takk for trøsten..Bortsett fra du anonyme som jeg følte hakket på meg. Var ikke det jeg var ute etter. Jeg spør fordi jeg har ikke fasit svaret, men ønsker råd fra andre som opplever det samme. Virker som du påstår at jeg overkjører sønnen min. Og det gjør jeg absolutt ikke. Men jeg er ingen "super"mor som kan alt. Men jeg lærer litt hver dag hvordan min sønn vil ha det. Et lite spm til: Hjelper dere ungene når de ikke får til ting eller lar de ordne det selv? f.eks. når han prøver å komme opp i sofaen eller har satt fast lekebilen under bordet. Jeg vet jo han klarer det hvis han ikke gir opp. Gjør jeg han en bjørentjeneste ved å hjelpe han?

[Gjest]

Hei,

 

Jeg har ei tulle på 18 mnd, og hun er også veldig urolig. Det er ikke slik at hun ALLTID er gretten. Somoftest er hun blid, men hun får også ganske ofte hissige utbrudd (skriking, raseri). Jeg har regnet med at det har noe med alderen å gjøre, for hun lærer så utrolig mye akkurat nå.

 

Ellers så prøver jeg å få henne til å gjøre det meste selv. I alle fall en stund. Hvis hun fremdeles ikke får det til, hjelper jeg henne.

 

Når det gjelder sutringen, tror jeg faktisk bare det må gå seg til. Barnet trenger sikkert å fordøye et eller annet. Jeg prøver ofte å tenke ut løsninger på alle slags mulige ting rundt tulla, men oftere og oftere slår det med at det bare er sånn.

 

Det går seg nok til skal de se!

[Anonymfordennegang]

Jenta vår er snart 15 mnd. Hun er blid som ei sol hele dagen, men kan få sånne sinnaperioder f.eks da vi er på butikken, eller da vi går inn og hun vil være ute. Eller da jeg steller meg med kjøkkenbenken..(aner ikke hvorfor..). Da kan hun kaste seg ned på gulvet og hyle i. Blir skikkelig sinna. Men jeg tror at noen ganger skyldes det at hun er sliten eller sulten og slike ting. Ellers tror jeg det er alderen, at de prøver ut grenser, at det skjer mye og at de rett og slett har en herlig sterk personlighet.

 

Ja, folk kan titte litt i butikken, men har de hatt små barn selv så smiler de som regel for de vet hvordan unger er. Vi går iallefall innom butikken selv om hun kanskje blir sint. Det går likevel. Går kenskje ann å gi henne smokken, ei bok, ei leke eller noe å drive litt med i butikken, kanskje det hjelper.

 

Klem.

[ff__]

kanskje barnet ditt trenger mere nærhet, fysisk kontakt?hva med å bære ham mer?

når en bærer et barn slutter det alltid (nesten i alle fall...om det ikke er sykt) å gråte.

du kan f.eks kjøpe en ergo-bæresele...som du kan ha på ryggen.

http://babyslynga.no/ergo.htm

om du bærer ham slik på ryggen kan du samtidig gjøre andre ting med hendene.....og barnet ditt vil sikkert suttre mindre!

 

lykke til med den lille!

[Mio77 gutt 16.mai]

Akkurat det du skriver i overskriften din har jeg tenkt mange ganger i det siste. Gutten min er også 17 mnd. Stort sett er han kjempeblid og grei og alle andre voksne som er sammen med han sier han er en solstråle. Men med oss foreldre kan han få skikkelig raseriutbrudd hvis han ikke får det som han vil og hyler og roper... Skikkelig pinlig..Han er ordentlig bestemt og skal ha det akkurat sånn og sånn. Jeg syns jo han er helt herlig, men jeg må innrømme at når han holder på sånn blir jeg ganske frustrert...

 

Jeg har tenkt at det er vel litt trass, selv om jeg trodde egentlig ikke trassalderen kom før ved 2-3 år!

 

Hva gjør dere når barna får sånne raseriutbrudd? Trøster? Lar dem være litt i fred? Er usikker på hva som er det beste.

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Jeg lar min bare rase fra seg. Fikk i tips å overse han fordi det er negativ oppførsel. Men lar han få lov til å være sinna fordi det er viktig å få utløp for den følelsen også.

Og det tipset med å bære mere på han tror jeg ikke er veldig aktuelt når han er 17 mnd og går. Tror ikke det er bra å bli bært rundt når han er så stor. Men selvfølgelig så er nærhet bra, men det kan gjøres på andre måter.

[Etaner]

Jeg tror dette er en helt normal ting.

De fleste barn har perioder hvor de er sutrete og sinte. Vi har hatt perioder akkurat som du beskriver, men de går over en periode før det kommer en ny. De kommer spesiellt i læringsperioder her i huset.

Lillegutt er stort sett en veldig blid og glad gutt. Men det er jeg som får merke raseriet hans, og innimellom pappaen.

 

Det er veldig slitsom når de er sånn, skjønner deg veldig godt. Jeg tror ikke du overstimulerer eller gir for lite nærhet.. (jeg har jo sett deg litt med gutten din)

Jeg ville heller ikke begynt å bære på en gutt på 17 mnd, det er nok ikke det han vil he he..

 

Jeg gir lillegutt muligheten til å rase fra seg, bruker stort sett å finne på noe annet når han er sånn, men er han helt oppløst i tårer så trøster jeg og sier "huff er du sint nå" etc..

 

Hvis han får raseri-anfall i butikken overser jeg ham totalt, setter ham i vogna eller bærer ham, å gjør det jeg skal. Blir ikke sint.

 

Det går nok over for lillegutten din snart tenker jeg. (-.

[Newton & Prinsessen på erten]

Kanskje hun vil se hva du driver med der oppe på benken?

Prøv å la henne stå på en stol ved siden av, eller sitte i en høy stol og "hjelpe til".

 

 

I denne alderen blir de "små voksne" de vil klare alt selv og gjøre alt som de voksne gjør. Noen ganger går det ikke og da er det ofte de reagerer med sinne og frustrasjon.

 

[ff__]

du kan fint bære et barn på 17 måneder! hadde du prøvd hadde du sikkert oppdaget at det hjelper og er effektivt og kosleig for begge to! jeg bærer lille_f alltid når vi er ute og ofte når han trenger roe seg på kvelden..og han veier snart 12 kilo!

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Enn kan sikkert bære en på 12 kg. Men jeg tror ikke det er positivt når de har begynt å gå. Det er viktig at de får trenet på balanse osv. Dessuten er ikke min så glad i å bli bært på. Han elsker å fly rundt på egenhånd. Han gir jo tydelige tegn hvis han vil opp.

[Etaner]

Klart man kan bære et barn på 17 mnd. Men som det blir sagt over her, ikke alle barn som vil bli bært.

Syns det blir dumt av deg å si "hadde du prøvd hadde du sikkert...o.s.v." Klart at man bærer litt på barnet innimellom. Men hvor mye mener du at man skal gå rundt å bære på de?..

Vi koser oss masse alikevel vi da (-: Hadde nok hatt en mer grinete unge om jeg skulle gått å bært på ham til all tid..

[Anonym bruker]

Hei.Har ei på 15mnd som har et eksremt sinne og tempremang.Trives godt til dagmamman og der er hun snill og god.Men jeg føler jeg får hjem et "monster"noen dager.Føler meg som en dårli mor og prøver ut alt for at ting skal fungerer.Men hun suttrer og skriker for alt og ingenting,skal ha alt på sitt vis.Men er jo selvfølgeli verdens nydeligste jente og er jo go og snill innimellom,og da får jeg så dårli samvittighet for at jeg blir så sint og lei meg over når hun er på sitt værste,,,...

Syntes dette er vanskeli,ønsker ikke å ha et barn som er agresiv og hissig.

Venter forresten en til,så er litt spent på hvordan dette skal gå...

[Anonym bruker]

Skrev det anonyme første svaret og ser nå hvor sur jeg høres ut - det har mindre med deg å gjøre. Venninnen min klager nemlig alltid over sin sure, gretne unge, og det er omtrent utelukkende hennes egen feil. Hun gjør alle feilene jeg skrev om, og jeg hadde akkurat hatt henne på telefonen da jeg så ditt. Mente ikke å være ekkel, beklager! Men understreker at jeg har fått masse bra tips om å godta ungens personlighet av T. Hogg. Heldigvis har jeg en perfekt unge og er en perfekt mamma selv... Så unnskyld og lykke til til Go'gutten Kevin! men jeg holder meg

[ff__]

 

jeg tenker altså bæring istede for vogn og til å roe ned hjemme...ikke som istede fo å gå selffølgelig! vist han vil opp...er det da lettere å ha ham på ryggen i en god sele eller sjal en å bære ham på armen...

 

de aller fleste barn vil bli båret på armen og også i bæredingser, men en må lære seg å bruke dem...være litt tålmodige...i starten..

 

som jeg skrev mener jeg at bæring før legging eller når han er suttrete kan være fint...ellers istede for vogn ute

 

men tror ikke rådene mine var så veldig av intersse...så jeg skal ikke skrive mer!