Det finnes da andre alternativer enn Ferber!

[Gjest]

Leser noen av trådene som går her nå om Ferber, og synes det er mye sammenblanding av begreper. Ferber er en metode for en skrikekur - og IKKE det samme som å la barnet få noen minutter til å finne roen sin selv. Det er jo ikke snakk om at alle babyer som ikke blir tatt opp med en gang blir utsatt for Ferber. Noen minutter synes jeg at alle bør forsøke å gi barnet sitt, det vil funke på veldig mange!

 

Vi har fra dag 2 latt poden få fem minutter på seg til å finne roen før vi evt. har tatt han opp fra senga. Noe som har gjort at han har sovet og sovnet i sin egen seng fra starten av, og etter en ukes tid har det bare vært en skjelden gang vi har måttet ta ham opp igjen fra senga etter at han er lagt.

 

Nå er han 7 måneder, og som en oppvarming til en planlagt avvenning av nattmåltidene har jeg latt ham gråte i fem minutter før jeg har tatt ham opp om natta - og etter en uke sov han igjennom natta! Helt uten noe annet virkemiddel enn at vi lot det gå fem minutter. Da ble det ikke så stas å spise om natta, når han måtte jobbe så hardt for det...

 

Så mitt poeng er: Ferber er en metode for å gjennomføre en kur for ønskede nattrutiner for de som ikke finner andre løsninger. Og bør ikke brukes på babyer under 6 måneder, og kanskje heller ikke uten samarbeid med helsestasjonen. Men å la babyen gråte litt på vei til å finne roen selv er noe helt annet - og noe de aller fleste babyer vil ha god nytte av!

[Gjest]

Jeg skrev omtrent det samme som deg innlegget mitt, omtrent samtidig! :-)

 

Jeg tror Nanny-programmene delvis kan ha skylden for at folk tror de bør eller må bruke "drastiske metoder" i oppdragelsen. Men disse programmene viste løsninger for familier som var fullstendig ute og kjøre, og som virkelig trengte en "quick-fix".

Metoder som "Ferber-metoden" er etter min mening helt unødvendige for normalt fungerende barn. Det går fint an å tilegne seg gode søvnvaner ved hjelp av koselige rutiner som gir rom for barnas uttrykte behov. :-)

[jensemamma]

Veldig bra innlegg, Hepp.

Skulle ønske jeg visste dette da tulla var liten. Det er slik jeg har tenkt til å gjøre det hvis jeg får flere barn.

Jeg husker at jeg sa til helsesøster på hjemmebesøket at jeg var så redd for å få et barn som måtte bæres overalt og ikke fant roen selv. "Ta det med ro. Det ordner seg av seg selv", sa hun, og oppfordret til å alltid ta opp barnet når deg gråt fordi det skal bygge seg opp et tillitsforhold til oss. ...Så jeg gjorde det, og det gikk jo ikke så bra. Har jo ammet henne i søvn helt til nå - fem måneder.. Så neste gang skal jeg også gi henne fem minutter til å finne ut av ting selv før jeg ev. går inn til henne eller tar henne opp.

 

Men for oss som har gått i denne fella, så er Ferber bra synes jeg. Og jeg VET at der helsestasjoner rundt omkring som anbefaler den på barn helt ned i 4 mnd alderen. Min er 5,5 mnd, og jeg kjenner henne jo godt - vet at hun ikke er av den sarte typen. Og hun takler det så bra. I kveld er tredje kvelden, og hun sovnet uten å gråte. Det må jo være godt for henne også.

 

Men takk for fint innlegg. Håper noen med barn i 1-2 mnd alderen leser det. Det er gode råd!

[SassyMom]

AMEN!!!!! Bra med litt avklaring på begrepene her inne )

[Akkuratja]

jeg lurer på når dere lar de ligge feks fem min. Hva gjør dere så når dere kommer inn. Hos oss er eneste som trøster puppen. Også er jeg udugelig å være konsekvent, har ikke prøvd å la henne ligge i fem minutter, men gir opp stort sett med en gang kjeftinga går over i gråt. Men hun er bare 4 og en halv måned så blir vell ikke å skje med det første heller, men. Så har altså ikke erfaringer på dette, derfor i tilfelle det er det jeg eventuelt må prøve på ettrhvert hvordan gjør dere ting rent praktisk og du som hadde prøvd dette tre kvelder nå, hvordan har disse tre kveldene forløpt???

 

Forøvrig, hun ligger å gråter opptil fem min i vogna, tre-fire ganger for dag, mens jeg går eller rugger henne, vil ikke sove der heller med det første, men når hun først sovner sover hun så godt, å våkner bli som ei sol. Og som pappan sier, hva er forskjellen på at hun gråter der og gråter i senga. Men er vell det at da føler jeg jeg gjør noe konkret som fører til at hun sovner, trilling eller rugging..

[L@boline]

Veldig bra innlegg. Det er så mye hysteri rundt det å la barna gråte, men av og til trenger de noen minutter på å finne roen, uten at det er noe dramatikk i det. Nå har lillemor hatt gode søvnrutiner fra hun ble født, så nettene har aldri vært noe problem. Sov natten igjennom av seg selv etter 4,5 mnd. På dagtid har hun av og til trengt å få skrike litt før hun sovner på ettermiddagen. Da har jeg stort sett holdt henne i hånden og strøket pannen til hun sovner. Har hun ikke sovnet etter 5-10 min er hun ikke trøtt nok, så da har jeg tatt henne opp og prøvd litt senere.

[Gjest]

Takk for mye skryt for innlegget. Er enig i at veldig stort fokus på søvnproblemer og andre problemer blant barn i dag gjør at det jo er lett å tro at man må sette i gang drastiske tiltak for å få barna "på rett kjøl". Jeg var kjemperedd for å få et barn med søvnproblemer selv, og har lest alt som finnes om barn og søvn. Bare for å konkludere med at poden jo slett ikke har noe problem, og mye av litteraturen dermed ikke gjelder ham!

 

Når sønnen min en skjelden gang gråter i mer enn fem minutter, så tar vi ham opp og koser med ham. Nå har han blitt så stor at det skal mye til at han får pupp, men da han var mindre var jo det et alternativ. Og pappaen gikk rundt med ham til han roa seg. Og ofte roer han seg mye bedre i senga for seg selv enn hos oss. En trøtt baby har jo mye større behov for å få sove i fred enn å bli kost med! Selv om han kanskje må gråte litt for å finne roen. Så det er bare å prøve seg fram på hva som fungerer. Ingen metode, bare kjærlige foreldre som gjør det de tror at barnet trenger!

 

HI