Lillemor ♫ Skrevet 10. mai 2006 #1 Skrevet 10. mai 2006 Nå har jeg tatt min første dose med gonal-f. Etter å ha sittet på badet en halv time med sprøyta i hånda, etter å ha psyket meg opp i hele dag, klarte jeg endelig å stikke den nåla inn i magen. Når jeg endelig klarte det, kjente jeg jo ingenting!!!! Noe så dumt. Tenk å grue for dette. :-) Kjente absolutt ingenting, ikke det lille stikket i huden engang, som vi normalt kjenner når vi tar sprøyter. Dette kommer til å gå så fint så. Så håper jeg bare jeg får de samme symptonene jeg har hatt på sprayingen, ingen. Andre som har begynt å stikke idag??? Ellers er det fortsatt fint og varmt her på vestlandet. Nydelig dag også idag. Klemmiss
Snooopi Skrevet 10. mai 2006 #2 Skrevet 10. mai 2006 Vil bare ønske deg masse lykke til! Du er snart i mål! Ventetiden er nesten forbi! Og jeg kunne jo sagt det, nålene er ikke noe problem! Jeg har vært super heldig, for jeg merker ingenting til hormonene! Uttakene har og vært smertefrie, jeg har ikke vært sykemeldt, så nå håper jeg bare jeg har gjort alt dette for siste gang, og tester positivt 22.mai! Klemmer fra
Mariza Skrevet 10. mai 2006 #3 Skrevet 10. mai 2006 Hei Lillemor. Jeg har også begynt å stikke idag. Satt ei lang stund med sprøyta og klarte ikke bestemme meg for hvilken side av navlen jeg sku stikke på. Ble plutselig så viktig å ikke klare å bestemme meg for om jeg sku holde meg på høyreside eller venstreside.. hehe. Det var nok litt greit å ha ei unnskyldning for å utsette stikket tror jeg... Grudde meg forferdelig - syns det er så greit å stikke på andre istedenfor seg selv. Men jeg klarte det - nå er jeg stolt som bare det. Å vondt var det jo slettes ikke... -S-
Lillemor ♫ Skrevet 10. mai 2006 Forfatter #4 Skrevet 10. mai 2006 Jeg og er rimelig stolt av meg selv. Klarte heller ikke bestemme meg.... helt dumt. Det var jo ikke vondt i det hele tatt. Det er vondere å klye seg selv i armen. Jeg kløyp meg faktisk i magen før jeg stakk, for å kjenne hvor vondt det kunne være. Uff aldeles for dumt. Etterpå ville jeg ringe hjem og fortelle min mor om at jeg har vært slik en flink pike, men der var jo selvfølgelig ingen hjemme. Men men, godt jeg har dere. Følte plutselig et ekstremt behov for å høre av andre at jeg har vært slik en flink pike. Vi blir noe rare av å drive med dette, og det er ikke bare hormonene sin skyld. Det er ganske mye mentalt og. Blir ganske tullete.....he he.
Ann-ch. Skrevet 11. mai 2006 #5 Skrevet 11. mai 2006 Hei Lillemor! Ja der kan du se. Jeg gruer meg like mye hver gang jeg skal begynne med sprøytene,men som du sier : Det finnes jo ikke vondt. Nå er det iallefall ikke lenge igjen. Ønsker deg lykke til videre. Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå