Ferber-metoden

[Gjest]

Etter å ha lest mange diskusjoner frem og tilbake om "Ferber-metoden" her på DinBaby, har jeg gått "til kilden" og sjekket litt hvem denne Richard Ferber er, og hva "metoden" hans egentlig går ut på. Og nå er jeg imot den, om jeg ikke var det i utgangspunktet! Denne såkalte metoden er nemlig mye strengere og mer gammeldags enn det som kommer frem i diskusjonene her.

 

Hvis du sitter ved siden av senga og trøster til babyen sovner, bruker du ikke "Ferber-metoden". Et av poengene med den metoden er nemlig at babyen ikke skal trøstes / beroliges av mamma eller pappa, men lære å roe seg ned selv. Og hvis du tar ham / henne opp hvis han / hun gråter masse, er det heller ikke "Ferber-metoden".

 

Det er nok mange som opplever at babyen gråter fordi han er trøtt. All skriking kan ikke alltid unngås, dessverre!

 

På http://www.babycenter.com/refcap/baby/babysleep/7755.html ("The Ferber Method Demystified") kan man bl.a. lese:

 

"If your baby cries long and hard enough, she may vomit. It's true that Ferber says it's okay to let your child throw a tantrum — even one that ends with her throwing up. Yet he says those attention-seeking screaming fits are much harder on you than your baby. He advises you to matter-of-factly clean her up, and then leave her room. Ferber believes that a tantrum or an extended period of crying alone doesn't hurt a child, and that if you go to her, she'll learn that crying gets her what she wants."

 

Man anbefales å gradvis trappe opp tiden man lar babyen ligge og gråte, til man etter 4 - 5 dager er oppe i 25 minutter mellom hver gang man går inn og trøster. 25 minutter er veldig lenge for en 3-åring, for ikke å snakke om en 1-åring eller en 6 måneders baby!

 

Hvor mange DiB-brukere er det som sier at de bruker eller er enige i "Ferber-metoden", som faktisk vil gå så langt som dette? Si til seg selv at en baby som gråter til han /hun kaster opp gjør det "for å få oppmerksomhet"? Jeg vil tro at det er ganske få. At noen babyer gråter fordi de er trøtte, og at de trenger hjelp til å roe seg, er noe helt annet enn "Ferber-metoden".

 

Vi har veldig lange og gode tradisjoner for liberal, respektfull og trygghetsfremmende barneoppdragelse i Norge. Det vil etter min mening være et stort tilbakeskritt om denne amerikanske metoden blir populær her. :-/

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Jeg bruker sunn fornuft når jeg skal hjelpe babyen min å finne søvnen. Bruker ikke ferbermetoden (det er han uansett for liten til). Men dersom jeg skulle gjort det, ville jeg overhodet ikke gjort det som han skriver! Da ville jeg heller tatt ut det jeg syns er bra, og bruke det. Tror ikke det finnes mange som ville latt babyen sin skrike til de kastet opp nei..huff.

[Zazu]

Spør du meg er de som bruker Ferber-metoden ikke riktig justert. Jeg går alltid inn og trøster lillegutt hvis han gråter og resultatet er en trygg liten baby som stort sett sovner av seg selv.

[Anonym bruker]

candyapple: "Jeg går alltid inn og trøster lillegutt hvis han gråter og resultatet er en trygg liten baby som stort sett sovner av seg selv."

 

hmm... kanskje det sier seg selv at du/babyen din ikke har det samme problemet som de som bruker denne metoden?!?

 

Man må selvf. bruke sunn fornuft når man skal bruke denne metoden.

[Zazu]

Anonym: Han har jo ikke alltid vært lett å legge! Har hatt mange timer ved sengekanten hans, men foretrekker å trøste han slik at han vet at jeg og pappan er der. Synes det er grusomt at folk lar babyene sine på bare noen mnd skrike uten å få trøst. Gråten er faktisk deres måte å kommunisere på! Hvordan ville du like å skrike i evigheter uten å få noen kontakt hvis du var liten og kanskje hadde vondt eller følte deg utrygg?

[Gjest]

Poenget er kanskje at hele "metoden" er basert på den gamle ideen om at babyer gråter "bare for å få oppmerksomhet", og at de dessuten skal avlæres en "assosiasjon" mellom mamma / pappa og det å bli trøstet og roe seg ned for å sovne.

 

Ideen om at babyer blir bortskjemte hvis man tar dem opp når de "bare vil ha oppmerksomhet", er jo veldig gammeldags, og anses ikke som gangbar psykologi lenger.

 

Og denne "avlæringen" av en "assosiasjon" mellom mamma / pappa og trøst, er jo den samme som begrunnet at foreldre tidligere f. eks. ikke fikk besøke barna sine på sykehus, fordi de oppførte seg roligere hvis de ikke fikk besøk av mamma og pappa på noen uker. Dette er jo heller ikke ansett som gangbar psykologi lenger.

 

"she'll learn that crying gets her what she wants"...? Dette er bare gammeldags barneoppdragelse fra den tiden da barn for all del ikke måtte få det som de ville, fordi de da ville bli bortskjemte, og fra en kultur som ser på gråt som uttrykk for følelser som noe negativt.

 

Når premissene for "Ferber-metoden" er så utdaterte og ukurante, kan jeg ikke se at dette er en metode som er basert på noen som helst gode prinsipper, verken fra psykologien eller andre vitenskaper.

 

Derfor finnes det vel heller ingen grunn til at man skal gå mot sine egne instinkter og mot sin egen sunne fornuft for å følge denne "metoden"?

[Halloween-mamma]

Jeg er enig med Candyapple!

 

Babyen min har hatt perioder der han har vært lett å legge og perioder der han har vært svært vanskelig å legge. Nå er han 6 mnd - og det som funker for oss akkurat nå er at jeg legger meg med ham (han sover i sengen min), både på dag og kveld. Hvis vi er ute i vogn så sovner han stort sett greit når han blir trøtt. Hvis han IKKE sovner, men begynner å skrike eller sutre fordi han er trøtt så tar jeg ham opp og bærer ham i bæresjal eller -sele. Da bruker han litt tid på å studere verden rundt seg før han sovner (og da kan jeg legge ham ned i vognen igjen om jeg vil).

 

Og JA, det kan være enormt irriterende de gangene ikke alt går på skinner og han bruker laaaaang tid på å sovne, og gjerne sutrer i tillegg - og selvfølgelig hadde det vært praktisk å ha en baby som bare kan slås av og på som en bryter.. Men jeg er IKKE villig til å ofre hans trygghet for å få det. Jeg vil at han skal være trygg på at når han roper så svarer jeg. Uansett om det er en viktig ting han roper for eller ikke. Han er bare 6 mnd, og jeg kan ikke forvente at han på noen måte skal tilpasse seg mine behov, jeg kan heller ikke forvente at han skal forstå at hans verden er trygg selv om han ligger alene og føler at den ikke er det.

 

Jeg tror fullt og fast på at dette vil gjøre ham til en trygg og selvstendig gutt. Jeg tror ikke på at man kan skjemme bort en baby eller at babyer kan være manipulerende.

 

Derimot er jeg sikker på at Ferber-metoden gjør hverdagen lettere for oss foreldre (ikke for babyene). Litt sånn "ferdigmiddag-opplegg" - ikke like sunt som hjemmelaget, men GUD så mye kortere tid det tar (og hvem tenker på langtidseffekten).. Jeg tror også at dersom man prøver Ferber, og er fornøyd, så er terskelen lav for at man begynner å ønske seg liknende vidundermetoder på andre områder - og plutselig blir helt normale babyhverdagslige ting sett på som et ork og et problem som man helst bør gjøre noe med. På barnas bekostning, igjen.

 

[Halloween-mamma]

Enig med deg også, Husnissa

 

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Jeg er enig i at man ikke skal la babyer ligge å gråte i evigheter uten å få trøst. Man må som sagt bruke sunn fornuft, og gjøre det som en selv føler er best for barnet. Jeg hadde ikke klart å la gutten min skrike og skrike uten å trøste han. Vi sitter alltid ved siden av han til han sovner. Og trøster han, og stryker han på kinnet, synger for han osv. Tar han opp dersom han skriker mye. Så jeg er ikke enig i "ferber-metoden" som du beskriver den. Men de fleste bruker vell en mildere variant vil jeg tro...?

[Gjest]

Jeg tror ikke det er mange som vet at godeste Dr. Ferber faktisk har gått ut og moderert seg. Personlig synes jeg det er flott, har ikke noe til overs for denne skrikekuren, men jeg kan ikke unngå synes at Ferber virker desperat til få folk til å tro at DE har misforstått han i 20 år. Ro, ro med påhengsmotor, liksom...

 

Artikkelen kan leses her:

 

http://abcnews.go.com/GMA/Health/story?id=1317690

[Gjest]

Ja, og da er det ikke Ferber-metoden. ;-)

[Gjest]

Ja, jeg har også forstått det slik at Richard Ferber faktisk ikke er enig i Ferber-metoden selv.

 

Men han har vel investert for mye prestisje i den til å klare å gå ut og si "Jeg har ombestemt meg, jeg tok feil".

[jensemamma]

Da kjenner jeg INGEN som har brukt den egentlige metoden. De jeg kjenner som har barn som kaster opp av å gråte, har gitt seg. De vil ikke barnet sitt så vondt.

 

Det interessante er vel ikke hva man kaller metoden man bruker, men at den funker. De fleste bruker vel det søvnveilderen Karin Naphaug kaller Ferbermetoden. Den har maks 10 minutters intervaller etter hva jeg har forstått, aldri så mye som 25! Og jeg tror ingen er så "dumme" at de stoler blindt på et opplegg som de ikke føler er riktig. De som ikke har tro på Ferber bør aldri bruke metoden. Da blir det jo bare vondt.

 

Heretter skal jeg slutte å si at jeg har brukt Ferber, men heller kalle det en skrikekur, litt etter egen oppskrift. Og greia er jo at det egentlig ikke har vært så mye skriking, så jeg har jo vært heldig.

 

Alle må gjøre det de selv synes er riktig, og det er derfor jeg synes dette forumet er så bra. Man kan få svar på spm fra folk som har erfaring, og det er gull verdt.