Angsten velvet over meg nå.....

[¤Kab&snuppene2006&2010¤]

Uff, jeg har egentlig tenkt lite på ting og tang i det siste, og egentlig vært litt tøffere enn det jeg er tror jeg. Dere som har mistet skjønner hva jeg mener. Jeg har sluppet angsten min litt i det siste, og det er skummelt. For angsten på en måte beskytter og forbereder en på at/om det går galt igjen. I dag har jeg vært aktiv, vært på plantasjen, plantet blomster, handlet, vasket og i det heletatt ikke tenkt negative tanker, men gått ute og strøket meg litt over magen og sånne ting, som er skummelt å gjøre. Sånne ting bygger opp forhåpningene og planleggingen av fremtiden med baby. Sånne ting som gjør det eksrta vanskelig når det går galt.

 

Jeg var på do i stad og tenkte heller ikke noe over det. (Vanligvis så følger jeg nøte med på hva som kommer i do og hva som er på papiret, jeg forbereder meg på noe negativt). Dette gjorde jeg ikke i stad, og da jeg så to små fargete prikker fikk jeg helt hette. Angsten velvet seg over meg, og jeg er dritredd nå. Det vat jo ikke blod(så vidt jeg vet), men det så ut som (unnskyld detaljene) små buser med beige/brun farge eller noe. Nå er jeg hele tiden på do for å sjekke utviklingen. Er så redd for at dette er begynnelsen på nok et tap.

 

Uff, jeg vet ikke hva eller hvor jeg skal gjøre av meg jeg.. er så vondt å kjenne på denne angsten.. men samtidig så er den egentlig min "gode" venn. En forsvarmekanisme jeg er avhengig av..

 

Håper virkelig ikke det er noe galt...

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Heisann kjære deg!

 

Off, jeg skjønner så inderlig godt hva du mener med den forsvarsmekanismen, ja - det er en utrolig merkelig ting altså! Men sikkert en mening med det også.

 

Hvor langt var du kommet på vei nå da kjære deg? Alt er nok i skjønnenste orden - er det MA får man jo gjerne ingen tegn, og er det SA får man vanligvis masse tegn...prøv å fortsette med å kose deg - kroppen din har godt av det vettu. Tipper du koste deg veldig da du plantet i hagen din jeg - og da gjorde babyen din det å...den liker det vettu - at mamma har det bra =)

 

Klemmer,

[hamster1, nydelig jente 28.10]

Huff.... Jeg skjønner deg sååå godt. Men prøv å kjenne litt på denne lykken også (det er nesten umulig faktisk, jeg vet ;-)

 

Du har nylig hørt hjertelyd og vært på UL, og alt er nok i skjønneste orden skal du se,... Men vær ikke redd for å kontakte jordmor, om det så KUN er for å roe ned deg selv..

 

Dette skal gå bra :-)

 

KLem