Noen som vil hjelpe meg?

[Mamma'n til A&L&J! :)]

Hei!

Er nå 27+2 på vei med min første, og så langt har svangerskapet gått på skinner. Er sykepleiestudent, og er nå inne i siste innspurt på studieåret. Er nå utplasert på en intensiv-avdeling i kirurgisk praksis, og er nå inne i min 3 uke (av 8 totalt). Har vært kjempeinnstilt på å klare å gjennomføre dette, og siden jeg ikke har hatt noen problemer har dette vært svært realistisk.

 

Men..... For to uker siden begynte det, svimmelhet, kvalme, uro i magen og selvsagt bekymringer. Jeg trodde først dette kom av min nye situasjon, spent på ny praksisplass og alt, men det gav seg jo aldri! Sist fredag måtte jeg til legen, hadde fått en uvi (stygg prøve, fullt utslag på alt!!). Fikk trimetoprim av legen, men har nå tatt det i fire dager uten virkning.. (Prøven er sendt til dyrkning, så vi venter på resultatet for å se om vi må bytte antibiotika.) Har vært sengeliggende hele helga, med store smerter både i magen, ryggen og underlivet, og tidvis feber. I dag var jeg på jobb, men ble sendt opp på føden av de jeg jobba sammen med, for å få en sjekk. Fikk snakke med gynekolog, og han tok ul, kunne konstatere at alt sto bra til med LilleMy der inne, og nyrene mine var fine (altså ingen nyrebekkenbetennelse). Men, han var bekymret for min helse, og sa at dersom jeg hadde vært vanlig arbeidstaker ville han ha sykemledt meg, men siden jeg var student (og dermed litt mer å tape på å bli syk i praksis) ville han at jeg skulle være med å ta denne avgjørelsen. Dersom jeg blir sykemeldt får jeg ikke godkjent praksis, og må ta denne opp igjen neste vår (åtte uker).. Han ville ikke risikere at jeg slet meg helt ut med praksisen, slik at jeg var "på null" dersom noe skjedde, og jeg hadde behov for litt ekstra energi.

 

Da er spørsmålet: HVA SKAL JEG GJØRE???? LilleMy er selvsagt 1.prioritet, men jeg vil jo så gjerne bli ferdig med dette året...Jeg merker jo at dette tapper meg for krefter, og jeg klarer ikke å gjøre noe annet enn å gå på jobb og sove. Her hjemme ser det ut som en dass (!!!!!), selv om samboeren min gjør så godt han kan ved siden av sin 100% jobb som butikksjef. Dette er frustrerende, og med de nye problemene som nå har oppstått er jeg nå fullstendig rådvill....

 

Dersom det er noen som har tips, råd eller meninger om denne saken, blir jeg veldig glad og takknemmelig!!

 

Hilsen fra en frustrert, bekymret og rådvill førstegangsmamma!

 

 

 

 

[Happy Ignorant]

Ville nok ha sykemeldt meg, ja. Du må gi deg selv tid og ro til å bli frisk. Kan jo tenkes at du er på beina om noen dager eller 1 uke, og kan starte på'n igjen! Skjønner at det er surt å ikke bli ferdig med året, men barnet trenger at du er frisk! Gå og legg deg og hvil med en enste gang er mitt råd. Skolen og praksisen får vente!

 

 

[m vestfold]

Ta det med ro! Jeg skjønner at det er vanskelig å droppe ut av praksisen, men gjør det nå før du risikerer å tappe deg helt for krefter. ( uker er ikke så lenge, det klarer du fint å ta igjen neste vår. Du må huske på at du også skal ha krefter igjen til resten av svangerskapet og til fødselen.

Jeg vil råde deg til å sykemelde deg. Du skal ha litt lliv utenfor skole/jobb også. Lytt til kroppen din.

 

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for.

 

 

[Klukkhøna]

Bare et forslag: Hva med å bli sykemeldt, bli frisk, ordne opp hjemme når du føler deg bedre (men fremdeles er sykemeldt) ta deg inn igjen.. du skal vel ha noen eksamener før sommeren også? vil du ikke gjøre det mye bedre på de også hvis du hoppet av kjøret en stund nå? ta avgjørelsen som en øvelse som fremtidig sykepleier: tenk deg at en pasient kom og spurte deg som profesjonell om råd?hva ville du svart en annen i samme situasjon?

 

 

[Heidi22]

Hei!

Jeg er selv student og gravid med mitt første barn. Når man er student har man på mange måter mindre rettigheter enn når man jobber, man kan bla ikke sykemelde seg uten at det ikke får risikoer for deg selv (mulig i motsetning til når man jobber). Jeg skjønner veldig godt at du tenker mye på dette med å fullføre praksisen nå før du (kanskje) skal ha et år permisjon fra studiet.

Hadde det vært meg som var i denne situasjonen hadde jeg blit hjemme fra praksisstedet i et par dager, kanskje til du får svar på prøvene og mulig annen medisin med bedre effekt. Det er jo akseptert med noe fravær selv om man er ute i praksis. På denne måten kan du jo fortsette med praksisen dette året og mulig komme deg litt til hektene når du er hjemme i et par dager. Forklar situasjonene din for veilederen din på praksisstedet. De skjønner sikkert om du tar det litt rolig selv om du er ute i praksisen. Glem hvordan det ser ut hjemme hos deg akkurat i denne perioden. Ingen dør av litt støv og rot!

Lykke til og god bedring!

[Mamma'n til A&L&J! :)]

Tusen takk til dere som har kommet med råd og meninger! :-) Har en snill veileder som hjelper meg, og har snakket masse med henne.

Når jeg var på toalettet i sted, blødde jeg... Ringer føden nå og håper jeg får komme inn... Regner med det besøket hjelper meg med avgjørelsen! Kommer med oppdatering når jeg har snakket med dem, ev. når jeg har vært der...

 

Huff, er lei meg og bekymret nå... :-(

Kryss fingrene for oss, alle sammen!!