Sitter bare her å gråter...

[Anonym bruker]

Sitter bare her å gråter, har hatt en kjempekrangel med typen fordi jeg mener at han hjelper til for lite, dattra vår er 1,5 år og han har vært alene med henne 5 ganger og to av de gangene var jeg innlagt på sykehus. Detter skjønner ikke han er galt, fordi det bare går ikke igjennom til han. Må bare si at vi har veldig lite barnevakt til dattra vår og hun er stort sammen med meg eller litt i parken.(familien bor langt unna) Jeg ville gjerne ta opp dette nå i sarten for jeg hvet ikke om jeg orker å få en til baby, viss ikke han hjelper til mer.

Så nå sitter jeg her da for midt i krangelen ringer en kompis og ber han om å møte han, så da stikke han ut.

Og jeg sitter bare her og hvet at abort er eneste løsning igrunn, men jeg kommer aldri til å gjøre det så derfor blir livet mitt å bo sammen med en baby på 26år som ikke klarer å rydde bort talerken på bordet etter seg fordi det er ikke en vane, fordi mora har sleika han i ræva hele livet. Og to unger som jeg har alene ansvar på.

Noen som kan gi meg noen kloke ord på veien?

[MAAAAAAAAMA, igjen.]

Hmmm, vet ikke hva jeg kan si.Sender deg en klem jeg. Har vel vært igjennom det samme som deg uten egentlig å finne noe svar.Eneste jeg anbefaler er å sette hardt mot hardt. Bestem deg for at nå skal du ut og rett og slett gå. Så må han ta ansvar, enten han vil eller ei. Hvordan stiller han seg til en ny baby da? Vist han virkelig ønsker seg en ny baby så si rett ut til han at det gidder du ikke med mindre han hjelper mer til. Tror på en måte han må trues litt.

 

Tror foresten at dette er ett problem som mange sliter med, vist det er noe trøst. Min mann tok alltid med seg lillegutt til mor si når han sku passe han.Da slapp han unna, til min ergelse.

[MammaUlv]

Uff...Kjære deg..jeg vet så altfor godt hvordan du har det...

Min kjærste har også blitt båret på gullstol av mora si...snakk om bjørnetjeneste!!

"hvor er arbeidsklærne mine?!" "har vi ingen rene sokker!?" ..en dag for litt siden...da jeg i protest hadde latt være å vaske hans tøy for å staturere ett eksempel så presterte han faktisk å dra i kjelleren og finne det paret med sokker som LUKTA MINST VONDT - i stede for å sette på en maskin med egne sure sokker!

 

Etter at jeg ble gravid har jeg vært en del sur og grinete og sånne ting har fått meg til å eksplodere og byte ut i sinne-brøling og tåre-flommer...Tror kanskje det siste utbruddet mitt gav han noe å tenke på..for jeg har faktisk overvært hans første klesvask OG han har støvsuga og rydda ut av oppvaskmaskina på eget intiativ!

 

Det er fryktelig fryktelig slitsomt å ha det sånn...jeg føler virkelig med deg som har et barn fra før også nå...vi har bare en hundevalp til nå, og til og med DET merkes..hehe..

 

Jeg vet jo at han elsker meg, og jeg tror ikke han tenker like langt som oss jenter i den sammenhengen...Jeg tror ikke gutter overfører det å gjøre husarbeid til det å elske noen - slik iallefall jeg har tendensen til å gjøre..

Dersom han hadde vaska huset DA hadde han vist meg at han elsker meg liksom...

 

Huff..dette ble langt...men jeg vil bare si til deg at jeg føler med deg, men som forrige person skreiv også: Sett hardt mot hardt. Jeg har selv en STOR jobb å gjøre her. Slitsomt og irriterende å måtte "oppdra" en voksen baby!!!

 

Jeg leste et sted på en gravid-side noen fine ord:

Å si at man elsker noen og si at man skal bli flinkere er vel og bra, men det koker ikke potetene!

Stå nå bare på!

[Anonym bruker]

Du må rett og slett gå ut litt selv. Reis deg fra middagsbordet og si at du må ut en tur, og overlat bortrydding og legging til ham. Han skjønner vel at han i hvert fall må få barnet i seng og holde seg inne.

 

Dere må nok endre litt innstilling begge to. Du må ta det som en selvfølge at han stiller opp. Kom deg ut av huset og gi ham ansvaret. Mange jenter har vansklig for å slippe til far i starten, og da kommer man fort inn i en ond sirkel.