Lei av de som fremhever seg selv på min bekostning

[Anonym bruker]

Jeg er delvis sykemeldt og er så lei av å høre at : "jeg var sååååå kvalm, men jeg holdt ut og jobbet fullt frem til fødselen" eller "sykemeldt? Graviditet er jo ingen sykdom. Nei, jeg var aldri sykemeldt en dag da JEG var gravid, enda hvor elendig jeg følte meg".

 

Osv, osv.......

[Gjest]

jeg møter sånne teite mennesker også. Tenker at de kan da umulig ha det noe særlig godt med seg selv siden de aktivt prøver å trykke meg ned......de var sikkert masse på jobb og potte sure mot mannen hjemme.

 

Uansett, jeg pleier å mentalt banke dem.....det hjelper.

[Anonym bruker]

Skjønner godt hvordan du har det...Er selv sykemeldt og har vært det i hele svangerskapet. Var det også med den forrige graviditeten. Vi vet best hvordan vi føler oss.. Hvorfor skal andre bry seg med det og sammenligne seg selv...De vet vel ikke hvordan vi har det? Det er alltid en grunn til at en er sykemeldt, er faktisk legen som bestemmer...og jeg har lært at en må lytte til kroppen sin.

Drit i alle andre og nyt sommeren så godt du kan... De får skylde seg selv hvis de følte at de slet seg gjennom graviditeten med smerter og div...

[Kjerringhelvetet <3]

Den eneste grunnen til at de sier slikt er sikkert fordi de angrer på at de ikke heller tok det litt med ro selv. Men siden de ikke kan gjøre noe med det nå i ettertid, føles det sikkert deilig å rakke ned på de som blir sykmeldt for å få dem til å føle seg som dritt. Egentlig helt tragisk, hvis man tenker over det.

[Marimari]

Du er inne på noe som slo meg en dag jeg surfet litt på innleggene her inne. Er 34 år så alle mine venner har fått sine for lenge siden. Jeg har merket selv og hørt av dem hvordan jenter er når de får barn. 'Barnet mitt...' osv i betydningen smilte før enn ditt, krabbet før, gikk før, snakket før, sover bedre om natten osv. Jeg har litt overbærende smilt av det som 'myrsnipesnakk' men vet at venninner med barn har syntes det har vært leit med denne sammenligningen og prektigheten. Og skjønner jo det. Ingen liker vel at andre bevisst eller ubevisst rakker ned på ungen sin.

 

Og jammen tror jeg det begynner alt i svangerskapet har jeg funnet ut i det siste etter å ha lest endel innlegg. Det gjelder sykdom og plager som du sier, alkolhol/mat osv osv. Jeg tror ikke alle mener å være så prektige og fordømmende, men at det er en uvane når en skal dele erfaringer at en ikke tenker så mye på andres følelser. Og noen er rett og slett ikke snille med vilje.

 

Jeg er i den heldige gruppen som har vært i knallform. Men det er jo ikke noe en velger. Og dessuten er veldig mye av dette veldig indivuelt og vanskelig for andre å sette seg inn i. Jeg vil også ha meg frabedt at andre mener jeg er en sytepave om jeg skulle bli sykemeldt etterhvert.

 

Så ikke bry deg du. Du kjenner best kroppen din.Hvordan andre har hatt det eller velger å løse det er egentlig helt irrelevant for deg.

 

Lykke til videre

[2i1@]

Helt enig! Skal liksom være et tegn på vellykkethet det å gå i 100% fram til fødselen og tåle alt! Fint for de det gjelder, men sånn er det bare ikke for alle. Dessuten så straffer det seg virkelig å presse seg for hardt og hvem er det som takker deg for det...?? Nei, jeg trøster meg med at jeg nå har overskudd til å være der for de andre i familien, hvis jeg skulle jobbet nå ville ettermiddagene ha blitt tilbragt på sofaen. Dessuten...det er viktig å ha overskudd etter fødselen også! Nyt tida du ikke er på jobb med god samvittighet....det kommer travlere tider!

[haater husarbeid]

Drit i dem. De hadde sikkert et jævlig svangerskap. Du tar jo vaffal konsekvensene av at du er elendig og tar hensyn til deg selv og babyen. Ingen kommer og takker en hvis en sliter seg ut. En trenger jammen hvilen til babyen kommer, det blir tøft nok. Tenk på hvordan de må ha hatt det etter babyen var født.......

[mamma til 2 i august]

Folk er sååå uforskammet ! Dette er mitt andre svangerskap og det er helt forskjellig fra nummer1. Forige gang var jeg supersprek, merket nesten ikke at jeg var gravid før mot slutten, la på meg bare 10 kg, denne gangen var jeg svimmel og kvalm hele tiden de første tre mnd og fikk deretter bekkeløsning fra uke18 jeg sliter med vondt i bekken og rygg, har hittil lagt på meg over 10.kg!(uke 26) har vært noe sykmeldt(20-50%) nesten hele tiden! Så mitt råd er ta hensyn til deg selv, ikke bry deg om hva andre mener, det er de som er uvitende når de sammenligner et svangerskap med et annet!

 

lykke til videre!

[Meesah og HattiFnattene♡]

jeg VET!! Hva er det med folk?? Nei det er ingen sykdom å være gravid, men det kan være risiko osv med det..de færreste trives med å gå hjemme i ni måneder før du føder.

 

Men jeg har begynt å tenke sånn jeg nå, når folk sier sånt til meg..:

1.Har vi samme type jobb

2. Ja og hva fikk du igjen for det...?

 

Jeg har et barn, studier og et hjem å ta meg av...skal jeg da gå og slite meg ut på en jobb i tillegg som legen i utgangspunktet ikke synes jeg bør jobbe i? Jeg skal ha overskudd til alt det andre også.

Er det virkelig verdt det? lide seg gjennom de månedene KUN for å kunne si etterpå at jeg gjorde det...?

Nei..så da kan de susse meg i rompa:-) Jeg har ikke behov for å være martyr

 

[minas'81&lillegull;)]

Jeg bruker bare å si at jeg er sykmeldt av hensyn til mine kolleger om noen bemerker det... Hadde jeg vært på jobb de siste mnd hadde jeg spydd ned alt i min nærhet med en halvtimes mellom rom, samt ligget besvimt rett som det er. Har man ikke vært så dårlig, kan man heller ikke skjønne det tror jeg. Jeg har gått med konstant spy-sjuke i snart 2 mnd nå. Da er det ikke så lett å gå på jobb, og det kan ikke sammenligener med dem som går på jobb med kvalme, kaster opp kanskje 1 gang om dagen å ikke har problemer med å holde seg på beina. Jeg har heldigvis flere kjekke kolleger som har opplevd det samme, det redder meg om dagen siden jeg prøver å komme meg i jobb igjen. De er så søte og forståelsesfulle ale sammen:)

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig, men vil likevel legge til at det faktisk finnes folk der ute som utnytter situasjonen og bruker graviditeten som unnskyldning for å slippe å jobbe. Vet om et par som har gjort dette og det er veldig trist for oss som faktisk blir ordentlig dårlig! Det er jo sånne folk som setter i gang de menneskene du snakker om...

Kjæresten min har litt av den samme holdningen, å selv om jeg har tilbrakt min del av tiden foran doskåla sier han fremdeles at "det er ikke en sykdom". Det er jo ganske sårende når han faktisk SER hvor dårlig jeg er! Men men...Det viktigste for meg er at jeg vet med meg selv hva som er sannheten! Så la oss bare gi f... i dem som uttaler seg uten å vite hva de snakker om!

[Simselimsen]

Skjønner ikke hvorfor folk skal prøve og gi oss skyldfølelse for og ligge med hode halveis nedi doskåla. Som om det ikke var ille nok. I begynnelsen hadde jeg dårlig samvittighet,, men nå i det siste har jeg bare begynt og gi fan, hvordan i fan skal jeg greie en fysisk krevende jobb når jeg må sitte og slappe av etter og ha gått 50 m...Og va i fan får jeg igjenn for det? Ingen som kommer og gir deg en klapp på skuldern fordi du var så flink og være på jobb til du skulle føde. Jeg er sliten og føler meg svak. Så alle bedremennesker kan bare dra til helvette, jeg har IKKE tenkt og unnskylde meg lengere.

[Anonym bruker]

Takk for mange svar. Jeg får vel bare å tenke på de som tullinger som ikke vet bedre og gå med hevet hode... Ikke lett synes jeg, når jeg vet med meg selv at jeg er på jobb så mye jeg orker.....

 

Drittkjærringer. Føler med deg som ikke har forståelsen fra kjæresten. Hmmm. Hadde han hatt hodet i potta, DA handde han nok ligget rett ut og vært såååå syk. Ikke sant?

 

 

[Nickita har nå to jenter :-)]

I endel innlegg her inne virker det som listen for sykemelding er noe lav. Men heldigvis er det et fåtall.

 

Jeg tror det er like viktig å fortelle at man faktisk kan klare et svangerskap (inkludert kvalme og trøtthet) uten fravær som innleggene om sykemelding her.

 

 

[Amalita+lillegull, 17.09.06]

At det går an å gå igjennom et helt svangerskap uten å være sykemeldt tror jeg faktisk alle i dette forumet er klar over, Nickita. VELDIG klar over faktisk, siden folk påpeker det overfor oss hele tiden...

 

Hadde vi hatt mange av de samme plagene uten å være gravide (bekkenplager og høyt blodtrykk f.eks), så hadde vi fått gode medikamenter for å bli bedre. Men det er nå en gang slik at medisin og foster går dårlig sammen og da har man svært ofte ikke noe annet valg enn å være borte fra jobb den tiden det tar å bli bedre.

 

Tidligere var ikke kvinner så mye sykemeldte som i dag. Men de hadde neppe noe mer igjen for det enn vi. Snarere tvert i mot. Faktisk vet vi at det i dag er færre fortidlig fødsler og at flere nyfødte barn overlever. Ifølge leger ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet kommer dette av (i tillegg til bedre medisinsk hjelp) at gravide kvinner er flinkere til å lytte til kroppens signaler og stresser mindre. Legene er mer oppmerksomme på risikofaktorer og gir oftere sykemelding i siste del av svangerskapet.

 

Nå er ikke jeg sykemeldt, men jeg innser jo at den fine formen jeg nå er i ikke nødvendigvis vil holde seg. Og skulle det ende med en sykemelding, så kommer jeg ikke til å ha dårlig samvittighet for det!

 

 

[sommersol]

Drittkjerringer!!

 

Da hadde jeg bare sagt:

 

"Så fint for deg da, var det noe mer før "butikken" stenger????"

 

ARRRRRRRRRRRRRGH... ja, hormoner er noen fine ting

 

Hihi

[Meesah og HattiFnattene♡]

Jeg er sykemeldt..selv om jeg godt kunne jobbet nå (for nå er formen tibake). Men siden jeg skal ha tvillinger blir jeg likevel sykemeldt i uke 20, så da er det ikke noe poeng.

 

Jeg sykemeldte meg av mange grunner..for det første jobbet jeg på en bensinstasjon, for det andre ble jeg utslitt av å fly beina av meg i 8 timer (tro ikke at man automatisk har krav på halvtimes lunch på en bensinstasjon), for det tredje var jeg fryktelig susete i hodet og kvalm så jeg glemte ofte å gi igjen penger eller å gi kundene maten sin, og for det fjerde trives jeg ikke i et miljø hvor jeg blir baksnakket fordi jeg har bedt om å få en stol å sitte på når det ikke er noe å gjøre.

 

Har null dårlig samvittighet

[ettie]

Vi kvinner flest er så hyggelige og veloppdragne! Vi finner oss i mye tydligvis! Jeg på den andre siden er vel mer en bich som svarer frekkt tilbake dersom noen er frekk med meg, eller hvertfall sier hva jeg mener.