er det bare meg.....

[♡Linda♡]

Føler at samboeren ikke er VELDIG engasjert liksom... jeg prater og drømmer om denne lille. Men det er vel også typisk oss kvinnfolk..hehe.. Mens han er liksom ikke der, vi ville jo begge dette like mye og han var veldig stolt når han skulle fortelle det til familie, men virker litt som det har gått over? Blir det annerledes når magen kommer? Har et håp om det, da blir vel dette mer virkelig for meg også men..... Litt trist...

[Skrømti]

Slik er det her i huset og hvis det er noen trøst : )

Jeg kunne sittet og snakket om graviditeten hele tiden, og inni meg tenker jeg på det HELE tiden..

 

Samboer snakker ikke uoppfordret om det, men så er ikke han Snakketypen heller, en mann av få ord, iallefall når det kommer til følelser. Når jeg snakker og vil ha tilbakemelding så blir det mye tull og tøys fra han, skikkelig slitsomt.

 

Men han er ikke avvisende eller frustrert over dette, dette er noe han og vil. Tror rett og slett at han ikke helt forstår hva som har skjedd. Det synes jo ingen ting på meg enda etc.

 

Har stor tro på at dette blir bare bedre og bedre etter hvert, og er helt sikker på at det blir det samme for dere og! Mannfolk er jo så treige, ting tar tid for dem.. : )

 

 

[Januar07 <3 Februar12]

min samboer er sånn han også.men jeg tror det er fordi han er redd noe skal gå galt,og han vil derfor ikke fokusere på det så mye enda.men det kommer nok....kan nok være at de ikke helt skjønner det enda heller:)de kjenner jo ikke det vi gjør...skulle ønske det noen ganger,for å få litt "ekte" sympati når jeg ikke har det bra!han prøver så godt han kan men blir ikke helt "ekte"!

det blir sikkert bedre etterhvert!vi får trøste oss med det!!