Noen som føler seg snyt for fødsel?

[Anonym bruker]

Jeg hadde keisersnitt et par mndr tilbake pga seteleie med mistanke om stort barn. Jeg var bare glad til på det tidspunktet, hadde ikke lyst til å føde i sete uansett vekt egentlig. Men nå føles det som jeg har gått glipp av noe, har liksom ikke "født" føler jeg, og skulle kanskje ønske at jeg hadde vært mer velvillig innstilt til vaginal forløsning, selv om det med stor sannsynlighet hadde endt i ks uansett, og en setefødsel ikke akkurat er en liten koslig forløsning med kun jordmor tilstede. Synes det er rart at jeg skal få disse tankene nå som det har gått et par mndr, men har faktisk vært litt lei meg de siste dagene for dette. Noen fler som har det som meg?

 

Må konsentrere meg hardt for å tenke på at alt har gått kjempefint og at jeg har en kjernesunn liten baby nå.

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Jeg føler meg ikke snytt for fødselen, jeg gikk gjennom alle faser untatt utdrivelsen før snittet (full åpning og 1/2 time pressrier). Da var vel både jeg og baby så slitne at det var godt å bli ferdige.

 

Men neste gang (hvis det skjer da) skal jeg prøve å føde naturlig, og jeg håper jeg får det til. Hører alle snakke om hvor herlig det er, og jeg vil oppleve det....

 

Skjønner at du tenker sånn, men prøv heller å tenk at det var det beste for deg og babyen din.

[Gjest]

Snytt og anytt..der og da var jeg bare glad til men de 2-3 dagene etterpå var jeg skuffet..men nå er det helt ok!

[LindaKristin1980]

Holdt på i 18 timer jeg, med full åpning, pressveer i 5 (!!!) timer, og det endte seff i keisersnitt.... Der og da skreik jeg etter keisersnitt, men nå (6 mnd etterpå) føler jeg meg snytt for følelsen av å se ungen min for første gang, få han på magen. Alle sier det er så fantastisk, og det tror jeg på! Fikk ikke se ungen min på 8 timer pga jeg lå på oppvåkning. Så ja, jeg føler meg snytt. Håper alt går greit evnt neste gang!

[Gjest]

Jeg følte meg ikke snytt for en fødsel der og da, men da jeg fødte nr 2 vaginalt forsto jeg hva jeg hadde gått glipp av. Det å få han på magen for første gang, i stede for å få et glimt av han for de løper av sted med ham.

 

[*Minnie Mus*]

snytt nei, bare kjempe glad for at jeg slapp de smertene der!!!! Har født vaginalt en gang før, og aldri aldri mer.. heller 10 keisersnitt enn 1 vanlig fødsel sier npå jeg.

[Gjest]

følte det ikke sånn der og da, men jeg var for sliten tror jeg. Hadde hatt rier i nesten 40 timer, 2 timer med pressrier.

Men etter et par dager kom det snikende, og det bøe bare værre og værre de neste ukene.

Kanskje ikke selve det å presse ut ungen jeg savnet ;OP, men det å få se og holde henne med en gang, og dessuten følte jeg at det var noe jeg mislyktes i. At jeg ikke engang klarte føde mitt eget barn. Dumt å tenke sånn, men...

Følte meg også veldig snytt for den første tiden, siden jeg da ble sengeliggende mye, hadde en tung tid etterpå osv. Håper på bedre lykke neste gang!

 

Håper du kommer over de vonde tankene! Lykke til!

[hostogharkheledagenlang]

Ett par dager etter så følte jeg det sånn, alt ble liksom galt på en gang. Han kom en mnd for tidlig, lå i seteleie, bekkenet var for lite så bomsideis keisersnitt. det var jeg ikke klar for der og da, men hadde ikke noe valg. I ettertid så er jeg glad de fikk tatt han ut, jeg ble kjempe dårlig også så de fikk pleiet meg og. Nå tenker jeg ikke noe spes på det, han er 13 mnd nå

[Bolla:)]

føler meg overhode ikke snytt for fødselen...ks var d beste jeg noen sinne har opplevd...ville ikke gjort d annerledes:o) har bare positivt å si ja...

[alvefrøken]

Jeg gjør det ja..... er også litt lei meg for det.. men jeg er glad at det endte i keisersnitt siden jeg nå har ei frisk og fin jente. Ikke sikkert hun har vært det, om det hadde blitt vanlig fødsel..

 

...en annen ting var at svigers (grrrrrr) så sitt snitt til å komme SAMME KVELD som hu ble født!! (grrrrrr) Jammen hadde jeg nekta dem å se henne om jeg hadde vært frisk og ikke neddopa. Jeg fikk nesten ikke være sammen med henne selv, før sambo dro henne fram til svigers.....GRRRRRRR - helsikes svigers

[*Rutletutt*]

Vet ikke om jeg kan si jeg føler meg snytt for selve fødselen....lå 18 t med rier før Tobias ble tatt med hastesnitt pga jeg ikke fikk mer enn 3 cm åpning og han hadde navlestrengen rundt halsen. Så fikk jo oppleve den biten da, og hele den opplevelsen av å ikke ha kontroll og hvor redd jeg var for at noe kom til å skje med babyen min gjorde vel at jeg bare ville få det overstått. Eneste jeg syns var trist var at jeg ikke fikk sett og holdt ham skikkelig før tre timer etterpå. Følte at morsfølelsen tok litt lengre tid pga dette. Likevel vil jeg aldri prøve å gå gjennom en normal fødsel igjen. Får helt panikk når jeg tenker på hvor galt det kunne gått, så da ofrer jeg det mot å få en tryggere fødselsopplevele neste gang.

[Anonym bruker]

forstår litt hva du mener, hadde det på sammemåten med mistanken stortbarn(som ikke var så stort) og seteleie. Er litt forskjell på de som ligger i mangetimer med varierende rier som ender i KS, og "vi" som aldri hadde en rie! Men jeg tar gladelig et keisersnitt igjen, synes det var en fin opplevelse jeg, for har jo aldri opplevd det på noen annenmåte, for meg så er det slik en fødsel skal være! så fikk ikke jeg være sammen med lillegutt den førstetimen, men tror min mann og lillegutt hadde det kjempe koslig sammen. Alt er så tilrettelagt for oss damer, og mennen blir skyvd litt i bakgrunnen, naturligvis. Men jeg synes det var koslig at de to fikk litt "bonding-time".

 

Kanskje ikke så mye trøst, men du må huske at det definitivt er best for babyen å komme med planlagt KS når det er snakk om seteleie!

[Süsse]

Det ble et mer eller mindre hastekeisersnitt paa meg pga av babyens hjertelyd, saa er glad alt gikk greit, bevares. Men jeg sliter ogsaa med den "snytt-fölelsen"!

[glad_jenta]

ja jeg gjør det:( ble absolutt ikke som tenkt,ble hastesnitt på meg,lillegutt hadde navlestrengen to ganger rundt halsen...

[Anonym bruker]

Godt å høre at det er flere som har blanda følelser for ks'et sitt. Det er et par uker siden jeg la inn dette innlegget nå, og siden den gang har jeg i større grad lagt dette bak meg, selv om en fødsel n ok er noe man aldri helt blir ferdig med. Vel, vel. Det var sånn det ble denne gangen, kanskje det blir annerledes neste gang, om det blir flere da... Uansett, vi får vel alle være takknemlig over sunne og friske babyer. Alle fødsler som ender i et sprekt barn er en udiskutabel suksess sa en klok lege til meg...

 

Takk for alle innspill.

 

Hovedinnlegger.