Hormonell!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg har følt meg som en sutrete unge hele helgen!

Gråter for INGENTING!! Føles nesten som om det bare er å trykke på en knapp så spruter tårene.

Det er ikke bare sånn at en tåre triller stille som vanligvis kan skje hvis jeg blir rørt eller lei meg, men jeg kan gråte høylytt som et barn hvor jeg må gispe etter luft inni all gråtingen...

huff... det er lite moro, og dette kan da umulig være godt for den lille der inne.

Er disse hormonene på samme nivå resten av svangerskapet når de først kommer? Eller går dem i bølger?

Jeg holder ikke ut dette jeg altså

[7 oktober- ble mamma 6 okt=)]

heisann svaisann

Det går i bølger hvor langt er du ? det pleier å stagnere /stabilisere seg rundt midten av svangerskapet har jeg hørt..

Vil bare sende deg en stoor solstråle og en kjempe klem !

husk her inne vil det alltid være noen som forstår deg ,)

så hvis det blir for tungt så skriv det ned til oss

 

klem igjen .. og tenk så fantastisk.. du skal bli mamma

[Mersa og gutta <3]

Jeg tåler ikke mye motgang fra samboern før jeg tyr til tårene...Han trenger bare kritisere bittelitt så blir jeg skikkelig lei meg, føler alltid han er skikkelig urettferdig og grusom som kan si kritiske ting til meg og da begynner jeg og hulkegrine, masse snør og tårer....

 

Jeg er 26+3, det kommer i bølger hos meg også...Heldigvis for meg og min kjære!!

[Anonym bruker]

Tusen takk 9 oktober Ble glad for å lese innlegget ditt.

Jeg er i min 18. uke

 

Jeg føler også at sambo er urettferdig flere ganger, så får jeg den "syns-synd-på-meg-selv" følelsen, som jeg ikke liker!

jeg føler mange ganger at det bare er jeg som er gravid liksom, og ikke VI. Jeg begynner å føle at han kanskje ikke vil ta like stor del i det som jeg, og at han vil fortsette det "gamle" livet sammen med sine ungkars-kamerater etter at vi har fått barn...

Det er lite kult om det hadde blitt sånn, men det er disse tankene som svirrer rundt for tiden... :-/

[Mersa og gutta <3]

Så godt beskrevet!!! Sånn har jeg det også....Når jeg snakker om vogn,seng, hvor mye klær vi trenger den første tiden...Når jeg leser om hvilken uke jeg er i og forteller han om hvordan babyen er nå så føler jeg at han ikke er like engasjert som jeg er! Føler han synes jeg maser for mye om dette gravid greiene!!!

 

Tror kanskje det er helt normalt å føle sånn, det er jo noe som skjer i vår kropp, og vi (iallefall jeg) tenker på nesten hele tiden, mens mannen ikke blir like engasjert fordi de ikke kjenner det som skjer inni oss....

[Anonym bruker]

Åh så deilig å vite at jeg ikke er alene i denne båten

Akkurat sånn er det her og.

[Mersa og gutta <3]

D er godt å ha BIM så man kan øse ut om alle ting som skjer med kroppen og alle spm og tanker om graviditeten!! Ellers tror jeg min samboer hadde gått på veggene!!

 

[Anonym bruker]

Ja det er sant!!! Hehehe

De er nok ganske frustrert de også. Men de har vel ikke et like stort behov for å snakke med noen sånn som oss...

 

Vi hadde planer om å gjøre noe sammen i kveld, men så kom plutselig en kompis og ville ta han med!! Blei skikkelig paff jeg. Og sambo stod der å virket som han ble dratt mellom meg og kompisen... og han valgte kompisen, for han virket jo mer ivrig enn meg...Jeg vil jo ikke tvinge sambo heller, og syns han bør sjønne hva som hadde vært riktig å sagt i den situasjonen. Men han ville vel ikke virke tøffel.

(han kompisen har begynnt å irritere meg skikkelig etter jeg ble gravid også. han skal ta med sambo på ALT. Og en kveld når meg og sambo skulle ta en koslig tur på kino ALENE, så sier kompisen: 'ja vi treffes på kinoen da, kanskje jeg blir med!' så kom vi dit, og HAN valgte filmen og det hele ble lite koselig syns jeg) Så jeg ble litt hulken når planen gikk i vasken pga han IGJEN!

 

Men han ringte nå å sa at han var på vei hjem og hadde kjøpt med masse junkfood mat til oss. Så da kan vi kose oss litt i kveld likevell:) Så da ble jeg glad igjen. hehe. Så la han til: "I love you sooo much baby!" Og da kom tårene igjen. hehe... åååå de hormonene altså

 

[7 oktober- ble mamma 6 okt=)]

Uff.. i går kveld når vi skulle sove kom hormonene til meg .. tårene bare trilla. sa det til samboeren min sånn at han skulle skjønne at jeg var trist - uten å vite hvorfor..

det hjalp.. i dag føler jeg meg mye bedre.. så si det jenter .. bedre det enn å holde det inne,

[kristinem]

Du er ikke den eneste! Jeg har masse hormoner, men heldigvis går det i bølger. I forrige uke begynnte jeg å gråte fordi de ikke hadde noe mat jeg hadde lyst på på Burger King (hallo..), og jeg var så sulten.... Men siden da har jeg oppført meg rimelig normalt, så jeg er heldigvis ikke hormonbombe hele tiden..

[Simselimsen]

Jeg er overasket over all hulkinga og snørre og gørre, det tar liksom aldrig slutt. Heldigvis har jeg en veldig snill mann som faktisk (tro det eller ei) syns all denne merkelige grininga er veldig fasinerende. Engang begynte jeg og grine fordi mann min dreiv og tulla med meg, så sa JEG noe slemt til HAN, og det endte med at HAN måtte trøste MEG(!!) Jeg forstår meg ikke på meg selv lengere. En annen gang leste jeg en bok, og slutten var ganske så fin, så da begynte jeg jo selvfølgelig og grine, prøvde og være stille da mann lå og sov, men han våkna selvfølgelig av all denne hulkinga og lurte på om noe var alvorlig galt og om det hadde skjedd noe. Jeg greide ikke og få fram et ord på flere minutter for hver gang jeg skulle si ifra om at det bare var en bok jeg hadde lest kom det bare ut masse rare gråtelyder. Synes ikke egentlig at det er så ille, synes det er litt komisk egentlig.

[Oslo-jente]

Hm.. Mine hormoner har slått ut "andre veien". Jeg er nemlig forelska som en fnistete fjortis. Har aldri vært særlig kosete av meg, mens nå er jeg nesten klengete! Min kjære mann, som alltid har vært litt mer kosete enn meg, syns det er veldig hyggelig, men blir nok av og til litt paff. Og det hjelper jo ikke akkurat at det er vår, for om våren blir alle litt vakrere.. så nå bare fjaser jeg rundt ham, verdens flotteste mann

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Joda,griner av de rareste ting...

 

Forrige gang var da vi så Narnia på dvd... Kun meg og samboeren min... Da barna sa hadet til moren på stasjonen... kjente jeg klumpen begynne i tærne og sprenge seg ut øynene og jeg strigråt... Det var jo ikke særlig trist en gang??? Samboeren min begynte å flire og jeg fikk latterkrampe ,samtidig som jeg strigråt. Veldig snodig følelse. Latter/gråten varte i minutter.

 

Syns at disse 9 månedene er veldig veldig gøye. Rart å kjenne seg selv på så mange rare nye måter. Og artig å se hva hormonene kan gjøre med en. Jeg har virkelig skjelt ut sjefen min i raseri, har grått masse av teite ting... Og har en sparkende alien i magen. Skal bli kult å se hva som skjer neste uke