Ang. min fødselshistorie som jeg har skjønt flere ikke likte at jeg la inn her.

[It's all about me]

 

Først må jeg si at jeg la inn en advarsel i overskriften så at de som bare vil lese lykkehistorier lett kunne hoppe over den.

 

For det andre så trodde jeg dette var et forume om fødselsangst uansett om den er oppstått før eller etter en fødsel.

Å dele mine tanker og erfaringer rundt fødselen min er dessverre en del av terapien jeg trenger for å få den litt på avstand og finne roen igjen.

 

Men vil også dele min historie for å vise at det er håp selv når det står på som verst og alle virker helt umulige. Ville vise hvor viktig det er å stå på kravene sine og ikke gi opp.

Jeg ga meg ikke og takke være det ser jeg muligheten for å klare å få de søsknene til Christian som jeg har drømt om. Hadde jeg gitt meg og overlatt skjebnen min i sykehusets hender hadde Christian antagelig endt som enebarn.

 

Men er det likevel et problem å ha historien her blir jeg ikke fornærmet om de som er imot den sender noen mail til web-master og får den slettet.

 

 

[Gjest]

Jeg synst ikke du skal angre på at du la denne historien inn.Du satte advarsel i overskriften.Dette er ett forum for fødselsangst. Da må du kunne få skrive din historie ned. Hadde selv en fæl første fødsel og det er derfor jeg er her inne..Håper du ikke får store problem og aldri tør bli gravid igjen noen gang. Sender deg en stor klem og sier lykke til videre.

Klem fra

[It's all about me]

Takk )

Godt det er noen som forstår iallefall.

 

Har veldig lyst til å lese historien din, ligger den her inne et sted?

[haater husarbeid]

Du advarte godt på forhånd og jeg synes ikke at vi skal ha bare lykkehistorier her!! Livet er ikke bare solskinnshistorier. Er selv en med alt annet enn en solskinnsfødsel og støtter deg i at det er terapi å snakke om det!! Stå på!

[It's all about me]

Takk til deg også livmme venter gutt nr to 27.08.

Hadde faktisk trodd at de som blir skremt av slike historier var smart nok til å hoppe over min historie når de leser overskriften.

 

Men samtidig gjør reaksjonene litt godt også, for da får jeg igrunn bekreftet at det var ikke bare jeg som syntes det var ille )

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er en som prøver å bli gravid... Jeg leser alt som har med fødsler og graviditet å gjøre. Jeg ble ikke skremt av din historie. Kan ikke skjønne at folk reagerer som de gjør. Det er store advasler i overskriften, og enda så leser de, og KLAGER. Er det noe jeg ikke vil lese, selvfølgelig oppsøker jeg ikke det da. Jeg synes du hadde en ekstrem fødsel men har hørt værre, og det at du klarer å sitte å skrive slik du gjør, er bare helt fantastisk. Jeg håper du blir bedre psykisk av å få ting ut. Og en "skrekk" fødsel har like mye si som en lykkelig fødsel. Livet er ikke bare herlig..... Og en ting til det er noe her i landet som heter YTRINGSFRIHET... Jeg håper du nyter tilværelsen som mor, og ikke lar deg synke av at noen ikke likte din historie. Jeg likte den hvertfall:-)

[EllenAA]

Hei!

 

Jeg leste historien din. Og, huff jeg forstår at du har behov for å snakke og bearbeide den fæle opplevelsen. Hadde selv noen opplevelser fra mine 2 fødsler som jeg har måttet snakke en del om for å bli kvitt. Men en god huskeregel er nok at man ikke snakker alt for detaljert om slike ting til en som er høygravid. Man er så utrolig sårbar i en slik situasjon, og trenger mest å få oppmuntring på dette tidspunktet. Jeg selv snakker bare om negative fødselsopplevelse til venninner som har født. Jeg mener ikke at jeg lyver og sier at det bare var helt bagatellmessig. Men de værste tetaljene kan man jo spare, for sansynligheten for at den du snakker med får nøyaktig den samme opplevelsen, er minimal.

[It's all about me]

Det er riktig som du skriver, og det var jo nettopp derfor jeg la inn advarsel i overskriften. Da er det etter min mening opp til hver og en om de vil lese.

 

Dessutten er det som du sier, sjansen er minimal for at de vil oppleve nøyaktig det samme.

 

 

[SuperMusa]

Jeg synes det er helt greit at folk legger inn historiene sine her. Veldig flott at du la inn en advarsel i overskriften, burde ikke være noe problem for folk da.

Jeg har ikke selv lest historien din, har nok med min egen historie, men tror det er viktig at vi kan bruke denne siden til å lette hjertet.

Er det noen som ikke takler dette, burde de kanskje holde seg unna slike sider... ?

[Gjest]

Kort fortalt jeg hadde rier hele tiden uten stans etter 10 timer fikk jeg press rier.Låg 3 timer med press rier der jm låg over magen min og prøvde å trykke den ut.Tilslutt måtte gutten tas med vaakum for da var fosterlyden lavere en 70.Jeg rivna fra A til B.

jordmora jeg hadde fikk sparken etter fødselen.Men det var fordi et annet barn ble hjerne skada pga.henne.

 

Lengre historie ligger under her.Der ei skriver hovedoppgave om fødselsangst.Skal se om jeg finner den til deg.

[Gjest]

Det ligger under innlegget.hei kan dere gjøre meg en teneste?

[It's all about me]

Takk, skal lete den opp nå.

[Anonym bruker]

Jeg må bare si at jeg synes ikke det er noe galt i denne historien. En veninne av meg sa, les alle de verste historiene, så får du en positiv opplevelse under fødselen )... Mange som bare skal lese de "rosenrøde" historiene å får seg en skrekk under fødselen. Og ikke for å rakke ned på deg, men smerte oppleves forskjellig, så noen vil dette være syting, for andre vil der være høyest akktuellt! At noen blir sure for slike historier må vel være denne "hormonsuppa" som er her inne. Alle har forskjellige behov, noen snakke ut om sine skrekk historier for å bearbeide opplevelsen, andre bør vernes for dem (med tanke på fødselsangst). Men hvem har mest rett?

[It's all about me]

Dytter dette opp da det dessverre har blitt aktuelt igjen.

[Anonym bruker]

Link?

[It's all about me]

http://www.barnimagen.com/forum/thread/4947423