Hadde folk klart å holde ting for seg sjølv hadde alt vært så mye bedre!!

[Anonym bruker]

Jeg er kjempe redd for fødselen, selv om det er flere månder vekk....

Og grunnen til dette er at eg har blitt skremmt av andre venniner og svigersøster. Sitter der å legger ut i hytt å pine. Selv da eg ikkje va gravid blei eg kvalm og det grøssa ned over ryggen min når det ble fortalt detaljer om fødselen... E det noe i veien med dere?? Siden dere har opplevd det MÅ alle høre om det i detaljer??? Ja, drit i om det e noen som ikkje vil..... Takk, takk for å ødlegge dette for meg....... takk for å gjør denne tiden til et helvete, for det har ikkje gått en dag uten att eg får det horrible bildene av andre sin fødsel og min egen ....

 

og til dere andre som klarer å si "ja det var ondt men det gikk no" og smile..og la det bli med det...Takk, for ikkje å ha gjort det verre!

[Gjest]

Har du det så ille MÅ du få professjonell hjelp.Lykke til videre.

[Ariel81]

Husk at alle fødsler er ulike! DEt er ikke alle som har like vondt, og det er ytterst få som har skikkelig DÅRLIGE fødselsopplevelser!

 

Dette går bra vet du:)

[En-av-hver]

Enig med du!

 

Jeg var dritredd for å føde, har en sønn på 2 år. Hadde hørt og lest utallige historier, der alle overgår hverandre i å ha den verste fødselen. Virker som det er en sport å ha den verste fødselen... Kvinnfolk!

 

For 10 år siden skulle jeg ikke ha barn, for 5 år siden skulle jeg i alle fall ha keisersnitt hvis jeg skulle ha barn, jeg gikk i ni mnd og gruet meg, og turde ikke prate med noen om det. Det gikk så langt at jeg nesten ikke sov på slutten så redd var jeg.

 

MEN her er min trøst til deg:

Fødselen min var ikke en tiendedel så ille som jeg hadde forestilt meg, med min livlige fantasi og mareritt fra all skremselspropaganda fra andre. Ja det gjør vondt, men jeg følte meg trygg hele tiden. Jeg tror ikke jeg hadde noen spesielt lett fødsel, holdt i alle fall på lenge nok. Men profesjonelle folk som veit hva de driver med gir trygghet. Det er sikkert lurt å si fra på forhånd at du er redd, be evt om å få snakke med noen på sykehuset som jobber med dette spesielt.

 

Nå er jeg gravid igjen, termin om 4 uker, og gruer meg ikke til fødselen mer enn "normalt".

 

Og til alle dere som liker å "skryte" av jævlige fødsler, hold det i så fakll innefor barselgruppene deres! Ikke skrem førstegangsfødende.

 

Lykke til

[Gjest]

Det er nok litt for å utbrodere hvor "bad ass" de er:)

Jeg foretrekker den eneste av fødselshistoriene til bestemoren min som hun vil fortelle:

" Jeg hadde hatt rier og smerter et par timer, men når jordmoren endelig kom og undersøkte meg klappet hun meg på skulderen og sa "press" så presset jeg en eneste gang og tanta di bare skled ut. Så mye fett på henne at det var like lett som å tisse"

Man kan jo håpe på en sånn fødsel, eller hva...?

[Tone_M]

Jeg beklager! Unnskyld!

Jeg har virkelig forøkt å ikke fortelle detaljer til folk som ikke har født, men det er så godt å få satt noen ord på denne vanvittige underlige spesielle opplevelsen. Jeg grudde meg ikke sist, men ja det ble vondt. Takk til norsk helse vesen med epidural og annen smertestillende (ikke minst akupunktur tidlig i fødselen)

 

men nå gruer jeg meg ikke lenger, to uker til termin, og jeg har snakket mye med jordmor siden sist fødsel, og bearbeidet den ferdig. så nå er jeg klar for nok en flott fødsel, og gleder meg til det er over.

 

Kan du klare å ta det som "skryt" og teite historier? historier av typen: Da jeg var barn måtte vi måke snø av ovnen før vi kunne fyre opp og koke vann inne, før vi gikk 5 mil på ski til skolen osv.. så tøffe var barne i gata mi at vi.. osv...

Noen synes kanskje at det er godt å legge på litt, det var med god grunn jeg skrek... osv...

 

Noe av det jeg har slitt litt med i ettertid var nemlig at jeg følte at jeg tålte så lite smerte. Var det nå egentlig så ille, slik som jeg hylte og bar meg. jeg husker at jeg klagde fælt, men jeg kan faktisk ikke huske at det var så vanvittig vondt, men hvis jeg forteller i detalj om at som skjedde, så kan jeg kanskje forsvare meg.. og så får du trekke fra mine 70% overdrivelse igjen. ...

 

Det er nesten som historier om visdomstenner, jo værre jo bedre. ingen gidder høre min visdomstannhistore. som jeg ikke føler stort behov for å fortelle heller, men her kommer den: lokalbedøvelse ble satt, tannlegen tok en tang vred forsiktig rundt og tok ut tannen, det gjorde ikke vondt, . Husker jeg lo da han viste meg tannen, "Var det alt?" En uke etter var alt grodd og fint