Voksene med AD/HD.....?

[Anonym bruker]

Sønnen til samboeren min har fått diagnosen AD/HD. Samboeren min tror han også har det, men han vil ikke undersøke seg. Er det noen som har erfaring med voksene som har AD/HD? Humøret svinger noe voldsomt og han kan bli kjempe sur og sint for det minste noen ganger. Han blir fort rastløs og når det gjelder jobb så er det også opp og ned. Den ene dagen er alt topp, men hvis han får litt motgang så skal han slutte med en gang. Jeg har lest litt om AD/HD og det er mye som stemmer, men det hadde vært fint å hørt fra noen som har vært borti det selv. Vi har 2 tvillinggutter på 6 mnd sammen og jeg må innrømme at jeg er redd for at de også skal få det. Jeg blir sliten av sønnen hans selv om han går på medisiner og da vet jeg ikke hvordan jeg takler å kanskje ha 3 med AD/HD....eller det blir jo 4 med faren....hvis han har det da...

 

[T&J fikk baby 7. februar :o)]

Hei hei :-)

 

Jeg er 32 år, og fikk diagnosen for 1 1/2 år siden. Kjenner meg igjen i det du forteller om samboeren din ja. Men det er det helt sikkert mange andre som oxo gjør som ikke har ad/hd.

Mitt beste råd er å kjøpe eller låne (på bibloteket) ei bok som heter

AD/HD En håndbok for voksne med AD/HD

 

Dette er ei kjempebra bok!!!! Der vil du finne mange gode tips og råd for hvordan du skal gå frem. Kanskje du får samboeren din til å ta en titt i den, det hadde vært det beste :-)

 

Lykke til :-)

 

Klem

[T&J fikk baby 7. februar :o)]

Glemte å skrive at du treffer meg på BIM, `Bli gravid` Hvis du lurer på noe!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svaret.

Ja jeg skal låne meg den boken. Han sier selv at han tror han har AD/HD, men hvis jeg sier noe om å sjekke det ut så blir han som regel sint. Han har forandret seg veldig etter at guttene kom, men det svinger fortsatt og det er ganske slitsomt for meg.

[Anonym bruker]

Hvis han tror han har det selv, hvorfor vil han ikke teste seg? Jeg har vært inne på tanken med min samboer, som har to sønner med adhd. Men, det er for mye som ikke stemmer. Han har et voldsomt temperament, men er stabil i arbeidslivet og har god konsentrasjon. Er dog rastløs, men det kan man være uten å ha adhd.

[Anonym bruker]

Når han får et raseriutbrudd så sier han veldig mye stygt som han egentlig ikke mener og etterpå får han veldig dårlig samvittighet og da sier han at han bør sjekke seg, men hvis jeg nevner noe når han er rolig så vil han ikke. Det er vel kanskje stoltheten. Han tok det veldig tungt da sønnen fikk diagnosen. Alt skal liksom være perfekt og når det ikke er det så blir han fra seg og alt blir negativt. Vi har det veldig fint sammen og det er ikke så ofte han blir sint nå som før, men det er veldig slitsomt når han blir det. Selv om jeg vet at han ikke mener det han sier så går det inn på meg forde.

[svartir73]

Kjenner meg igjen i det han sliter med ja...Jeg fikk diagnosen mars i år i en alder av 32...Går nå på ritalin...Jeg har fått et helt nytt liv!!!

 

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har busa ut med tingen til mannen min,tingen som har såret han...Jeg er så impulsiv at folk rundt meg får halt sjokk...Jeg roter vekk mobil,nøkkler..ja alt som i grunn er en viktig del i hveradgen min...Jeg har et tempramang som mange kan bli redde for,jeg er som en berg og dalbane...

 

Husker også tilbake på skole tiden som et ork,ettersom jeg da ikke klarte å konse...Men nå vet jeg hvorfor jeg ikke har klart å lese en bok,hvorfor jeg ikke takla stress,pluss mye,mye mer.....

 

Å er jeg riktig uheldig så er det 3 til som har det i denne familien...Det får vi snart svar på..Men det som er med meg er at ettersom jeg ikke har fått hjelp før nå,har jeg også fått ande problemer som angst og deprisjoner...Det har tært så ille på meg at jeg ikke fungerer i et normalt arbeidsliv....Jeg får panikk av å være runst mange folk,det er dem dagene som er verst hvor jeg ikke går ut å kaster søppla engang...Men som legen på vopp sa,det er helt normalt det når en ikke har fått hjelp føre...Min fast lege har snakket om ungufør,da dette var et problem også før fylte 26 år....

 

Det ritalina har hjulpet meg med er å konse mer, jeg har mere ork til å gjøre noe rundt meg etter at jeg begynte med dem pillene....Alle rundt meg sier dem har sett så stor forandring på meg,å det er posetivt ment ....

 

Jeg har også en pappa som har adhd,men går ikke på noe piller for det,han kan slenge fra seg både det ene og det andre....Jeg vet han ikke mener noe med det,men det er klart det sårer å gjør vondt når en hele tiden hører hvor dum å teit en er,hvor stygg en er,hvor synd det er på barna mine som har en sånn fæl mamma som meg.....For jeg er et null...ja lista er lang på hva jeg har fått hørt fra jeg var en neve stor...Men jeg biter tenna sammen å tenker,han kan ikke noe for det,men .....ja det er et men....Oppi alt det jeg har vokst opp med har jeg nå lært meg å si hver dag flere ganger om dagen...at jeg elsker ungene mine,at dem er alt for meg...Så det har jo kommet noe godt ut av det....

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svaret svartir73.

Vi har vært sammen i 4 år og jeg har fått høre ganske mye stygt i løp av de årene. Hvis noe går galt så er det selvfølgelig min feil. Jeg slet litt med å bli gravid og da fikk jeg huden full av kjeft da jeg fikk mensen. Dette gjorde jo ikke saken så mye bedre. Det tok 6 mnd, men så fikk vi jo dobbelt opp også da. :-)

Han er veldig flink til å skryte når han er i godt humør, men så fort han blir sint så er jeg både det ene og det andre. Hvordan virker pillene egentlig. Hjelper de på sinnet også? Sønnen hans har blitt mye roligere etter at han begynte, men han har visst fortsatt sinneutbrudd sier moren. Han har aldri det her. Samboeren min sa senest i dag at han skulle vært å sjekket seg, men det kommer ikke til å skje. Tror ikke han tør....

[svartir73]

Hei igjen:)

 

Kjenner meg veldig godt igjen,du forstår faren min er helt lik samboeren din,kjefter og smeller selv om det på en måte er hans feil,da er det dem nærmeste som får høre...Jeg har vært både hore,elendig mor,stygg og dum i hode når han først setter igang....

 

Mannen min har ikke fått så mye dritt i tryne som dette,men....Pillene virker på meg på denne måten at jeg klarer å bruke hue på en helt annen måte nå,jeg tenker mer konekvenser..Jeg har fått mer empati pluss at jeg har fått en normal søvnrytme...Kan fortsatt buse ut med tingen,men ikke på den måten jeg var før...Grunnen til at denne gutten kan reagere sånn hjemme hos mamma`n kan være at ho fokuserer på dårlig atferd??Kan også være at ho krever alt for mye av gutten...Bare ser det her hjemme også,har jo en sønn på 10 som ikke har den samme diagnosen som meg,men bare vent den kommer den også,bare fag folka kan begynne å høre mer på oss foreldre...Når vi gjør den feilen å kreve alt for mye av han klikker han å kaster ting rundt seg,men får han oppgaver som han selv vet han mestrer,ja da går det så mye bedre...Men må så klart dytte han i geng...å det må vi også gjøre mens han holder på med tingen,han detter jo ut av det hab gjør gangske så ofte... Da må vi bare hjelpe han til å komme igang...Aner jo ikke om det kan være det som går galt hjemme hos moren å at hos dere er det ikke satt såå store krav til han.....

 

Jeg håper bare at du ikke får oppleve det mamma har opplevd i mange år,det å bli slått!!!For ja,det har pappa gjort mange ganger...Det er like ille det som å bli trakasert med ord....Grenser nesten til psykokopat når det er på det værste,men så er det bare å blunke,nei da er han så snill som et lam,da er alt glemt og smilet er på plass igjen....Som om ikke noe har skjedd.....

 

Min adhd er ikke lik denne,å det er jeg så glad for..Men ritalina har gjort meg til et bedre menneske,som jeg tenker nå,tenk bare om dem hadde gjort noe da jeg gikk på skolen....Ikke bare dumpe meg og sende meg ut i klassen for ekstra timer....Hadde jeg hatt en utdannelse nå i dag tro??

 

Ønsker deg lykke til,å er det noe er det bare spørre igjen...

 

klem til deg!!!

[Anonym bruker]

Takk igjen for svaret.

Jeg har også mange ganger fått høre at jeg er dårlig mor, dum,feit, uten hjerne og div, men når han får roet seg så får han dårlig samvittighet. Han skryter veldig av meg når han er i godt humør, men så fort noe går i mot han så kommer det. Det går også veldig harde utover den eldste datteren min på 13. Hun får også høre så ørene flagrer mange ganger. Særlig hvis det er noe hun glemmer å gjøre eller hvis hun gjør noe feil. Han sier også i mot seg selv. Det ene øyeblikket så sier han at de skal spørre hvis der er noe og i neste så blir han sint når de spør og sier de må tenke selv. Når han er sint så gir han de også mange straffer, men når han får roet seg så kommer samvittigheten igjen og da tar han tilbake det han har sagt.

Han har aldri slått, men han har holdt på flere ganger. Han har også truet mange ganger om å gå fra meg. Når han begynner med det nå så blir jeg litt likegyldig.

Jeg fikk mye kjeft og vi kranglet mye da jeg gikk gravid også, så det er egentlig ganske rart at guttene er så blide og fornøyde som de er. Leste at hvis moren er mye deprimert i svangerskaper så blir ungene det også når de kommer ut.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få han til å gå til legen og få undersøkt seg. Han snakke jo så mye om det selv, men han vil ikke ta det første skrittet.

 

Jeg har kontaktet PPT ang datteren min på 13 nå for vi har lurt litt på om hun kanskje kan ha noe sånt hun også, men jeg tviler egentlig litt på det. Har lest veldig mye om jenter med ADHD og det er mye som stemmer. Hun er veldig stille og beskjeden. Jeg syntes hun sliter på skolen med lesing, både norsk og engelsk. Når hun har prøver så misforstår hun mye og da blir det feil. Hun har venner på skolen, men hun er sjelden hun er sammen med noen etter skolen. Liker seg bedre hjemme sammen med oss. Da hun var mindre så husker jeg læreren sa at hun ofte satt og drømte seg bort i klasserommet og jeg har alltid fått høre hvor flott det er å ha henne i klassen for det er aldri noe bråk og tull. Hun er også lite aktiv i klassen. Hun virker veldig distre og det er ofte hun snubler i sine egene ben eller går butt i div ting.Hun har også veldig dårlig selvtillit. Det er jo ikke sikkert at det betyr noe, men jeg vil undersøke det.

 

Det er veldig godt å skrive med deg for du vet akkurat hvordan jeg har det.

 

Klem fra meg.

 

 

[svartir73]

Det hadde ikke vært et annet sted hvor vi kunne taste da?? msn eller noe???

 

klem til deg

[Anonym bruker]

Hei.

Jo gjerne det. Msn adressen min er [email protected].

 

Klem fra meg.