Fortalte barna mine om at vi skal ha baby idag...(langt)

[Mrs.D.♂♂♀♂]

Gutta mine er 5 og 6 år, og idag holdt jeg et langt "foredrag" om hvordan de ble til. Hvorfor jeg valgte å fortelle det såpass tidlig er fordi jeg har måtte si til de at de må være forsiktig med mammas mage, og at jeg ikke skal løfte de så mye. Og de som har barn i den alderen vet jo selv hvor fort det er å hoppe opp i et fang, og hvor mye de vil sitte på fanget. Og de er jo ikke så forsiktig av seg heller i den alderen.

 

Jeg lånte meg to bøker på biblioteket her forrige dagen, boka "vi skal få en søster eller bror" av lennart nilsson, og "slik ble jeg til" av katerina janouch. Vi satte oss ned og jeg startet samtalen med å spørre om de visste forskjellen på gutt og jente. Og det visste de. Og deretter tok jeg frem bøkene og vi tittet på bildene inni. De satt stille som mus og lyttet, pekte og spurte i vei.

 

De syntes det var rart at et lite frø kunne bli til et lite menneske. Men jeg må innrømme at jeg hoppet over detaljene om hvordan "pappafrøene" kom inn i Mammas mave da. Syns det er kanskje litt vel tidlig å si det slik det står den ene boken at pappas tiss må inn i mammas tiss. Jeg sa bare det at mamma og pappa koste seg sammen om kvelden. Syntes det holdt. Får vel heller ta det om noen år hvis de spør.

 

I den ene boken viser det bilder fra en ultralyd, og sa at det var den eneste måten vi kan se babyen på når den er i magen. Og siden jeg er så heldig at jeg har to ultralydbilder allerede så tok jeg de frem og viste de. Ikke at det er sååå mye å se da men... Men forklarte at det er et bilde av magen min, og at inni den svarte posen de kunne se, lå babyen som skal bli deres søster eller bror. Det tok noen øyeblikk før det gikk opp for eldstemann at mamma hadde en baby der, men når jeg sa at de skal få en søster eller bror så utbrøt han spontant: "YES!" Så fikk jeg en goooooood klem og så tittet han opp på meg og sa: " håper det blir en gutt." Og da kom minstemann og sa det samme: "Jeg også håper at det blir en gutt.Og tenk nå blir jeg også storebror!" Etterfulgt av en goood klem:-))

 

Faktisk så føltes det utrolig godt at de vet det nå, for da forstår de hvorfor de må være forsiktig med magen min. Og at de ikke maser sånn om å bli båret på. Legger til at de er utrolig forståelsesfulle gutter, bare jeg har en god nok grunn til de om hvorfor og hvorfor ikke...

 

Er sikkert noen som syntes at det er for tidlig å fortelle to små at en baby er på vei(er 9+2 idag), men med gutter som er høyt og lavt over meg hele dagen føler jeg at jeg ikke har noen valg. Og jeg er av den oppdragelsen at man ikke skal lyve om noe, og at ærlighet holder lengst.

 

Og jeg hadde en fantastisk opplevelse her når jeg la gutta mine for natten. De ga både meg og babyen(magen. hehe.) en nattaklem! Da kom det tårer i øynene mine skal jeg si dere! Noe sååå skjønt! Vet at de blir sikkert verdens beste storebrødre!

 

Så nå regner jeg med at hele verden får vite den store nyheten på mandag:-) Og de kommer helt sikkert til å holde sitt eget foredrag i barnehagen om hvordan et barn blir til!

 

Jeg og mannen min var tidlig ute med å fortelle familien og et par nære venner om forøkelsen våres, da jeg synes det er best å ha noen å prate med hvis det skulle ende galt. Jeg har vært med på noen spontanaborter og en xu før, og vet hvor viktig det er å ha noen å prate med etter noe slik sørgelig skjer. Men har nå veldig stor tro på at det går bra denne gangen. Var urolig for en stund siden, men etter ul jeg var på nå kom den gode følelsen. Så nå krysser vi både fingre og tær på at alt kommer til å gå bra! De andre spontanabortene jeg har hatt, har jeg mistet veldig tidlig. Har aldri kommet så langt som dette og mistet.

 

Ville med dette fortelle om vår koselige foredragstund vi hadde idag, og jeg føler meg utrolig lettet og glad! Endelig så trenger jeg ikke holde det skjult for de lenger.

 

 

[Tess30]

åhh korr koseli!

[Hanne og jentungen]

Åhh. så søtt de reagerte:) Jentungen til besteveninna på to år fikk vite om babyen i dag. Vi satt ute og nøt det fine været og jena satt hos meg hele dagen og koste med babyen i magen min. Hun løftet forsiktig på toppen og 'tittet' på babyen, som i hennes ord 'kommer snart':) Kjempesøtt med unger og deres reaksjoner:)

[Sofine]

Så koselig at de tok det sånn! Jeg også har fortalt min sønn på snart 5 år at han skal bli storebror. Gjorde det ved 9. uke. Han ble også kosete på meg og magen. Babyen måtte bli klappet og kost på den også!

Jeg fortalte rett ut som det var hvordan babyen kom inn i magen min.

Han spurte veldig om det. Da jeg sa at pappa tok tissen sin inn i mamma's, svarte han bare "å ja".

Barn tar ting veldig greit. Tror ikke de tenker så komplisert som vi voksne gjerne gjør.. Og det er jo bra.

[saga77]

Rørende

 

Høres ut til at du har to flotte gutter

Har selv ikke fortalt barna mine at jeg er gravid, straks inn i uke 9, og jeg trenger snart å fortelle det til de aller nærmeste.

Barna er veldig aktive, de er 5 og 6år. Og jeg er så sliten om dagen at jeg nesten går i koma. Tror de snart trenger å få vite det.

 

Stine

[veca'sbaby]

Så kjempenydelig!

Syns du gjorde det kjempebra i måten å fortelle det på..

Jeg har selv sagt det til begge mine, men min eldste datter på 8 år var med da jeg tok test, så hun har visst det hele tiden..

hun spurte om hvordan babyen kom INN i magen min, for hun har tidligere sett videoen av sin 4 år yngre bror bli født.. Jeg har fortalt henne jeg, om det du skriver med guttetiss i jentetiss.. kjempeflaut, men hun måtte få svar syns jeg.. jeg fikk selv aldri svar, jeg kom visst på en fjøl..

 

Så jeg poegnterte at slik skjer når man har vært kjærester lenge, og er kjempeglad i hverandre og er voksne (må jo passe på moralen her..)

hehe..

lykke til med baby og de andre småbarna!