Deprimert.......et syte innlegg

[Anonym bruker]

Jeg er sliten og deprimert..jobber ikke,går hjemme sammen med datteren min på snart tre år.Teller mnd.,uker og dager til lillegullet skal komme.-Har ingenting annet å foreta meg enn husarbeid og atter husarbeid.Måtte gi opp den ene kveldsrøyken når jeg fant ut at jeg var gravid og jeg føler at all kosen jeg hadde er borte.Jeg prøver å leke sammen med datteren min men det er tungt nå med stor mage,blir fort trøtt og sliten.Har dårlig samvittighet ovenfor henne..

Jeg vet jeg syter men dagene mine er så like,så tunge å komme gjennom.Vil bare sove men det går jo ikke..jeg vil jo tisse hver halvtime,så søvn er det dårlig med.

 

Det er tungt når en ikke klarer å se glede i noe lengre..

Dette er det verste svangerskapet jeg har gått gjennom av mine to.Føler ikke at samboern min bryr seg heller.Det var jo så spennende med første mens nå nevner han ikke graviditeten i det hele tatt,ikke tar han på magen av egen lyst.Han har ikke tatt bilder av meg..det eksisterer ingen gravidbilder av meg i dette svangerskapet....og jeg er snart i min 30 uke.

Jeg vil bare gråte meg i søvn..føler meg så alene.Virker som om ingen bryr seg i det hele tatt.-Stakkars ungen i magen,merker vel at mammaen er deprimert,håper ikke han blir skadet av det....for jeg klarer ikke snu denne følelsen.Dette skulle være den siste..og jeg synes det er trasig at min siste svangerskap skal være så trist og tungt.

 

Føler bare for å få sove i fred..i mange dager og netter.Et mørkt kaldt rom med god dyne og pute..og hvor jeg ikke må på do så ofte.

 

I morgen er jeg i min 29 uke...

 

[simbamamma]

Prøv å snakk med jordmora eller legen om dette, så kanskje det kan lette litt på trykket. De er der for å hjelpe deg, og som regel hjelper det å få satt ord på det til noen. De er profesjonelle og har hørt det meste før, så man trenger ikke bekymre seg for at man er rar på noen måte.

 

Vet samboeren din hvordan du egentlig har det? Det er ikke alltid så lett å lese andres tanker og følelser...

 

Jeg har vært deprimert før, og vet godt at det å holde alt inni seg ikke hjelper i det hele tatt, snarere tvert i mot.

 

Håper du vil føle deg bedre snart, lykke til videre!

 

Klem fra

[Lilje74]

Trøsteklem fra meg også! Synes absolutt at du bør forklare mannen din hvordan du har det... og å ta det opp med lege/jordmor hølres ut som et lurt råd...

[sommersol]

Åååhh.. så kjipt når ting blir slik!!!

Skulle ønske mannen din kunne være mer delaktig!!

 

Kan du ikke ta noen bilder av deg selv da? Med selvutløser eller ved å stå i et langt speil? Jeg gjorde det. Syns det er kjekt å se utviklingen selv.

Min mann er heller ikke så dyrisk entusiastisk.

 

PS: kjenner meg igjen i det husarbeid greiene. Blir ordentlig deprimert av slik!!

 

Ønsker deg lykke til videre i graviditeten!!

Stoooor klem!!

[Gjest -lilly-]

Heisann!

Vet akuratt hvordan du har det, for jeg har det på samme måte som deg. Det går litt opp og ned for meg, noen dager er jeg kjempe glad og synes livet er supert, mens andre dager er jeg kjempe deprimert og vil bare legge meg ned og gråte.

Blir veldig sliten av å gå hjemme med sønnen min, og i tillegg jobber jeg litt.

Mine råd er: snakk med mannen din og en god veninne om hvordan du har det. Prøv og få til noen ordninger om frikvelder/dager hvor du bare er med deg selv eller med noen veninner. Dra på shopping alene, gå til frisøren eller ta en time aromaterapi. Alt hjelper.

Prøv å ikke tenke negativt. Tenk heller på hvor fantastisk livet ditt er. At du har en flott datter, og en ny baby på vei. Tenk så heldig du er.

Forstår at du savner den ene kveldsrøyken. Det gjør jeg også. Men nå er det ikke lenge igjen før babyen kommer. Da kan du ta deg en i blant om du ønsker det.

Jeg er også i uke 29 nå, synes egentlig tiden går fort. Men de dagene da jeg er på det værste er det som om livet stopper opp.

Har du noen gode veninner du kan prate med? Har du noen veninner med barn som du og datteren din kan besøke, dra på shopping med eller på lekeplassen?

Sender deg mange gode tanker. Håper det ordner seg for deg og at du klarer å nyte svangerskapet.

 

Klem

[Anonym bruker]

Takk for alle godordene; )

...jeg skal prøve å få ting på gli igjen,det er jo ikke noe særlig å gå rundt å være deprimert mesteparten av tiden mot fødsel.

Man er vel ekstra følsom nå og jeg merker det veldig godt..det er så mange forventninger også,iforhold til hvordan mannen min ville være denne gangen o.s.v....han var jo så herlig sisit gang.

Jeg har en tendens til å trekke meg unna folk,kan gå dager,nesten uker mellom hver gang jeg prater med folk.

Føles mange ganger trygt å holde meg for meg selv.

-Mannen min vet hvordan jeg har det men han virker lei av å høre det hele tiden.Kastet han ut fra huset sist tirsdag..uhyret som jeg er..men jeg tror det blir enklere å tenke uten å gå oppå hverandre konstant,har litt lett for å se seg blind på hverandre også lytter man egentlig ikke ordentlig,det går inn ett øre og ut det andre.

 

Klem til dere medsøstre,det er godt å ha dere å "prate" med...vet ikke hva jeg hadde gjort uten dere; )

 

- jeg gjemmer meg under anonym men skal nok hjelpe dere når dere trenger det..(til vanlig har jeg nick)

God klem fra meg