føler meg så mislykket....

[Anonym bruker]

som mamma...gutten vår er snart 3 mnd,og surver og griner og skriker det meste av dagen!!!!har hatt kolikk,og fått behandling for det hos kiropraktor,

og det virker ikke som om det er det som plager han lenger.

Hadde noen dager som han var kjempeblid men nå er det på an igjen med survinga. Smiler og prater litt innimellom men surver mest.

Sover lite på dagen,men stort sett hele natta (gudskjelov)og får han heller ikke til å sove mer på dagtid(prøvd det meste)

nå sitter jeg å griner,det var jo ikke slik det skulle bli.

Ikke fikk vi til amminga heller.

var selvfølgelig forberedt på grining,nattevåk og det som følger med en baby,men det får da være måte på!!!!

Temmelig frustrert nå ja,orker heller ikke reise bort å besøke folk,for det er slitsomt med en så krevende og sutrete unge!!

[Anonym bruker]

uff da... søk hjel så du ikke glir inn i en deprisjon selv.

kanskje babyen ville like ¨å besøke folk.. da skjer det noe. godt han sover hele natten da

[Rotekoppen88]

heisan

 

det hørtes ikke ut som en veldig ok start på morsrollen, men jeg er ganske sikker på at du ikke er en mislykket mor for det. Jeg har desverre ingen råd om hvirdan å "snu" en survete unge, men hadde jeg vært deg ville jeg spurt helsesøster. Men for å bedre din situasjon prøv å fokusere på det positive, og om ei lita stund vil ting ha snudd seg og dette vil være glemt. Hadde en periode hvor snuppa vår var våken hele natta, husker jeg syntes det var grusomt og følte meg veldig langt nede, nå er de følelsene helt borte, og jeg tar meg i å tenke at det var da ikke så ille, selv om jeg vet at det var det da.

 

Dette går over, og da vil det følses slik som det skal gjøre. Ang det å reise på besøk til andre, reis til nære familie og venner så kan det jo hende de kan avlaste deg litt midt oppi all survinga

 

Og om det er noen trøst, ammingen fikk ikke vi til heller....

[Anonym bruker]

han liker ikke å reise på besøk nei,blir ennå mer sutrete da,og min nærmeste familie bor et stykke unna slik at det ikke bare er å ta en "svipptur"har ikke så mange nære venner her jeg bor heller! Og helsesøster her er sykemeldt og hun som er vikar virker så sur at jeg ikke orker å ta opp noe sånt med hun.

[Anonym bruker]

har hatt det helt likedan.. fikk ikke til amming, hadde ikke melk..

babyen gråt i flere timer da vi kom hjem fra sykehuset.

andre sine babyer sover når vi er på kafe, jeg må sitte med min på fanget for den er våken! sover lite om dagen men godt om natta da..

babyen er sutrete når vi er på kafe, og jeg må bysse og stryke, det er å kjempe styr å lage flaske med en liten på fanget på kafe, mens andre bare tar fram puppen.. + at det nederlaget føles enda større når andre bare tar fram puppen..

ja føler meg til tider mislykket, men syns det går bedre nå.. enda endel tunge dager.. gråter å til tider, men går bedre med det å, har god kontakt med både jordmor og helsestasjon å pratet med de...

babyen min er 2mnd nå...

 

tja innlegget mitt er vel ikke så mye til trøst, men en liten trøst er det vel at andre å har det slik.

[Anonym bruker]

Har ingen gode råd. Men kanskje er det en trøst at jeg føler det på samme måte. Kjenner at jeg blir misunnelig på andre med babyer som sover og er rolige. Lengter slik at det gjør vondt langt inni hjerte etter å kunne kose meg med babyen. Samtidig får jeg utrolig dårlig samvittighet som kan ha slike tanker, er jo så utrolig glad i henne.... NEi...ingenting ble slik vi håpet. Nå er vi bare så uendelig slitne og bruker alle kreftene vi har igjen på å trøste og trøste og trøste.....

[Anonym bruker]

Huffda, det høres ikke greit ut. Sovner han ikke i vogna heller? Når de er så små trenger de fleste å sove på dagtid også. Han blir kanskje overtrøtt? Da blir ihvertfall tulla vår ganske vanskelig å ha med og gjøre. Når hun står opp om morgenen må hun sove igjen allerede en time etterpå og da har hun seg en times lur omtrent. Søvn har alt å si for humøret - både for store og små. Føler virkelig med deg som sliter med det, det er ikke lett. Det tok lang tid før vi fikk rutine på søvnmønsteret, men det hadde alt å si. Fant mange gode tips i "The No-cry Sleep Solution" av Elizabeth Pantley.

 

Håper det ordner seg!

[Anonym bruker]

sovner i vogna når jeg går i 12-1 tida....da kan han innimellom sove 3-4 timer...prøvd å gå igjen senere og for å få en liten dupp til før kvelden,men det går ikke. Begynner å prøve rett etter han har fått mat på morgenen med å få han til å sove,så er ikke overtrøtt når jeg prøver heller....når han sovner i 9 tida på kvelden sovner han godt,sover da gjerne til 6.7 tida i strekk,så der er jeg ihvertfall heldig da.

Blir så slitsomt,føler all kosen med han blir borte...og den tida han er blid og kan ligge litt på gulvet for seg selv,så må jeg passe på å spise,ordne meg og slik....

[Anonym bruker]

Dette høres ut som min historie. Det var ikke spesielt morsomt da lille prinsesse var 3mnd, orket ikke å gjøre så mye med henne. Hylet da hun kom i vognen i 5-10min før hun måtte gi seg å sovnet. Besøk var slitsomt og babysvømming var et styr uten like.

Men nok om min historie, hvis din baby er lik min går denne perioden snart over, iløpet av de to neste månedene vil skrikingen og misnøyen gå over til skravling, fliring og full aktivitet i gulvet. Datteren min er nå 6mnd og den siste måneden har vært gøy.

 

Du er en god mor for gutten din, det er jeg helt sikker på. Og amminga er det ingen grunn å ha dårlig samvittighet for at det ikke gikk, faktisk ser det ut som mellom 20-40% av alle mødre sliter med for lite melk eller ikke melk i det hele tatt eller at babyen ikke vil ha puppen.

Pust ut og tenk at snart blir det bare fint å være mamma.

Lykke til videre!