Er jeg dum som nekter han å være med på fødselen?

[IzzaBizza]

Jeg er ikke sammen med far til barnet. Da han fikk høre at jeg var gravid ville han at jeg skulle ta abort, noe jeg skjønner, han er bare 20år og fikk sjokk. Vi var bestevenner, men etter graviditeten svikta han meg totalt og gjorde så mange slemme og egoistiske ting. I dag er vi venner, men jeg har store problemer med å stole på han... å for min del ville det vært best å ha med en jeg virkelig stoler på og føler meg trygg på mens jeg føder... tenker jeg for mye på meg selv da? eller har jeg rett til å si at jeg ikke vil ha han med?

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Jeg syns ikke du er dum som nekter å ha han med på føden. Selv er jeg akkurat blitt alene og er snart halvveis. Jeg skal allikevel ikke ha med ekssambo me på føden, han kan sitte på gangen så han får se ungen med en gang men vil IKKE ha han med inn. Når man føder er man i en sårbar posisjon og trenger da støtte fra en man stoler på... Ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke vil ha med han, det er helt forståelig!

 

Klem

[Mamsen86]

Helt enig! Jeg skal IKKE ha med pappaen til babyen, føler at det er en litt for sånn "intim" situasjon.. Så syntes ikke du skal tenke noe på det, det er helt individuelt hvem og om man vil ha med noen i det hele tatt!

 

Lykke til da!

[Meg&Lilleskatten]

Jeg skal heller ikke ha med pappaen! Da vil jeg heller ha med mamma! Men..heldigvis noen måneder igjen å finne ut det på...=) LYKKE til! Du er IKKE egoistisk! I den situasjonen er det kvinnen som arbeider,og skal ha det best mulig! Ikke alltid det er det når barnets far er til stede........

[Tommelisa]

Kunne ikke falle meg inn å ta med eksen min på fødselen, da ville jeg følt meg helt hemmet og vet på forhånd at jeg ville blitt svært anspent og utrygg. Jeg skal ha med folk jeg stoler på(mamma og søstra mi)vi som skal føde må få avgjøre dette selv!

[Gjest]

Jeg er ikke i forhold til barnefaren, og har heller aldri vært det. I starten var han helt febrilsk, og ville bare at jeg skulle ta abort. Nå virker det som han har akseptert at han skal bli far, og vi har en veldig god tone oss imellom. Han har jo samboer fra før, og har ennå ikke fortalt noe til henne, eller andre han kjenner. Jeg vet ikke om jeg ville føle meg komfortabel med han der, men allikevel så vet jeg ikke om jeg vil nekte han det heller....det er jo hans barn også. Tenkte kanskje at han selvfølgelig kan være med til sykehuset, men ikke inne på selve fødselen, men da kan komme inn rett etterpå for å holde barnet.

Men jeg har jo fortsatt tid til å tenke på det, og kanskje ting endrer seg underveis

 

[Anonym bruker]

Jeg skal heller ikke ha med pappaen på fødselen, og jeg er i min fulle rett til selv å bestemme hvem som skal få ta del i dette.. og det er DU også...

Jeg skal ha med min beste venninne - hun har født før, og vi er som søstre så ingenting som skjer der inne vil føles pinlig i etterkant, noe jeg vet det ville ha gjort med barnefar tilstede...

Han er typen til å buse ut i full offentlighet med ting som at "haha.. så dreit ho på seg" og "ho skreik som en gris"..

Sånne ting som er helt naturlig på en fødestue, men som en umoden tass på 22 ikke helt vet hvordan han skal takle...

og siden vi ikke er sammen, aldri har vært det eller vil bli det - så er det ikke min oppgave å la han lære seg det... Det får han ta den dagen han får barn med noen han er sammen med...

 

[Gjest]

Hei!

Jeg har sagt til x`n at han kan være med på fødselen, men har avtale med jordmora om at han blir eskortert ut om jeg skulle synes at det blir rart å ha ham der. Tror mange glemmer at dette er stort for faren også, tror nok mange blir litt spakere der inne enn de selv hadde regnet med på forhånd..Mamma har sagt seg villig til å være på venterommet i tilfelle jeg trenger henne. Men: til syvende og sist er det jo opp til hver enkelt ) Jeg og barnefaren var samboere i to år før han flyttet ut (vi visste ikke da at jeg var gravid) og det har vel sitt å si..

 

 

[Anonym bruker]

hei

Jeg synes at du har rett til å se at du ikke vil ha han med - uten tvil. Tror det er veldig veldig viktig at du har noen du stoler på og som du vet kan støtte deg under fødselen. Hva med å si at han kan vente på gangen og at han kan komme inn så snart babyen er ute? Da får han jo sett babyen med en gang og vært med på den første stunden til babyen. Jeg er gravid selv men er gift med barnefar så det er ikke noen prolemstilling for meg. Men jeg vet at dersom jeg var i din situasjon ville jeg ikke ha hatt han der. Han har ikke akkurat oppført seg modent så langt- og man trenger ikke en umoden gutt mens man har det så vondt som man aldri har hatt det før.

Du tenker ikke for mye på deg selv!!! Dersom du enda ikke er helt overbevist ville jeg tatt det opp med jordmor/lege neste gang du er der. Jeg er helt sikker på at hun/han vil si det samme.

Lykke til

 

 

[Gjest]

Hvordan du har det under fødselen, og at du føler deg trygg og ivaretatt, påvirker hvordan fødselen går. Det ble vist at en profesjonell ledsager, en kvinne som hadde født selv og som bare hadde som oppgave å støtte hun som var i fødsel, gjorde at færre trengte epidural eller at barnet måtte tas med tang eller vakuum.

 

Det er altså all grunn til å ta hensyn til seg selv først og fremst, og ingen grunn til å ha med en som kan øke stress, nervøsitet og negative følelser.

 

En fødsel er ikke et underholdningstilbud som far har rett på.

[MorraTeFreja]

Din fødsel er privat, velger du å ha noen med deg, så velger du en person som står deg nær og som du vet vil gi deg den støtten du trenger.

Barnefaren er ikke i en posisjon der han kan kreve noe som helst i forhold til fødselen.

 

Lytt til deg selv og gjør det du vet vil gjøre sitt til at du får en så god fødselsopplevelse som mulig.

 

Ønsker deg lykke til

[Anonym bruker]

Jeg har i svangerskapet vært mye frem og tilbake med faren til barnet mitt.. Vi har vært sammen hele veien, men har hatt mye problemer. Og jeg har gitt klar beskjed om at om det var slutt mellom oss, at han IKKE skulle få bli med på fødslen.. Han har veldig lyst selv, men jeg ville at han skulle forstå at om han ikke var kjæresten min, skulle han ikke bli med.. Problemene vi har i forholdet, har vært at jeg ikke har følt han har vært der for meg nok og vært en smule egoistisk. vi er unge jeg er 19 og han er 20, å jeg vet at det ikke er like lett for han å henge med hele veien. Jeg har vært mye lei, sint, knust, og såret. Følt meg alene, bitter og følt meg sviktet. det er jo klart at vi blir mer følsomme og sårbare når vi er gravide og har mer behov for å ha "ham" der! Å om jeg skulle føde med han tilstede og vi ikke lenger var sammen hadde jeg ikke klart d, det hadde blitt for vanskelig og for trist. For det var liksom en ting som jeg hadde set for meg at vi skulle gjøre sammen som ett par, når vi skulle få vår lille datter.. å om vi da ikke hadde vært sammen hadde det helt klart blitt for tøfft.for jeg elsker ham jo ennå med hele mitt hjerte og hadde gjort alt for ham, å derfor hadde d vært for hardt. en ting var om jeg ga blaffen i han, men d gjør jeg ikke.. kanskje jeg på en ond måte har truet han litt med det også, at jeg innerst inne har sagt d for å få ham til å forstå hvor mye han ødelegger for seg selv når jeg vet han vil så veldig være med på fødselen..

[himmelblomst]

Hvem du har med deg under fødselen er ditt valg alene, og du skal ikke føle dårlig samvittighet overfor noen. Det er deg og babyen i magen din dette handler om, ditt velvære og din selvfølelse under fødselen er det du skal tenke på. Ta med deg noen som får deg til å føle deg trygg, noen du stoler på, og tør å vise dine svakheter for. Noen som virkelig vil være der for deg, som forstår deg, og støtter deg, før, under, og etter fødselen.

 

Lykke til:)