Er så fryktelig langt nede om dagen.. Er så sliten..

[Anonym bruker]

Kjenner nesten ikke igjen meg selv lengre.. Jeg har forandret meg føler jeg..

Før var jeg alltid kjempe blid og positiv, og mannen min og jeg hadde det veldig bra..

For noen måneder siden sluttet jeg i jobben pga skade. Det gikk helt fint igrunn.. fikk meg en ennen type jobb som jeg begynner i i august, og som jeg gleder meg veldig til å begynne i..

 

Nå de siste ukene synes jeg alt har blitt skikkelig tøft.. Jeg har blitt veldig deprimert og sliter veldig med det... vi hadde bra med tid hver for oss før, vi jobbet jo begge to, og fant på tingen både hver for oss, og sammen..

 

Men nå når han har lyst til å dra et sted sammen med en kamerat eller finne på noe annet, kjenner jeg at det begynner å koke inni meg... Ikke fordi jeg ikke unner han noe "egentid" eller noe.. Jeg vet rett og slett ikke helt hvorfor, men det bare koker inni meg. Spør han meg om jeg skal være med, er det helt i orden også hvis jeg sier nei, dra alene du og kos deg..

da er alt helt fint..

 

Kjenner ikke igjen meg selv i det hele tatt.. Dette her er jo ikke meg.. Det er så fryktelig slitsomt for både meg og mennen min.. Vi småkrangler mye om dagen, og jeg er så lei meg hele tiden.. det er så utrolig tøft..

 

Det er i allefall veldig godt å få lufta litt, og takk til alle som gidder å lese det her, det ble litt lengre enn jeg hadde tenkt..

 

Ikke meninga å bare klage..

velger å være anonym nå...

[Chiquita Bananas]

Sånn hadde jeg det også.

Jeg har flytta til hjemplassen til sambo og det var ikke bare bare å få seg jobb. Så jeg strevde vel i 6 måneder med å skaffe meg jobb - noe som tærer på helsa og jeg hadde ikke fått meg noen venner - helst venninner da. Så jeg ble såååå deprimert når han skulle være med noen venner og ble borte hele kvelden, mens jeg satt her alene. Han har en stor hund som jeg var med døgnet rundt - holdt på å gå på veggene at min nærmeste venn var en hund !!

Slike ting tar på mennesker - fordi vi vil jo alle være selvstendig. Og da hjalp det jo ikke når jeg til tider gikk på dagpenger og fikk minimalt med penger - slik at vi har levd mye på ham. Innimellom så har jeg hatt lengre vikaroppdrag - og da ble ting bedre mellom oss. Men med en gang jeg var uten arbeid så ble jeg bare sur og grinete og deprimert.

 

Men nå jobber jeg fullt i et oppdrag og har fått meg noen kjempejenter her inne på BIM som jeg har kontakt med - så da er livet bedre )

 

Så - alle i din situasjon tror jeg hadde reagert slikt - det er ikke gøy !!

Men nå når været har blitt bedre og dere kan grille og være ute å kose dere - kanskje ta en utflukt....ha grillfest med venner....gjøre ting sammen igjen .....så kan du kanskje få det litt bedre med deg selv )

Det er utrolig hvor mye solen kan gjøre med sinnet ditt.

Mitt motto er : Har du gått gjennom en tøff tid så vil ting bli mye bedre snart....

Alltid når ting har vært tøft en stund så løser det seg - som en belønning for det harde man har gjennomgått... Er du med ?

 

Lykke til uansett - håper ting løser seg snart så du kan nyte livet )