Andre som har "kommet ut"

[Skrømti]

He, he, litt teit den overskrifta da, men.

 

Nå er jeg 12+2 og har sagt det til de på jobben som jeg jobber mest med, brødrene mine, og i dag hadde jeg 3 venninner på besøk som jeg slapp bomba til.

 

( mor og far visste det jo allerede, og samboer har fortalt det til maaange han kjenner, er jeg som har vært litt tilbakholden med "mine")

 

Hvordan står det til med dere da? Har dere sagt det til mange? Jeg tror ikke det gjør noe at det nesten er offentlig nå, er jo tross alt bikket over 3 mnd..

[Gjest]

He he he kommet ut for en evighet siden jeg.Ikke lett å holde det hemmelig når en på 8 og en på 6 år får vite det.I tillegg havnet jeg på sykehuset for å få væske...Så her kom det vel ut i 7-8 uke:0)

[*1D*]

Hei.

Jeg har fortalt det til søsteren min (hun lukta det, sa hun)

Også har både mamma og datteren min fått vite det... Og jeg er 7+0, så det er ikke såååå langt... Litt usikker på dette med at vi har fortalt det til så mange, men jeg har vært veldig syk de siste dagene og da trengte jeg hjelp og da lurte mamma på hvorfor jeg ikke skulle ha medisin.... Vi skal vel holde det hemmelig for resten ei stund til...

 

Jeg skulle gjerne vært 12 uker allerede..... Redd kvalmen har kommet for å bli, men det kan være at jeg ikke er helt frisk enda... Håper det!

[susan sto helit]

Fortalte det tidlig til foreldre, og nærmeste familie/venner. Synes det er greit at noen får vet, hvis noe skulle gå galt. Dessuten er jeg veldig usosial og sliten for tida, samt kresen og kvalm.

 

Da er det godt at noen forstår. Og ingen forstår bedre enn mamma, som var kvalm i 9 mnd med meg.

[mensana]

Nå er det tilnærmet offisielt, ja.. Bare jobben som ikke vet noe enda..

[kokosbolle]

Jeg er bare 5+3 idag og er veldig usikker på om vi skal fortelle noe ennå. Selvfølgelig er det bra med støtte også fra andre enn samboeren min hvis det skulle resultere i en sa eller ma, men tror jeg foreløpig vil vente med å fortelle om det. Denne spira var heller ikke planlagt, og mange vil nok få veldig sjokk fordi vi har valgt å beholde det. Jeg tror de tar det litt lettere når det har gått over den verste "fare-perioden" for sa, for da skjønner folk at barnet er ønsket.

 

uansett, er veldig ambivalent om å fortelle det. jeg sleit voldsomt bare med å fortelle det til samboeren min, i og med at det ikke var planlagt, men han tok det kjempefint. Det er det jeg håper alle andre også vil. En ting er sikkert, moren min og moren hans er nok ganske sprekkferdige til å bli bestemødre, siden det blir den første for de.

 

klem

[heme]

Me har fortalt nyheden til søskenå mine, og hans bror for ei stund siden! Foreldrene vårs fekk vite det på torsdag!! Dei blei kjempe galde, dette er 2.mann hjå oss..:-) Skal gifte oss om 4 veker i dag... er litt bekymra for at kjolen ikkje skal passe... Har ikkje tort å prøve den ennå... Den var igrunnen akkurat pitte litt for liten i utgangspunktet, men dama i butikken sa at eg kunne ikkje ha større, for då villde den ikkje sitta fint på meg! Men eg ahr snakka med dei i butikken, som skal sy den ut, og dei sa at dei skulle nok få det til... :-)

 

Er i dag eller kanskje i går 11 veker på vei.. Så eg har vell begynt så vidt på den 12. veka!! Herlig!!!!:-)

[vinterbarn ;O)]

Vanskelig å holde seg syns nå jeg da... vi har fortalt det til noen.. er 5 uker på vei.. Er så mye som skjer nå om dagen, som gjør at det må kommet ut..orker ikke "ljuge" og finne på andre unnskyldninger....

Dessuten om det skulle gå galt, så har de rundt oss visst at jeg har vært gravid ihverfall!!

Eneste jeg tenker på er at det blir veeeeeldig lang vente tid for alle, derfor skal vi drøye å si det til jentene våre ;O)

Fortalte tidlig begge gangene før også vi.. gikk bra det også ;O)

[mamma tiL 1stor+2små]

Jeg hadde tenkt å vente til jeg kom i 13 uke,men så var jeg på UL da jeg var 9+4 og da sa legen at dette så bra ut og at han var overbevist om at det kom til å gå godt.2% fare for at det ikke skulle gå godt,noe som det var nesten gjennom hele svangerskapet,da fortalte vi det til venner og familie.

[Blinkimom]

Jeg fortalte det til mine foreldre med en gang, klarte ikke la være...

De nærmeste venninnene fikk også vite det tidlig, ellers ville de bare ha trodd at jeg bare ha blitt dønn kjedelig og usosial...

I dag skal vi også fortelle det til svigers og søsken. Er 8+6 i dag, og har vært på ul to ganger allerede, senest i går, så spiren er der i hvert fall nå foreløbig... Skulle det gå gale nå så er det uansett greit å ha støtte rundt seg føler jeg...