tredje gutten og lei meg..er det mulig

[Anonym bruker]

har følt meg så sikker denne gangen på at jeg skulle ha en liten jente, så når jeg kom til ul og fikk beskjed om gutt så tror jeg at jeg fikk sjokk. Begynte å gråte i bilen på vei hjem og har siden vært veldig deprimert, gråter for det meste. Både for at det er mitt siste svangerskap, siste sjanse liksom. Føler et enormt forventningspress fra alle som sier at dette må bare være jenta.... Jeg føler meg ekstremt deprimert og klarer ikke glede meg over barnet og så gråter jeg for det også..Jeg elsker de to andre guttene mine over alt på jord så hvorfor føler jeg sånn nå.. Jeg burde skamme meg men kan ikke noe for at jeg føler det slik. Kan ikke snakke med noen om det og pappan er kjeempe gla for gutten så jeg har ikke turt å snakke med han om det..huff dette ble langt.. ville bare høre om det er noen andre som har hatt slike forferdelige tanker og følelser

[Gjest]

Er så ærlig at jeg forteller deg at jeg hadde det slik med nr 2 jeg. Jeg var så sikker på at det var ei jente. Men på ul fikk vi vite det var en gutt.. Men det tok ikke så lang tid før det gikk over og jeg ikke tenkte så mye på at det ikke ble jente.

Men nå må jeg si at jeg ble gravid med nr 3 som ble jente da. Helt uventa for vi var sikker på at det var gutt.Hadde namnet klart og all ting.Hadde ikke sett det på ul da.

Kan forstå deg jeg. Håper det ordner seg og du klarer å glede deg over en flott gutt som du kommer til å få.

Klem fra

 

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Uff...Kan ikke være lett å føle det sånn...

Det politisk korrekte å si ville jo vært at man skal være glad bare barnet er velskapt. Men følelser kan man gjerne ikke styre. Kan tenke meg at du får dårlig samvittighet i tillegg for å føle det sånn,og det er jo ikke akkurat oppløftende hos oss , med alle våre super-hormoner i sving...

 

Er det lenge siden du var på ul? Den skuffende følelsen går jo helt sikkert over... Jeg skal være helt ærlig og si at jeg var veldig glad da jeg hørte at jeg skulle få jente. Håpet innerst inne på det,men igjen,-det er jo superfælt å si,virker det som. Her skal man være takknemlig for det man får. Og det er vi jo også selvsagt.

 

Jeg skjønner at du er litt skuffet... Med et så stort håp om en jente. Hva andre sier i forhold til å få en jente,skal du ikke bry deg om. Men jeg syns du skal kunne si det til mannen i ditt liv. Han merker vel at du ikke er deg selv akkurat nå? Det er helt sikkert bedre for deg om han vet hvordan du føler det.... Da kan du snakke mer åpent om det og komme deg ovenpå fortere

 

Lykke til med følelsene dine... De sørger nok for å ordne opp i seg selv etterhvert. Gudene skal vite at følelsene vi har i disse dager ikke alltid er logiske og soterte...

[Anonym bruker]

Takk idefix, tårene renner igjen..

Helt forferdelig å føle det slik. Tenk om jeg ikke klarer å bli gla i barnet mitt..uff Jeg tenker også at fordi jeg tenker slike tanker som jeg gjør så blir jeg sikkert "straffet" med et barn som ikke er friskt... Det er godt jeg har bim for slike ting kunne jeg aldri sagt høyt.

[Tre gutter, en jente og spire]

Kjære deg...

Jeg har tre gutter. Da jeg ventet nr 2 var jeg helt sikker på at det kom en liten prinsesse; victoria men ut kom lille, store victor. Fikk sjokk!!! Kunne ikke skjønne at den blonde gutten var min (storebror var helt mørk da han ble født, og jeg så for meg en mørk liten jente..)

Tok meg nøyaktig en dag, lå der og tittet forundret på sønnen "min" og følte meg ganske tom. Da kom mannen til hun som delte rom med meg (fra somalia)

Han sa at min sønn var veldig vakker og liknet sin mamma på dårlig engelsk/norsk...gjett om hjertet mitt smeltet da. Plutselig falt alle brikker på plass og jeg skjønte at han ikke kunne vært noen annen.

 

Gutt nr 3 kom fem år etter (annen far enn de to første) Da hadde jeg ingen slike tanker, men gikk nok litt skuffet/oppgitt ut fra UL.. Siden min kjære ønsket seg en egen sønn, var han veldig etterlengtet.

 

Nå ligger det faktisk mest sannsynlig en liten prinsesse i magen min, det føles veldig fantastisk. Men jeg må si at en gutt til ville vært kos, det også. De har utrolig mye glede av hverandre og jeg elsker dem veldig høyt, alle sammen, på hver sin måte!!

 

Tror nok du vil elske din minste gutt like mye som de andre to. Bare vent til du får han opp på magen, ser han likne deg, din kjære og lukten av DIN baby som er helt unik.

At de andre ønsker en jente, er ikke ditt problem. Er det noe i verden vi mennesker normalt sett ikke kan styre, er barnets kjønn.

Har tro på at den lille som kommer til meg, kommer fordi han/hun er "ment" til det. Barnet ditt kom til deg fordi du ønsket en liten en å elske og ta deg av, og h*n vet du vil bli verdens beste mamma

 

Lykke til med gutten, familien og fremtiden.

Klem

[Mammamor termin12.august=0)]

Hei på deg.

Skjønner på en måte hva du går igjennom nå.

Er selv på veg med tredje gutten, og hadde naturlig nok håpet på en jente denne gangen.

Jeg hadde derimot en sterk følelse av at det ble gutt, og jeg hadde jo rett... Synes det er litt trist, men jeg er ikke noe redd for å ikke bli like glad i gutten som kommer.

Hvis du er som meg er jeg så tar du veldig lett til tårene om dagen, er veldig utolmodig og ikke minst så får jeg dårlig samvittighet for nesten alt jeg gjør.

Veldig vondt dette her, men jeg trøster meg med at jeg ikke er helt i vater om dagen, og at det nok går over når hormonnivået stabiliseser seg igjen.

Synes derimot at du bør snakke med gutten din om det. Tross alt en del av graviditeten dette og. Kan hende han kan trøste deg litt vettu. Viktig at du har det bra også psykisk for forholdet deres sin skyld, de andre barna dine og ikke minst for barnet i magens del.

Prøv å snakk med noen om dette her. Du er ikke unormal for at du tenker slik.

Lykke til!!

[Gjest]

Du må ikke klandre deg selv for at du føler det slik!

Som du sier hadde du en så sterk følelse av at det var jente, og fikk sjokk da det var gutt .Men tror du ikke depresjonen du har i ettertid er mest fordi at du har dårlig samvittighet for at du ble så skuffet ?

 

Graviditet gjør oss jo utrolig hormonell og følelsene er så mye sterkere enn ellers. Jeg venter nr 2 , har en gutt på 14. Dette er med en ny mann, og han som mange andre menn ønsker seg en gutt..Det gjør også storebror. Jeg ønsker meg en jente, men mest fordi at jeg ønsker at min sønn ikke skal føle så stor konkurranse i forhold til stefaren...Tror det blir annerldes ovenfor en jente..(Pappan til sønnen min er død)..Sikkert rare tanker..men men..

 

Dine føleser er iallefall ikke unormal, når den lille kommer blir det bra, du blir garantert akkurat like glad i lillegutt som det du ville blitt i en jente. !!

[Anonym bruker]

Hei kjære deg!

 

Jeg ble veldig "glad" (selvsagt ikke for at du har det sånn) når jeg så overskriften på dette innlgget - endelig noen som har det som meg, tenkte jeg. Nå skal det sies at jeg ikke vet enda hva jeg får, men jeg har lenge hatt jentefølelse, men nå føler jeg meg sikker på at det blir gutt. Vet ikke helt hvorfor, men jeg tror det hele er del av et større bilde for meg, og sikkert for deg også.

 

Denne graviditeten var ikke planlagt, den kom tett på nummer to (venter nummer tre jeg også), midt i en tøff slankeperiode, jobbet vekk 13 kg på noen tøffe mnd, har ikke jobb og på toppen av det hele var jeg og sambo i krise når testen lyste positivt! I tillegg har jeg så vidt begynt å ane at jeg nok har hatt en liten fødselsdepresjon etter jeg fikk nummer to, det var et tøft svangerskap, som endte i hastesnitt. Så jeg kan trygt si at det ble litt mye ei stund ja!!

 

Så selv før jeg vet hva jeg får syns er det ikke så lett å kjenne reell glede alltid, jeg elsker egentlig å være mamma og vet at jeg kommer til å bli meg selv igjen en dag og prøver å tenke positivt. Likevel er det ikke alltid like lett!!! Jeg får også svart samvittighet, og tanker om at "tenk om barnet er sykt også tenker jeg sånn som dette" osv. Jeg føler nok det presset du snakker om også, det er ikke det at alle sier det rett ut, men de er kjappe på å si "vet du hva det blir"?? Så må man sitte der da å "forsikre" andre om at begge deler er like bra osv osv....SÅ LEI AV DET!!!

 

Jeg føler at med så mye motgang som det har vært i det siste så kommer det sikkert en gutt, og jeg blir vel snytt for en vanlig fødsel denne gangen også! To traumatiske fødsler bak meg og det gjør ikke saken lettere akkurat!! Jeg VET jeg høres vanvittig utakknemlig ut, men jeg får bare ikke styrt hvordan jeg har det:-). For alle som strever med å bli gravid og for alle som har syke barn, så får jeg jo så dårlig samvittighet....Men likevel bare popper det opp tanker om hvor godt det hadde vært hvis jeg ikke var gravid etc...Men jeg VIL ha barnet, når jeg kjenner ordentlig etter, men det var bare så lite etter planen..

 

Men det beste i livet er jo ikke planlagt, sier de, så dette går vel bra...

 

Ville bare at du skal vite at du IKKE er alene om å ha det sånn, det BlIR veldig tøft for meg hvis det er gutt nummer tre, da det er siste her også..Nå føler jeg meg sikker på at det er gutt så jeg tar like gjerne sorgen på forskudd..

 

Nei og nei, i natt tror jeg skal være anonym for nå er jeg

 

Fru Negativ!!

 

 

STOR KLEM FRA EN I SAMME BÅT!!

[Gjest]

Hei kjære deg.

Det var sikkert godt for deg å lese det de andre med samme erfaring skriver. Jeg har en liten jente og venter gutt, så jeg kan ikke si det samme. Men jeg vil sende deg litt støtte likevel.

Jeg er sikker på at de aller fleste som er gravide med gutt eller jente nr3, føler litt på det samme som deg. Det er helt naturlig at vi har lyst til å oppleve å være mamme til begge kjønn. Du skal ikke være lei deg og fortvilet over at du går med disse følelsene nå.

Jeg er sikker på at du kommer til å glemme alle disse følelsene etterhvert. De er kanskje over om en uke, hvis ikke så glemmer du dem helt sikkert når du får sønnen din i armene. Tenk så heldig du er! En ny liten gutt som skal elske deg og trenge deg og kalle deg mamma. For ham blir du den viktigste personen i denne verden. Hos deg kommer han til å ha det best, være tryggest og lykkeligst! En ny liten delilig sønn som klemmer deg og sier at han er glad i deg. Barn er en fantastisk gave, og jeg er heeeelt sikker på at du kommer til å elske denne sønnen like høyt som de to andre.

Jeg ønsker deg lykke til.

Mange klemmer fra

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk jenter for alle flotte ord. Tårene triller av alle de gode ordene, det er godt å se at det ikke bare er meg som sitter med slike tanker og følelser. Jeg tror det kommer til å ta litt tid med meg før jeg får de rette følelsene. Har ikke handlet inn så mye som en body engang enda det ikke er så lenge igjen men må vel starte snart. Jeg får spm hele tiden om jeg vet hva vi får, jeg orker ikke si til noen at vi vet at vi får gutt, kjenner bare at jeg får en stor klump i halsen. Trist at det skal være sånn.

[Anonym bruker]

... Jeg har det motsatt, jeg venter JENTE nummer tre! :-) Jeg tenker slik at dette var bra, for da har jeg en god grunn til å ønske meg-og kanskje få - et barn til!Sambo sier nei allerede når jeg tuller med det, men ettersom dette er hans første, så kan det vel gi mersmak når han skjønner mer hva det dreier seg om! :-) Jeg skjønner at du har det vondt, og at det er fælt å føle det slik overfor barnet sitt, men tenk å være mor til en flott gutteflokk, da! Du har nok kjørt deg inn i et negativt tankespor som ikke er bra for deg! Du kan da få flere barn! og er din lykke egentlig avhengig av om du er mor til ei jente eller ei? Du må prøve å forandre fokus! Snakk med noen fornuftige nær deg om det! Det er bare du som kan hjelpe deg ut av dette tankemønsteret, for vi er jo bare ord på skjermen, og babyen er gutt om du vil eller ei! Din identitet er uavhengig av om du er mor til ei jente eller ikke! Dessuten tror jeg de har rett som sier at følelsene dine nok "går seg til" når barnet blir født! :-) Størst er de problemene som aldri kom! :-) Det går egentlig ikke an å si NOE for oss som forandrer situasjonen din, det er det kun DU som kan gjøre, ved å tenke annerledes! Tving deg selv! Vær positiv! Lykke til! :-)

[Thea og Erle]

Hei. Jeg skal også ha gutt nr 3. Det var vanskelig å skjule skuffelsen på UL, da han sa at dette var en gutt. Hadde mest lyst til å gå derifra, så når moren min som var med også så skuffet ut ble jeg lei meg. Jeg gråt da jeg kom hjem å satte meg på do, ringte mannen min og sa din testobombe klarer du ikke å lage jenter. Kanskje jeg må på sædbanken dersom det skal bli noe grei på det. Han skjønte at jeg var litt skuffet men han skjønte det mer når jeg beskrev for han hvordan det ville bli dersom det var 3 jenter i huset. Ingen å ta med på jakt og ingen og snakke bil om. Det er noe med det å identifisere seg med en av samme kjønn. Jeg sa til han at hva skal jeg gjøre når dere drar på jakt osv ? Når jeg nå ser på babytøy lyser det kun søte rosa kjoler overalt. Kun kiipe gutteklær. Så kjenner jeg noen i nær familie som skal ha jente og de liker å tromfere dette høyt at de skal stå for jenta de. Kjenner at jeg blir sur. Ikke bedre blir det at folk sier at det hadde vært bra med jente siden de er samlende for familien og følger derfor mer opp. Når jeg ser på de små guttene mine kunne jeg ikke tenkt meg å byttet de med 10 jenter. Hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ha flere barn, og da var jeg glad for to gutter, men når det først skulle bli en graviditet til, hadde jeg ønsket en jente. Ble litt sur på mannen min den første tiden etter UL og la litt skylden på han siden det er han som avgjør kjønnet. Litt latterlig, men noen måtte jeg få det ut på. Nå går det så mye bedre. Har en nabo som sliter med å få barn i det hele tatt og ser hvor ensomme de føler seg uten barn. Har selv slitt med å få barn før første mann kom og var da redd for å bli barnløs. Det var en ensom tanke det. Ser de som kun har et barn og da det er gutt må jeg jo si at det er bedre å ha tre av dem. Synes at det var litt slitsomt men to tette å ble jo deppa det skulle bli tre av dem og av samme kjønn. Tenkte først da at jeg kunne spart meg for et svangerskap til. Har snudd litt på det nå og tenker at jeg kan ikke gjøre noe med dette nå. Har bestemt meg for å skape et harmonisk hjem for oss alle. Synes jo at vi allerede har det, men hadde vært fint en gang med en harmonisk guttegjeng her hjemme som forguder hjemmet sitt og tar med flotte svigerdøtre hjem. Tror ikke det er bra for forholdet til mellom meg og min kjære at jeg ikke kommer meg videre og tenker fremover. Tror ikke heller at det ville blitt noe koselig og bli alene med de tre. Digger jo mannen min selv om vi har våre feider og glemmer å se ta vare på hverandre innimellom. Men du skal vite at jeg kjenner meg så igjen og er så nysgjerrig på hvordan min datter ville ha sett ut om jeg fikk noen og hvordan det er å ha en datter. Men det er ikke sånn at jeg roper hipp hurra her kommer det en gutt til- det er det ikke mange som ville ha trodd. De tenker jo heller stakkars dem, ikke denne gangen heller. Jeg tenker stakkars dere for et A4 liv dere lever selv om dere skulle hatt en av hvert kjønn. Slik har ikke vi det i hvertfall.

Hadde vært gøy å høre om hvordan det gikk med deg etterhvert.

Skal gjøre det jeg kan for ikke å få en guttegjeng som slåss og blir en harrygjeng. Håper de blir sympatiske sunne gutter. Mannen min har lovet at vi alle skal være meg meg på jenteting også for at jeg skal føle det bedre. Begynner å glede meg til å kjenne den deilige babyhuden og karamelllukten jeg synes de har. Vi får starte en gutteklubb og manne hverandre litt opp frem til fødselen:)

[Anonym bruker]

Vondt å se at så mange blir skuffa pga av kjønnet. Jeg venter jente nr 3 og er overlykkelig. Syns det er så hærlig med små prinsesser så gleder meg til nr 3 hopper ut.

Blir alltid å mangle lille XXXXX i barneflokken min, men shit happens. Gutten jeg ikke har fått å ikke kommer til å bli kjent med er ikke noe stor greie mere. Var det før ul, men da jeg så kjønne ble jeg overlykkelig...

 

Ta tiden og når ungen blir født (helst mye før) så blir dere nok og føle enorm glede uansett. Synd dere ikke får nytt svangerskapet på samme måte som oss som er overlykkelig etter ul. Så sender en varm *trøsteklem* til dere alle...

[boblå.18.09.06.]

kan ikke fatte at det går ann å bli skuffet når du får vite at du skal ha nr 3 av samme kjønn.da jeg skulle ha gutt nr 3 var jeg like glad å takknemli som jeg var med di 2 andre å synes jeg var heldi som skulle i d hele tatt få en baby til.

tenk på di som ikke får som skulle ønske di kunne ha 6 av samme sort.

jeg synes du er heldi jeg..