Trenger litt perspektiv og oppmuntring...

[Anonym bruker]

Hei! Sitter her på en fin dag og er lei av å se kjærestepar rundt meg. Det virker som om hele verden går to og to. Utenom meg, som egentlig er heldig på mange måter. Bare at jeg savner en kjæreste. Er førstegangsgravid i 5 måned, barnefaren er ute av bildet (han er en fin person, bare så det er sagt); går på spennende og tidskrevende studiet som kommer til å ta fem år, og har en hengiven familie som støtter meg, og økonomien blir ikke et problem. Men av og til har jeg øyeblikk hvor jeg tenker at herregud, hvordan skal jeg finne en mann til meg og guttebabyen min, som jeg vil leve resten av mitt liv med. Er ikke interessert i "uforpliktende" forhold, men vil ha en kjærlig, solid og smart person å gjøre mitt beste for, og som vil gjøre det samme for meg og gutten min. The stakes are rising, for å si det slik. Så - noen solskinnshistorier, hvis dere har, hadde vært supert å lese. Og - ha en fin eksamensperiode, alle sammen. Klem,

[Engelinne 14. juni]

Heldigvis er det veldig få som ser på deg som "damaged goods" nå for tiden. Det er veldig vanlig at folk har barn fra før. Jeg er mamma til 2 store barn - 11 og 14 - og har vært skilt fra faren deres siden 1997. Har hatt noen forhold av forskjellig varighet siden da, men ingen som føltes riktig. Nå har jeg vært sammen med Mannen i mitt liv i 2 1/2 år. Jeg møtte ham da jeg minst ventet det eller lette etter det. Han er 9 år yngre enn meg og har ikke barn fra før og nå venter vi vårt kjærlighetsbarn om få uker. At jeg har barn fra før har aldri vært noe problem for ham. Jeg kjenner mange som har barn fra før og har aldri hørt at noen har reagert negativt på det. Det siler vel bare ut de useriøse og det er vel greit? Jeg tror det beste er å ikke stresse og lete etter ham, men slappe av og ta det som det kommer. Lykke til!

[Rypa]

Hei

Det er bare å nyte tiden! Jeg er sikker på at du finner en mann - når det dukker opp en perfekt en for deg.

 

Min venninne giftet seg for 2 år siden men verdens herligste mann, og de har et barn sammen. Min venninnes mann har fullt ut akseptert hennes nå 9 år gamle sønn som kaller han for pappa. Gutten har nå 2 fedre, en biologisk og en som fungerer som pappa.

 

Det er ingen forskjellsbehandling de to barna i familien.

 

Ikke stress, og ikke tenk så mye på det. For å snu på flisa - om en mann ikke aksepterer at du har et barn, er han trolig ikke en du vil satse på uansett!

 

 

[Anonym bruker]

Wow, Engelinne og Rypa! Så fine historier da! Så godt at det gikk så fint for deg, Engelinne (gratulerer med kjærlighetsbabyen, forresten), og venninnen din, Rypa. Det er jo virkelig oppmuntrende.

Mye av grunnen til at jeg stresset, er at babyen er en gutt - jeg er jo veldig glad for at han kommer, men gutter trenger jo ordentlige menn som rollemodeller (jeg vil være som pappa - tankegangen). Har en knakende fin eksemplar til reserveløsning - samboeren til min lillesøster. Han er god som gull, er som både storebror og lillebror for meg. Satser på å forsterke forbindelsen med å la han bli gudfar for gutten min :-) Men vil ha en egen kjernefamilie med mann, barn (flere), hus (OK kanskje leilighet), hund og bil.

Det blir ofte som du sier, Engelinne - man finner en kjæreste når man minst venter det. Så håper jeg at det ikke vil bli altfor lenge. Klemmer til dere begge to, signerer

[Anonym bruker]

hei annonym.

du skal se alt ordner seg tilslutt:)

jeg ble alene med dattera mi da hun var ca 2 - 3 mnd.

var alene med henne i 1,5 år.

å som sagt her tideligere,mannen i ditt liv kommer når du minst venter det:)

 

jeg ble sammens med en veldig god kompis av meg da hun var 1,5 år.Jeg sa til han at d sm var viktig for meg, var at han kunne godta at jeg hadde barn fra før.det var ikke noe problem.hun kaller han pappa (barnefar er heeelt ute av bilde). Han behandler henne som om hun var hans egen, og nå venter vi vår lille gutt i oktober.

 

vi gleder oss stort alle 3:)

 

han så aldri på dattera mi som noen byrde,enda jeg var helt alene med henne. Han sa at det viktigste for han var at han fikk meg, og om jeg så hadde ei datter, så hadde ikke d noe å si:)

 

familien hans har også alltid behandlet henne som om hun var hans eget barn. Nå får de da sitt "andre" barnebarn til høsten,og de gleder seg også stort:)

 

så du skal se at d ordner seg for deg også.bare ikke stresse med å finne drømme mannen:)

[Anonym bruker]

ps. glemte å si at hun er nå 4 år