Hei Tuppelur 83

[Anonym bruker]

Ser innlegget ditt og kjenner meg veldig igjen. Fikk selv mitt første barn når jeg var på din alder. Alt har ordnet seg og godt bra, men det er et stort MEN. Det var veldig tøfft, forholdet til barnefaren sprakk og jeg ble alene. Ung og ikke ferdig med studeier osv. Klarte å fullføre alt jeg hadde satt meg fore, men det var bein tøfft. Unner ingen den samme runden. Det er fantastisk å få barn og enda bedre når man er to. Folk sier alltid at ting ordner seg og at de skal hjelpe, men til syvende og sist er det du som sitter med alt ansvaret. Oppdragelse, økonomi, din utdanning, dine mål for fremtiden osv.

Har du muligheten til å vente til du er ferdig utdannet og kanskje til og med fått noen år på deg i arbeidslivet står du mye sterkere. Høres sikkert kjempe lenge å vente, men tro du meg....jeg har vært der. Som sagt jeg har i dag en fantastisk jente som nå er stor og vi klarte det, men når jeg tenker tilbake så var det altfor mye smerte innvolvert. Tenk deg om.