Jeg giftet meg i fjor, men nå er jeg forelsket i en annen!

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, få det ut kanskje? Mannen min og jeg har to barn, den yngste er bare et halvt år. Vi har vært sammen i mange år før vi giftet oss og vi har hatt våre opp og nedturer vi som alle andre.

Historien er lang og komplisert, verken han eller jeg er perfekt. Jeg er ikke alltid så lett og han kan fort bli voldsom når han blir sint, det har jeg fått noen blåmerker for. Han slår ikke, men rister meg og dytter meg.

Jeg ble kjent med en annen mann for noen år siden og det har alltid vært noe der, men nå har det slått ut i full blomst. Alt det mannen min har gjort mot meg, slår nå tilbake og jeg klarer verken å repsektere eller elske ham.

Jeg har ikke vært utro. Må tilstå at jeg har hatt lyst. Nå venter jeg bare på den rette anledning til å snakke med mannen min og få tatt ut separasjon. Vet ikke om jeg orker å prøve mer nå. Jeg føler jeg har prøvd i flere år og jeg innser nå at jeg skulle ikke giftet meg med ham i fjor. Men alt det skjedde i en god periode, frieri og planlegging. Så ble han voldsom mens jeg var gravid og det må jeg si ødela veldig mye.

Når jeg ser på han nå eller tenke på han, blir jeg bare fylt med irritasjon, jeg har ingen gode følelser for han igjen.

Men er det egentlig riktig av meg å gå?

[RockMama]

Siden du spør, så sier jeg ja. Jeg hadde gått. For en stund siden. Ikke nødvendigvis fordi jeg var forelsket i en annen, men fordi mannen din ikke behandler deg riktig.

Enhver som hadde dyttet eller ristet meg hadde ikke vært bra nok for meg eller min omgangskrets. Spesielt ikke bra nok til å være i nærheten av mine barn - med det temperamentet. Riste en gravid kvinne i sinne? Nei, det er langt langt langt over grensa for hva jeg hadde funnet meg i. Og det virker jo som det er det du tenker også

 

 

[Anonym bruker]

Vanskelig å komme med råd, er eller har ikke vært i lignende situasjon, men jeg er tilhenger av at man ikke skal gå gjennom livet ulykkelig bare fordi man alltid følger samvittigheten og 'normene'. Alle fortjener lykke! Personlig ville jeg aldri akseptert å bli ristet eller dyttet, dette er også mishandling i mine øyne! Tenk på hva som er best for deg og barna dine!

[Anonym bruker]

Jeg tenkte mye på slike ting før jeg giftet meg, og en ting jeg lovte meg selv, som jeg håper at jeg klarer å holde, er at om jeg forlater min mann, så skal det være på grunn av forholdet til min mann, og ikke på grunn av forholdet til en annen, om du skjønner. Jeg har sett flere forhold som egentlig var gode og ville kunne utvikle seg fint bli ødelagt på grunn av en forelskelse, som jo er en relativt kortvarig sak. Men jeg kan også se at en del forhold utvikler seg slik at det ikke er sunt for noen parter å bli.

 

Mitt råd til deg er at du bør ta et oppgjør med din voldsomme mann, og kanskje også gå, men ikke på grunn av den andre mannen! Se bort i fra den andre mannen og tenk på hva du vil med livet ditt. Du har ingen garantier for at det nye forholdet vil vare heller.

 

Håper du har noen å snakke ordentlig med, kanskje du burde søke profesjonell hjelp - om så bare en hjelpetelefon. Jeg tror at mange av oss vil ha behov for det på et eller annet tidspunkt i livet, det er ikke noe nederlag!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville ha gått - enkelt å si og vanskelig å gjennomføre. Men det er det rette. INGEN skal bli mishandlet! Dette er mine råd:

 

- Finn hjemmesiden til kommunen din og finn familiesenter med rådgivning. Der får du gratis hjelp, om det så er kun for en samtale med en psykolog. Dette er en bra ting å gjøre uansett hva du bestemmer deg for.

- Ikke definer risting og dytting under en annen definisjon enn en mishandlende mann. Det er typisk for kvinner som blir mishandlet. De sier som du: "Han har aldri slått meg med knyttneven, bare flatsiden"

 

Lytkke til! Dette klarer du!

[Anonym bruker]

Jeg er enig i det du sier og jeg og den andre mannen er enige om at hvis jeg går fra ektemannen min, så skal vi ikke flytte sammen eller noe voldsomt. Jeg trenger tid for meg selv og finne ut hva JEG vil. Så kan jeg og han andre date litt og finne ut hva det er vi har gående.

Men det jeg ser mest frem til er å være MEG. Nå har jeg spilt på ektemannens akkord i så mange år at jeg ser frem til å bli kjent med meg. Alt det praktiske skremmer vettet av meg og det er mye derfor jeg gruer meg til å snakke med han, for da blir det så endelig og jeg må til advokat og jeg er redd for at han kan bli veldig vrang og vanskelig. Jeg eier ikke en krone og økonomien vil bli veldig trang, for her så er det han som har tjent penger, jeg har gått hjemme med ungene.

 

HI

 

[Anonym bruker]

Har han vært voldelig, så JA!!! Og gjør det før det er for sent.

[L@boline]

min umiddelbare reaksjon når jeg leser innlegget ditt er at JA du bør gå. Ikke pga. den nye forelskelsen, men fordi en mann som er voldelig og ikke søker hjelp for det med all sansylighet bare blir værre. Å riste og dytte er å utøve vold. Av hensyn til barna dine og bør du gå.

[Anonym bruker]

Er dette forholdet deres noe som går ann å "reparere"? Jeg og min mann går nå til familieterapi, har oppstått endel problemer for å si det sånn etter at vi fikk minste tøtta (vi har vær sin fra før). Familieterapi anbefaler jeg på det sterkeste, men dere må ville det begge to. Så mitt råd til deg blir prat med mannen din, spør om han gjerne vil fortsette samlivet deres, og foreslå fam.terapi. Jeg synes iogmed at dere har barn sammen, (forutsetter at han ikke er volderlig mot barna) at dere må prøve litt til. Dere MÅ i allefall prate sammen.

 

Vil gjerne være

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å få han med mange ganger, for forholdet har skrantet lenge. Hans svar alle gangene (før han blir sint) er at han heller vil skilles enn å la en fremmed snuse i privatlivet vårt... så dere skjønner. Men jeg har ikke stilt hardt mot hardt enda.

 

HI

[Anonym bruker]

okei, men hvis det da er det som er alternativet, må du jo bare presisere det at hvis han ikke vil, og ikke vil prate med deg om problemene heller? så tar du ut separasjon.

 

Samme som over

["min villemo"]

min umiddelbare reaksjon er at du bør gå for din og dine barns skyld.

 

Ønsker deg lykke til og håper all ting ender for det beste for deg og dine barn