Må bare fortelle om mitt tarottrekk for idag.

[Gjest]

Før jeg gikk å la meg i går,tenkte jeg at jeg skulle se hva dagen i dag ville bringe.

Fikk opp kort som tilsa at jeg måtte være forsiktig i dag,og trå varsomt,og se opp for farer.

Dette skjedde i ettermiddag:Skulle på badet for å hente bleie til lillegutt,og puttet 2 tyggiser i munnen før jeg gikk inn.Da jeg var på vei ut måtte jeg hoste og dro inn pusten for å få hoste opp skikkelig.Tyggisen satte seg fast i pusterøret,og jeg hadde ikke mulighet for å få puste.Hostet og hostet,men klarte ikke å dra inn luft samme hva jeg forsøkte.Tilslutt ble min samboer mistenkelig og kom løpende mens han ropte navnet mitt skrekkslagent.Hadde klart å kavet meg inn på kjøkkenet da han kom,og hang over vasken mens hele kroppen skalv og prikketfra topp til tå.samboeren min dæljet meg i ryggen,men ingenting skjedde.Han måtte slå 3 ganger for det kom opp.

På dette tidspunktet begynte det å svartne for meg,så det kom i grevens tide.

Når sånne ting skjer så tror jeg nok at man begynner å tenke over livet og det man har.Tenk dere hvor fort man kan miste det.

I mitt tilfelle var det 2 små tyggis,og jeg har aldri i hele mitt liv tenkt at det kan drepe folk,men etter i dag så ser jeg jo at det er mulig(tenk om det hadde skjedd en time før, for da var samboeren min enda på jobb)

Etter at alt dette hadde roet seg,kom jeg på advarselen jeg fikk i går på tarottrekket mitt.og aldri hadde vel det kunne stemt mer enn det gjorde i dag.Nesten skremmend. Ta vare på alle irundt dere,for vi vet aldri hva morgendagen bringer.

[eifos-på tjukka-]

Oi, gurimalla godt mannen din var hjemme. Ja alt til sin tid, jeg tror ikke alt handler om tilfeldigheter, her sitter jeg med frysninger. Dette var skikkelig ekkelt

[lupina]

Slik er min filosofi: Uansett hvor arg man er på hverandre. Ønsk alltid hverandre god natt for man vet aldri hva morgendagen bringer.

Slik var det iallefall hjemme hos oss da da vi vokste opp. Dessverre har min kjære erfart at man aldri vet hva som venter en, etter å ha mistet sin mor og far med ett års mellomrom, og det i relativt ung alder. man lærer kanskje mer om det å sette pris på hverandre og ikke gjøre seg til uvenns over bagateller.

[Gjest]

Sånn var det for mamma også,for søstra mi døde litt før hun var ett år,og litt over ett år etter døde faren min.Livet er urettferdig av og til,spesielt for de som får alt på engang.

Formen min er mye bedre i dag,men sliter fremdeles litt med pusten(vondt å puste).Men,men,berget meg denne gangen å (hihi)