Humør og bekymringar (litt langt)

[Anonym bruker]

Heisann. Legg inn eit innlegg her om noko som eg strir litt med. Er i utgangspunktet ein heilt normal person Er ei slik ei som fort bekymra meg og tek sorgene litt på forskudd. Går som regel heilt bra. Humøret mitt blir litt prega av dette - det ligg på ein måte her og gneg uansett kva postivt som skjer.

Har ikkje psykiske problem, og treng ikkje psykologhjelp for å ordne dette, men berre lure på om andre har det slik. Engstelsen har eg fra mor mi og veit om mange som har det slik.

Susar saman ein heil del inni hovudet mitt dersom eg skal noko og ventar å få komentarar for det. Vanligvis kjem komentarane ikkje og alt er ikkje bryet verdt. Til dømes eg skal høyre om barnevakt og får da kanskje ein kommentar om det fra nokon i familien. Dette skjer ikkje, men eg kokar da saman ein heil del som eg kunne tenkt meg å svart tilbake. Ting eg egentlig ikkje meinar, men som kjem da.

Blir dumt dette. Men godt å få skrive det ned. Nokon som kan tenke seg å kommentere det?

 

Er ei glad og positiv jente med vanlegvis godt humør og masse humor. Har det godt på alle måtar og nyt livet

 

 

[Anonym bruker]

Vel har det nok ikke helt på samme måten ... men - hvis jeg er sint på noen for noe, og jeg føler jeg ikke fikk sagt det jeg skulle / egentlig mente så kan jeg ha lange "samtaler" med meg selv og den jeg er sint på inni hodet mitt, der jeg riktig får lirt av meg og satt h*n på plass.

 

Så - det suser litt inni hodet mitt også en gang i blandt....

[Anonym bruker]

Det var godt å høyre. Det er slik eg og driv på, slik du fortel, samtala med meg sjølv om den personen om ting og saker som ikkje høyre krangelen til

 

Fleire?

[Ranveig R]

Tja...

 

Eg har det vel slik innimellom. Spesielt viss det er noko som skal skje/har skjedd som er litt utanom det vanlege. Ser for meg ein situasjon og korleis eg skal/bør håndtere den. Som regel kjem aldri situasjonen. Kan "planlegge" både positive og negative situasjonar. Har for eksempel klart for meg akkurat kva seg kjem til å seie/gjere den dagen eg ser svigerfar gje guten vår sjokoladekake... Sannsynlegvis kjem det ikkje til å skje (i alle fall ikkje før guten er stor nok til at det er ok for oss), men synest det er greit å vere førebudd på at ting kan skje. Veit ikkje kvifor egentlig.

 

Eg hadde faktisk ikkje tenkt over at eg gjer det før eg leste det du skreiv no, måtte tenke etter for å legge merke til det. Jaja, i det minste kan du trøste deg med at dersom det er unormalt er vi fleire unormale her...

[Anonym bruker]

Godt å høyre det. Det er slik eg og driv. Bygger opp oftast negative situasjonar kring ein situasjon som skal skje, eller kan skje.

Eg slit også litt med humørsvingingar pga. amming og hormon. No er tøtta seks mnd og no får eg mensen og etter den skal eg byrje på Trionetta p-pille att. Lenge sidan sist og den er eg avhengig av for ikkje å ha dette. Eg fungerar kjempefint når eg brukar p-pillene.

Uff, høyres ut som eg ikkje fungerar ellers, men det gjer eg.

[Anonym bruker]

Jeg kan ha det på samme måten. Blir fort bekymret og tenker masse tanker om hva andre måtte mene om meg og mulige kommentarer de kan komme med. Kan bygge opp et sinne mot folk som egentlig ikke har gjort noe. Men i mitt hode tror jeg de skal mene noe negativt om meg. Det er nok dårlig selvtillit og usikkerhet som gjør at man tenker sån. Man vil liksom være forberedt hvis det skulle skje noe så man ikke blir vippet av pinnen eller såret. Føler meg ganske dum når jeg skjønner at jeg har hatt tanker som absolutt ikke stemmer, men så sier jeg heldigvis ikke så mye av det jeg tenker. Vet sikkert innerst inne at det sikkert er hodet mitt som løper løpsk.

 

Men jeg har litt sosialangst ved siden av, så du er nok mer normal enn meg=) Men vet iallefall at det er slitsomt å bekymre seg.