Hvordan fikk han vite at han skulle bli pappa? Vil ha mange historier! :)

[♥Prinzessin♥]

Jeg hadde planlagt det lenge før jeg ble gravid. Han skulle finne den positive graviditetstesten under hodeputa idet han la seg for natten. Men den gang ei - for når den vordende mor oppdaget sannhetens øyeblikk på do i oktober ifjor, ble hun fullstendig satt ut.

 

Jeg lå på sofaen med høy puls og rask pust. Det var TO blå streker denne gangen. TO!! Nå hadde det faktisk skjedd, vi hadde skapt et liv!! Herregud....

 

Med lett hyperventilering lå jeg urørlig på sofaen og stirret i taket. Aldri i livet om jeg kunne gjøre det der med testen under puta. Det var jo mange TIMER til min kjære skulle komme hjem fra jobb, og jeg kunne ikke være alene med denne nyheten. Det gikk bare ikke, det var for stort, for skummelt, for fantastisk, for....

 

Jeg ringte.

 

- Hallo?

 

- (pust, pes) Hei, kan du ringe meg opp (pes)?

 

- (lattermildt) Ja

 

*Ring ring* (moment of truth)

 

- (pust, pes) Hei

 

- Hei. Hva er det? Er du gravid?

 

- (pust, pes) Ja.

 

- Hva? (dette hadde han spurt meg om en million ganger før, mest på tull, og svaret var jo selvsagt alltid nei - før nå)

 

- Ja.

 

 

Husker ikke mer av samtalen. Husker ingenting mer før han kom hjem, og vi møtte hverandre med litt sjenerte smil - og det lykkelige sukket hans idet han la fjeset mot magen min.

 

Nå, 7 måneder senere, har jeg sluttet å hyperventilere. Men vi har ikke sluttet å smile eller å sukke lykkelig...

[♥Prinzessin♥]

*dytter* - kom igjen nå, vil høre

[mai mammaen til to]

vi fant det vel stortsett ut sammen...vi skulle å trene...men gikk heller å kjøpte graviditetstest....og dro hjem for å ta den...han gikk opp mens jeg gikk på do... et min seinere kom det to streker og jeg ble helt vill og ropte at han MÅTTE komme... viste han testen og han ble litt små sjokkert..hehe.. hadde ikke trodd det skulle gå så fort (gikk på første forsøk...)

[Vanilla83]

Ååå så koseli! Minte meg litt om min historie:

 

Vi hadde prøvd i 8mnd, så jeg hadde litt gitt opp håpet. Så en kveld i september ifjord satt jeg alene hjemme mens han var på jobb. Hadde en test liggende i skapet, og av egentlig ren kjedsomhet fant jeg ut at jeg skulle ta den. Hadde 1 dag igjenn til mensen da. Til min store forskrekkelse kom det et klart og tydelig kryss

 

Jeg hadde tenkt å la testen ligge på stuebordet til han kom hjem, men i likhet med deg var det flere tiimer til han var ferdig, så da han ringte meg måtte jeg bare si det Han ble kjempeglad! Jeg lå på soffan da han kom hjem med et lurt lite smil og viftet med testen som han studerte lenge mens han strøk på magen min med en fornøyd mine.

 

Vi har det kjempebra den dag idag, ca 5 uker til termin, og han sparer ikke på magekosen

[Juni_baby]

Hei!

 

Vi var alene hjemme en kveld i oktober.. Det var fredag, og noen venner hadde bedt oss med ut på fest. Vi hadde ikke svart dem enda, vi gikk på badet for å dusje.. Vi klemte hverandre og kysset før vi kledde av oss.)

 

Hadde sluttet med p.piller flere mnd før.. Og vi hadde ikke brukt kondom.

 

Hadde kjøpt graviditets test for lenge sia, som jeg tenkte jeg ville få bruk for..

 

Og det var da kjæresten min sier til meg, tenk om du er gravid! Vi kan jo ikke fære å drikke da, kan vi væll?? Vi lo og tøyset, jeg tok hånkle rundt meg, og sprang på soverommet for å hente testen..

 

Vi var der begge når jeg tok testen, og med en gang kom det TO streker, og da ble vi stille.. Vi så på hverandre leeenge... Og så sier han, Jeg Elsker Deg Av Hele Mitt Hjerte Gullet Mitt, tenk at nå blir vi tre.

 

Hadde enda ikke skjønt det.. Vi sto å så på hverandre, uten å si ett ord.. =) Det var såå romantisk..ohh.. Han strøk på magen min mens vi dusjet. Og siden den gang har ikke magen min fått fred. Han snakker bestandig til magen, "pappas lille gull" kaller han babyen for.

 

Nå er det bare 8 uker igjen..

 

[en gutt ¤14.06.06¤any day now]

jeg har ikke noen romantisk historie - desverre vil jeg si - virker jo kjempe kjekt slik noen av dere har opplevd det )

 

jeg var på do for å ta testen - ikke for noe annet en mistanke pga jeg blødde etter sex - hadde gjort det noen ganger!!!

tenkte det kunne like gjerne være kreft!! (neeeida jeg er da ikke dramaaatisk hehe

uanz testen var til stor overraskelse positiv ) jeg var lammet og begynnte å gråte...aner ikke hvorfor - bare hylte der på do!! sambo var ikke hjemme - heldigvis )

 

når jeg hadde tatt meg sammen så ringte jeg han og spurte hvor han var, når han kom hjem osv...men han fixa bilen så jeg reiste til han...

 

godt fremme og satt der i bilen mens han skrudde - vi pratet litt og han lurte på hvorfor jeg gadd sitter der å glo...

ja si det - jeg er gravid!!!!!!! er nok derfor ) eller noe sånt ble sagt...

så måtte han sette seg ) for et sjokk - kan du si...

så var ikke jeg dramadronninga lenger - hehe som dere skjønner så var ikke gutten vår planlagt...

 

men guud som vi gleder oss - gruer oss og knapt kan vente og samtidig får angst fordi tia alikevel går for fort - og slik har vi det nå )

og når han endelig kommer så begynner vi på ny - nye ting å glede seg til å vente på å se, høre og passe på )

 

[trebarnsmamma?]

Kort og godt, jeg løp ut fra badet med buksene fortsatt på knærne og TO positive tester (en cb-digital og en vanlig) i hendene... Da kan du jo si han tok hintet, hehe... :-D Vi var VELDIG glade begge to!!!!!!!!!

[Verdens tøffeste mamma]

Vi hadde prøvd lenge men visste egentlig innerst inne at det ikke kom til å skje på vanlig vis pga min tidligere sykdomshistorie. Legen hadde også sagt at vi ikke måtte frovente noe..

 

Så en dag fikk jeg vondt i magen.. Gikk til legen men hun fant ingenting galt.. Fikk beskjed om å komm igjen over helga om det ikke hadde gitt seg.. Mumlet noe om blindtarmen osv..

 

Etter helga var det akkuart likt så jeg oppsøkte legen på ny. Tok blodprøver og gu.. Fant ingenting.. Vi pratet litt om barn og at det kanskje var på siden og starte med utredning for prøverør. Rett før jeg skulle gå foreslo hun en graviditetstest noe jeg sa ja tiol selv om jeg VISSTE at den kom til å være negativ som så mange andre ganger..

 

Utrolig nok kom legen inn til meg igjen med et diiigert smil og sa det var positiv.. Jeg bare gråt og gråt av glede..

 

Prøvde å ringe min kjære men han tok ikke tlf..

 

Kjørte hjemover som et svin og løp inn døren. Han kom løpende ned trappen med en bekymret mine " Gikk det bra"??

 

Jaaa, brølte jeg, Jeg er gravid!!! Vi lo og gråt om hverandre og var såå lykkelige!! det er vi enda og gleder oss masse til tulla vår kommer!!!

[Kæmma og trultene]

Første gangen var min kjære på ferie hjemme på vestlandet. Jeg var over tida m mensen, og vi hadde lurt litt på om jeg kanskje var det, men så hadde vi ikke prata mer om det. Da jeg begynte å bli dårlig om morgenen, dro jeg til legen for å sjekke. Og jada, jeg var gravid!! Det her var før jeg dro på jobb, så klokka var vel 8 om morgenen. Vel ute på gata visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, og måtte bare ringe. Trøttetryne tok telefonen andre gangen jeg ringte, og lurte på hva det var. "Du skal bli pappa!" Så ble det heeeeelt stille i den andre enden før det kom "HÆ???" "Jeg er gravid, jeg har vært hos legen og vi skal ha barn!" Og så husker jeg ikke så mye, men han ble fort våken da ja! Lurte på om han skulle komme hjem med en gang, men det var bare to dager til han skulle komme så jeg sa han kunne vente. Så måtte jeg på jobb - men det ble MANGE tekstmeldinger og vi prata på tlf hele den natta. Da han kom hjem, var det veldig rart å se hverandre igjen - vi hadde skapt et liv!!! Dessverre mistet vi denne, men -

 

Andre gangen var vi hjemme begge to. Det var om morgenen, og jeg gikk på badet og tok en test mens han kledde på seg. Jeg lot den ligge på badegulvet, og gikk ut til han mens vi ventet. Vi var heeelt stille til jeg gikk inn igjen og så på den. To streker!! Jeg viste det til han, og så ble vi bare stående der og visste ikke helt hva vi skulle gjøre hehe før vi klemte og gråt en skvett og ble seine på jobb begge to =)

[Tulle06ogPrins10]

Å så mange fine historier. Sitter her og gråter...

 

Her er min.

 

Jeg hadde akkurat våknet, hadde vært på nattevakt så kl var vel rundt 16.00 en lørdag i oktober. Skulle ha mensen den dagen så jeg tenkte ikke på at jeg kunne være gravid i det hele tatt. Pleier å få mensen sent på kvelden. Jeg skulle på nattevakt igjen til natten, skulle bare til mamma å spise middag før jeg dro på jobb. Rett før jeg skulle til mamma begynnte jeg plutselig å kasteopp, jeg bare " hva". Jeg kan ikke..... Vi hadde jo bare prøvd en gang der vi ikke hoppet av i svingen.............. Skulle det være så lett....nei...

Tok frem en sånn billigtest, gadd liksom ikke bruke en dyr digital test "på tull"....., men den billige slo ut positivt. Så jeg måtte jo bare prøve den dyre og den var også positiv. Jeg satt meg ned på gulvet, hadde jeg ikke gjort det hadde jeg falt i gulvet. Jeg svettet, grått og skalv............ Mannen min var ikke hjemme denne helgen så jeg satt der helt alene..........Jeg fikk rotet meg frem til tlf og slått nr til mannen min. Han var på guttetur, da jeg ringte var det høy musikk i bakrunden og jeg ba han gå inn i et annet rom. Jeg sa til han kjære jeg er gravid... Han sa "hvordan vet du det" jeg har da tatt sånn test da.... han bare hva hva er du virkelig skal vi ha en liten en... nei det er ikke sant. Han var så glad så glad. Etter vi hadde lagt på fikk jeg en MNS melding med masse kosedyr, der det sto " jeg elsker deg".

[katmyr]

Mannen min har lenge gått og hatt lyst på barn, men i og med at vi var midt i bryllupsplanleggingen ville eg vente til etter at vi var gift. Tok derfor den siste p-pillen på bryllupsdagen min. Har gått på pillen i så mange år, at eg regnet med det ville ta opp til et år før vi kunne begynne å håpe på noe....

En mnd senere derimot satt er og klødde meg i hodet.... det var tre deger siden eg skulle hatt mensen, og eg har alltid kunnet stilt klokka etter den stort sett, men regnet med at det hele skyldtes at eg var sluttet på pillen og dermed var litt "ute" av normal syklus. Hadde tilfeldigvis en test liggende, og tok den for morro skyld... Etter kort tid kikket eg på testen og der var en klar blå strek i det ene vinduet , og i dewt andre kunne en så vidt skimte en strek hvis en la god viljen til... Leste på pakken at ved usikkert resultat burde en vente tre dager og så ta en ny... Hadde ikkje tenkt å si noe til mannen min før eg visste sikkert, men trur dere eg klarte å holde meg? Neida.... sent den kvelden fortalte eg han det.... Tre dager senere satt eg heime etter jobb med en ny test og bare trippet og kikket på klokken mens eg ventet på at han skulle komme heim fra jobb og. Vi hadde blitt enige om at eg skulle vente til han kom. Når eg så visste at han var rett borti veien, klarte eg ikkje vente meir, og smatt inn på badet og tok testen. I det eg hører han setter nøkkelen i døra, er det tid for å sjekke resultatet... To blå streker!!!! Treiv tak i teste, sprang ut i gangen og holdt den opp foran han. Han så temmelig forundra ut før han oppfatta hva det var eg holdt opp.... "ka betyr det?" Eg bare smilte fra øre til øre, og så ga han meg en lang og god klem! Da kom gledestårene i øyenkroken... Nå sitter vi her og teller ned på dagene... bare 5 dager igjen til termin!!!!

[Anonym bruker]

Sitter også her og gråter, så mange fine historier. Så heldige dere er. Vel, vårt barn var overhodet ikke planlagt. Jeg hadde hatt mensen til vanlig tid trodde jeg (men fant i etterkant ut at det har vært tegningsblødning). En ukes tid før jeg skulle ha neste mens fikk jeg så vondt i magen og det ga seg liksom aldri. De første dagene tenkte jeg ikke engang på at jeg kunne være gravid. Uken etter ble jeg kvalm i tillegg. Samboeren hadde spøket med at han hadde kjørt meg på tjukken, og det omtrent samtidig med at vi var flyttet sammen i hus. Vi pratet en del om det de neste dagene, men mest sånn på tull 'ja nå er jeg sikkert gravid, skal ikke se bort i fra det'. Datoen for neste mens kom og gikk og ingen mens. Har ofte hendt at den har vært en uke forsinket så jeg ventet en uke før jeg tok en test. På lørdagen var vi ute og kjørte og jeg lurte på hvordan han ville reagert hvis jeg tok testen og faktisk var gravid. Det kunne han ikke si noe om før det evt. skjedde mente han. Lørdag kveld tok jeg testen og det kom frem to kraftige streker umiddelbart. Som jeg fant ut i etterkant (4 mnd senere!) så var jeg på det tidspunktet altså 7 uker på vei og ikke 3 som jeg trodde, så det var ikke rart testen var så overveldenes positiv. Etter samtalene vi hadde hatt og siden jeg visste at han ikke ville ha barn nå så ante jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Sa ingenting den kvelden. Gikk rundt i en døs hele søndagen. Gråt og smilte om hverandre, var jo glad selv, selv om det ikke var planlagt. På søndagskvelden da vi hadde lagt oss ble det igjen litt tulling fra ham om at jeg kanskje var gravid. Jeg spurte igjen hva han ville si hvis jeg faktisk var det. Nei det kunne han ikke si noe om, jeg måtte jo ta testen så fikk vi se. Da sa jeg omsider at jeg har tatt den. Og da er du gravid da? Ja sa jeg. Dermed snudde han ryggen til meg og sa ikke et ord mer. Lå bare å telte på fingrene sine antall måneder. Tilslutt orket jeg ikke ligge der lenger og gikk og la meg på sofaen i kjelleren. Neste morgen dro jeg på jobb tidlig uten å snakke med ham. Utpå dagen kom en melding med unnskyld og elsker deg. Vi hadde et par uker etter dette hvor han trodde at vi diskuterte abort eller ei, helt til jeg tilslutt innså at han faktisk ikke skjønte at abort ikke var aktuelt for meg og sa fra at jeg skal ha barnet uansett, du får gjøre hva du vil. Velvel. Det er nå 6 uker til termin, vi har det nå veldig fint, han er med og handler inn ting og gjør istand, han har vært med på ultralyd og en kontroll og skal være med på fødselen. Tror til og med at han gleder seg nå. Så alt ordner seg til slutt, men det gjør fortsatt vondt å tenke på reaksjonen hans den gangen og jeg føler ikke at han egentlig gjorde det helt godt igjen etterpå. Får håpe jeg klarer å glemme det når babyen kommer. Dette ble litt sårt og kanskje litt for privat, så jeg velger å være anonym nå...

[en av hver]

Å herregud da, du kan ikke fortelle dette.Vi er jo gravide tikkende gråtebomber, og nå sitter jeg her på jobben med tårende nedover kinnet..

 

Slenger med min historie da:

 

Jeg sluttet med pillene i mai, og de første mnd etter det klarte jeg ikke vente på mensen, men bare tissa negative prøver to dager før blodet kom. Det var jo ikke så motiverende, så jeg bestemte meg for å koble ut alle tanker og forventninger. Glemte t.o.m å kjøpe nytt folsyre glass da det første ble tomt.

Og dette gjorde susen. Var på ferie med sambo, og fikk voldsomt vondt i puppene. Husker jeg sa at nei nå må jeg til lege, sånn kan jeg ikke leve!! Og så ble jeg så kvalm. Men likevel streifet ikke tanken meg.

På sutten av ferien gikk sambo ned på kne, en fantastisk opplevelse :-) Vi var SÅ forelska og lykkelige.

Vel hjemme var jeg fremdeles i ulage angående matinntak, så sambo foreslo at jeg var gravid. NEI, det var jeg SIKKERT ikke, turde ikke håpe på det. Men løp selvfølgelig rett fra jobben og kjøpte test. Klarte å spare den til neste morgen, siden liksom morgenurin er mer pålitelig.

 

Tok testen uten å informere om det, og da den var positiv holdt hjertet på å slå ut av brystet. Jeg løp, naken som jeg var, opp i stua, datt ned på rumpa på gulvet (fremdeles naken, litt ekkelt faktisk..) og gav beskjed mens hjertet banka. Sambo lo og smilte, og sa også; Det var det jeg sa!

Dette var i september. Var veldig glad etter det, men fikk ikke lov av sambo å dele gleden med noen andre. Gikk derfor rundt og snakket ustoppelig om forlovelse og bryllup i fem uker, til jeg fikk klarsignal. (Søss fikk vite det før da). Nå er det bare syv uker (håper jeg da) igjen til junior hilser på, og vi gleder oss :-)

[scania!2åring og lastebilspire]

nå i disse dager sitter tårene løst og det er ikke fritt for at de lurer litt i øyekroken etter alle disse historiene:-)

 

vel,vi hadde snakket litt om baby og sånn,men ikke noe seriøst.jeg hadde fått beskjed av legen om at jeg hadde pco så jeg burde slutte med pillen for å få ting på rett kjøl.det gjorde jeg og fikk beskjed om at jeg ikke kunne regne med å bli gravid uten tabletter.

 

en dag i november satt jeg der med testen.hadde ikke gjort noe fra eller til,bare slappet av og kost oss,nyforelskede som vi var.hadde følt meg uggen i lang tid og tenkte at,jaja,får ta en test.

jeg var alene hjemme,vi hadde nett flyttet inn i ny leilighet og sambo var på jobb.plutselig var den positiv!ringte legen og fikk komme med en gang og dobbel skjekke.

den var neagtiv!

så fulgte dager med nye tester og blodprøver.var sååå frustrerende og ikke få vite at ja,du er gravid,eller nei,du er ikke gravid!

 

så en dag var det endelig en tifredstillende stigning i hcg og legen sa at alt var i orden!

hehe..var så fornøyd!

drog på H&M og kjøpte body med MOM+DAD=ME logo og pakket den inn i en kjempe søt boks med engler.festet lys rosa og lys blått bånd rundt.la den i veska og venta som en gal på at at sambo skulle komme hjem.den dagen slutte han selvsagt flere timer etter meg(typisk)

 

da han kom hjem satt vi litt i sofaen,var helt tissetrengt etter å fortelle og gikk og hentet gaven.han elsker overraskelser og pakket ivrig opp,tok opp bodyen og kikket på meg.var helt stille før han sa"are you sure?"jeg svarte at ja,jeg var sikker.så bare klemte vi hverandre lenge,bare holdt rundt hverandre med blanke øyne.

vet jo at han elsker meg,men det blikket han gav meg da sa mye mer enn ord.

 

etter på satt vi bare sammen og tenkte på navn og framtid.han var sikker på at det var en gutt(fikk jo rett også da).

nå, snart 6,5 mnd.etter er han helt oppslukt.køpte vogn for noen dager siden og han trillet stolt hjem,kikket i butikkvinduer ol for å se hvordan han så ut med vogn...hehe,vi gleder oss i massevis!

[Siza m/prinsesse og juleprins]

Jeg og min kjære skulle på halloween-fest hos søstra hans en dag i november.. Dette var nøyaktig 1 måned etter siste mens, så trodde jo egentlig ikke at det var no vits i å ta en test..

Hehe men som mange andre, hadde vi spøkt og ledd om at jeg var gravid fordi jeg hadde hatt et "sug" i magen den siste tiden, som ikke ga seg selv om jeg spiste. Hadde litt veldig lyst på Kick lakris en periode å... Mmmm det var farlig godt!!!

Jaja tenkte jeg.. Skader ikke. Hadde jo en test liggende, så den kunne da brukes den. Hadde fått negativt noen ganger før, så dette var piece of cake tenkte jeg.. Sa ikke no til sambo, i tilfelle jeg sku "drite meg ut"..

Tissa på testen, hoppa i dusjen, og venta på den ene blå streken. Gleda meg masse til festen også, så det var det eneste jeg venta på; en blå strek..

*IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIK* HVA så jeg!?!? TO (!!!!???!?!?!) streker?? Hehe, så meg selv i speilet, å sa, "shit, jeg skal bli mamma...." Smilte, og tenkte på alt og ingenting.. Sambo hadde akkurat tatt imot en kamerat som skulle på vorspiel hos oss, så han sto i gangen å prata med han idet jeg løper ut i bare håndkleet å ber han komme. Han var godt i gang med alkoholinntaket allerede, å var litt sein om å komme... Da ble jeg strengere i stemmen å sa bestemt "KOM!!"..

Han turte ikke noe annet og ble med på badet. Der sto jeg helt rød i topplokket og ba han sette seg ned på kne.. Så sa jeg no sånt som "Du skal bli pappa....."

-"HÆ?"

"Ja, vi skal bli foreldre vi nå", sa jeg nervøst, med skjelven stemme mens jeg var overhappy samtidig:)

 

Man kan si det sånn at det ble en uforglemmelig fest for vår del, og min kjære tvillingsøster. Hun var der, og fikk vite det hun også.. Kom noen gledestårer fra henne også (første gangen hun blir tante da)

 

De festet og feiret i kostymene sine mens jeg blanda battery og sprite... ÆSJ.. Hehe lot som om jeg var med på festen og drakk sammen med de andre jeg da... ;pPp

 

Glemmer det aldri!!

[maibarn1]

Her triller tårene lett over fine historier gitt!

 

Jeg hadde i flere uker følt meg skikkelig fyllesyk. Tok gravidetstest , men den var negativ... Hadde også litt vondt i magen eller i eggstokkene og ikke hadde jeg fått mensen heller, så jeg var helt sikker på at det var noe veldig galt med hele systemet mitt og bestilte GU.Der sa hun at alt så normalt ut, men måtte ta noen blodprøver. En uke senere begynte jeg å få større pupper dette hadde også sambo merket og da begynte jeg og legge sammen to og to.. Stakkars kroppen min. Hadde jo lagt fram så mange bevis for at den var gravid for meg:). Så en kveld skulle sambo ut og hente peppes pizza og jeg løp på do imens for å ta enda en graviditets test. Og den var jo veldig positiv den nå! Jeg begynte å le litt lettere hysterisk og bare stirret på denne testen og satt meg i stua og stirret ut i intet.. Så kom sambo plystrende inn døra med pizza....da han så meg lurte han på hva forferdelig som hadde skjedd. "JEG ER GRAVID JEG!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!" Fikk jeg frem. Så han måtte sette seg ned. Dette var en ikke planlagt graviditet... Men han ble kjempe glad og begynte å grine og jeg begynte å grine...Og nå gleder vi oss som bare det:) Skal sies at gynekologen ringte meg dagen etter jeg testet positiv på grav.testen fordi blodprøvene mine viste tydelig at jeg også var gravid..

[Jente 06 + aprilgutt 09]

Vi hadde ikke planlagt noe, jeg brukte ladycomp som prevensjon..

Jeg fant det ut rett før jul, hadde endel symptomer, men vi tenkte ikke i de baner..Hadde vært og handlet julegaver og gjort litt narr av de som hadde skrikerunger på slep..i tillegg bakte jeg brød, og vi tulla med "brød i ovnen" osv.. Hadde kjøpt en test, men ikke sagt noe til han..

Men da den viste positivt falt alt på plass, ble egentlig ikke overrasket..ble ordentlig glad da jeg så hvor glad han ble! og så lo vi og gråt om hverandre...

[♥Prinzessin♥]

Nå har det trillet noen tårer nedover kinnene mine... for noen fine historier!! Nå er jeg så stolt av tråden jeg startet at jeg dytter den opp litt, hihi...

[Gjest]

Snufs....

 

Ja her er min!

 

Vi var kommet hjem etter jobb å skulle spise middag hos foreldrene mine som bor rett ved siden av. Han gikk i forveien og jeg hadde kjøpt en test uten å si noe så jeg bare måtte hjem en liten tur. hehe... Vi hadde akkurat begynt å prøve og jeg skulle ha mensen om et par dager. I full fart inn tissatrengt og litt skjelven klarte jeg å fylle en engangskopp som jeg strategisk hadde plasert på badet om morgenen. Hadde planlagt dette hele dagen! Dro frem en vanlig billigtest og ventet..... Tjihi! To streker.... Men litt usikker måtte jeg jo teste den digitale nye testen. Å jo! Jeg var så lykkelig! Nå skulle vi få vårt andre barn! Hurra!

Jeg måtte holde mina når jeg kom til middag og klarte å holde meg opptatt gjennom maten. Etterpå når vi hadde røyst oss og ingen så oss smilte jeg bare lurt til min kjære og vippet med øyenbrynene... Han spurte hva det var og jeg bare smilte..... Så skjønte han det! Hehe... Da kom det et stort salig glis og vi fikk det plutselig travelt med å komme oss hjem!

 

Det aller morsomste med denne dagen var en barndomskompis av min kjære! Han er mye ute å farter i jobben, men når han denne gangen kom hjem kom han på uventet besøk!

To timer etter middagen sitter han å forteller om en drøm han våknet av for to dager siden....

Den gikk ut på at nå måtte han dra på besøk til oss å hilse på den lille tulla vår. Han sa at det var så virkelig og at han våknet av drømmen så han lurte litt på om jeg hadde fått noe mens han var og reiste.

Vi lo litt av han der vi satt i hver vår stol....

Så sir han: "Ja, du skal bare passe deg for at du ikke er gravid!"

 

HIHIHI!!!!!!!! I dag venter vi ei tulle og han skal få være Gudfar!

Ikke værst å være så sanndrømt! Han ble litt skremt etterpå at det stemte så bra med drømmen, men det var jo en koselig drøm så da var det greit!

 

 

[Made in Japan]

Her er vår historie:

 

Vi hadde prøvd i 6 mnd. og var litt fortvilet for at det ikke hadde skjedd noe, men hadde håp etter en deilig ferie sammen. Jeg husker jeg så meg i speilet torsdag, og tenkte "jeg er gravid", men ventet likevel til fredag med å ta test ettersom jeg var blitt skuffet flere ganger før.

 

Mannen min var på jobb og hadde min tlf fordi han hadde mistet sin el. noe, så da jeg hadde tatt testen og funnet den positiv tenkte jeg "hvordan skal jeg få tak i ham, jeg må gå ned og fortelle det". Jobben hans ligger ca 1 km fra der vi bor nedover byen. Jeg ble sittende litt paralysert og tenke dette ca en time, og så gikk jeg nedover. På veien ble jeg plutselig veldig engstelig og bekymret og redd for å møte fulle folk og bli overkjørt ;-), ble veldig nervøs for at noe skulle skje med babyen. Derfor gikk jeg ikke mer enn ca 500 meter og ringte fra en telefonboks - he. Jeg husker jeg sa "Vi skal bli foreldre", da pustet mannen min tungt noen ganger og sa at han måtte holde seg fast, for han sto i det øyeblikket på en stige.

 

Da han endelig kom hjem kikket vi rart på hverandre og syntes det hele var et under, og det gjør vi enda. Nå ligger lillemann og sparker og sier at "her er jeg", så vi gleder oss sånn til å holde ham at det gjør vondt i hjertet.

[laila36]

Hei!

 

Etter å ha vært på Trysil og firmahytta en helg uten at den forventede mensen kom, tok jeg like gjerne med meg en plastkopp, gravidtest og gikk på do. Det hadde jo bare gått 2 dager over tida, men det var akkurat som at jeg hadde en følelse av at noe hadde skjedd. Og ganske riktig. I displayet på den "nymotens" testen stod det svart på hvitt GRAVID. Ordet lyste mot meg. GRAVID leste jeg gang på gang. Uvisst å si hvor lenge jeg satt, men noen minutter var det. Så gikk jeg ut i stua, der samboer lå lettere henslengt på sofa`n og leste helgens utgaver av Fredrikstad blad. "Hversågod" sa jeg, og så gav jeg den til han med et lurt smil. Han skjønte vel ikke så mye først, for slike plastdingser er vel vi kvinner mest bevandret med. Han tittet på den lenge, så tittet han på meg, så tittet han på den igjen. "Skal vi ha baby?" sa han til slutt. "Jepp" svarte jeg. "Ikke værst vel. Vi gamlingene klarte det rimelig kjapt vi :-)" (Far:43 Mor:36)

[IngerLiseRmed2barnog1spire]

her er min

 

Jeg har sliti med lavt stoffskifte i mange år og har da hatt uregelmessig mens hele tiden. jeg gikk heller ikke på p-piller eller noe form for prevansjon, fikk levaxin av legen 9 september og begynte på de med en gang. Men vi planla ikke og få barn med en gang vi hadde jo ikke hvert sammen mer en 4,5 mnd. Mensen kom ikke og jeg trodde det var normalt for meg for jeg kunne gå i opptil 60 dager uten og få mensen.

18 oktober på bursdagen min, drar jeg til mamma og der var søstern og, jeg spurte hva de drev meg og da sa de vi bare ser på sånn kinesisk fødselskart, søstern og de prøvde og bli gravide, så jeg spurte er du gravid, og hun klarte ikke og holde seg og sa ja du skal bli tante. Jeg ble så glad på demmes vegne at jeg skrek jeg vil og men la ikke noe mere idet enn tull. Så gikk jeg og søstern i butikken og hun sier til meg kjøpe en graviditet test jeg tenkte det er jo bare bortkastet penger, jeg vet jo at jeg ikke er det, men kjøpte en allikevel. Dro hjem satt meg på og do og siste jeg tenkte før jeg tok den 100 spenn rett i dass tenkte jeg, jeg går ut og innen jeg har kommet til stua så slår den ut med to streker, nei det er ikke mulig sa jeg, søstern kom bort og så på den, og sa nå kan vi gå og handle mammaklær og babytøy sammen og jeg bare tenkte jaja sikkert, jeg stod med testen i hånden og hold meg i trynet og skrek hva gjør jeg nå, ble helt satt ut. Ringte typen han var hjemme i harstad, han tar tlf og jeg sier jeg håper du sitter for hvis ikke så gå og sett deg. Jeg er gravid sa jeg, du kødder nå sa han og jeg nei gjør nok ikke det gitt, han sa bare jeg tror jeg må legge på jeg og vi la på, han ble helt stum. han har fortalt meg senere at det første han gjorde var og gå opp til mor si og si jeg skal bli pappa.Og etter en time ringer han meg opp igjen og sier er det virkelig sant?? Ja det er sant sa jeg, jeg hviste jo ikke hva han ville at vi skulle gjøre så jeg var små redd for jeg ville ikke ta noen abort. og da sa han Jaja det var så mye vi fikk rocken rollet sammen og lo, og jeg sa ja da skal vi ha barn da. fikk vite i senere tid at søstern har termin 24 juni og jeg 25 så det er helt snålt. Så nå sitter vi og gleder oss som små unger til at vår lille prins kommer om 7 uker forhåpentligvis.

 

 

Dette var min historie

 

 

klem