Alenemor...lenge

[Anonym bruker]

Er alenemor, har 2 barn som bor hos meg 100%. Har vært alene i 6 år,venter nr 3 nå..han kommer veldig snart....gleder meg masse. Det er mye fustrasjon,og mye glede. Å flytte sammen med noen en kjæreste nå etter så mange år, er ett slags brudd det også. Ett brudd med å være sammen med barna på min måte, våre fredags kvelder alene, våre helger, vår tid etter skolen og i ferien, vår humor.... Det er oss,en trio....vi vet ikke annet...nå kommer en til....så vi blir 4,ett barn, en av oss...det er en glede for meg og de 2 barna mine....skummelt å flytte sammen med en mann,da blir alt annderledes, fordet om jeg ikke har planlagt å være alene så lenge, blir det vanskligere å vanskeligere å velge å bo med en mann. En gang tørr jeg kanskje

 

[-4.mai-]

forstår deg godt jeg! Dette er jo en situasjon du er trygg på For meg er det en selfølge at det vil være skummelt å gå inn i noe nytt og ukjent! Synes det er flått at du koser deg sammen med barna dine!

[Anonym bruker]

Kjenner meg sååå godt igjen...! Jeg har også vært alene med to barn i mange år. Traff så en veldig kjekk og flott fyr som ble kjæresten min. Følte meg ikke helt hjemme i et forhold igjen - det føltes som om han "tok" litt av det livet jeg hadde levd...jeg kunne ikke leve slik som jeg trivdes før... Ble litt av og på med oss pga dette - han ønsket mer av meg enn det jeg følte meg komfortabel med å gi. Nå venter jeg nr tre med han, men vi er ikke sammen. Vi passet ikke sammen - eller kanskje det er jeg som ikke passer i et forhold...klarer meg så godt alene! Trives og er lykkelig! Jeg og barna gleder oss stort til babyen kommer - eneste jeg kvier meg til er at jeg må dele babyen med pappaen...

[Anonym bruker]

Glemte å si at jeg også føler at det blir lenge til jeg kommer til å innlede et forhold igjen... Tror ikke den mannen fins som kan tåle at jeg er så selvstendig som jeg er...

Men man kan jo håpe...

 

..forrige anonyme..