Hvorfor blir så mange gravide sykemeldt?

[heltklar]

Hei,

Jeg tenkte bare å opplyse om at artikkelen hun trengte info til i KK nå har stått på trykk. For et par uker siden, tror jeg (har det hjemme).

 

Forhåpentligvis skriver de mer om temaet, som tydeligvis engasjerer mange av oss. For jeg synes vel ikke akkurat at artikkelen fikk frem så veeldig mange av de innspillene som har kommet her - men sånn blir det vel ofte i "den kulørte pressen".

[Stratos med 3 barn]

Hei

Da er det min tur å komme med erfaringer. Jeg har vært på jobb nesten hver eneste dag siden jeg ble gravid, eneste unntak var ei uke i mai hvor ryggen låste seg. Tenkte at dette ikke ville bli noe problem og gøyv på videre.

Så, tre uker før permisjonen sa det bare stopp for min del! Da hadde jeg gått en uke med løs mage før jeg plutselig kastet opp og hold på å svime av (har nesten ikke vært kvalm i det hele tatt i svangerskapet). Dette i tillegg til vond rygg, en unge som sparker i ribbena hver gang jeg sitter "normalt", vann i bena osv. Grunnen til at det sa stopp? Dette er hva jeg og legen tror: Er saksbehandler i det offentlige, så jeg stresset litt med å bli ferdig med mine saker som det i utgangspunktet var for mange av (skulle vært en til i stillingen). Ikke fått noen avløser/vikar etc enda til opplæring, noe som stresset meg ytterligere, fordi saksbehandlingen er noe spesiell og ikke slik "alle" kan.

Alle reiste på ferie, men en haug med beskjeder om jeg bare kunne fikse ditt og datt.... Selv om antall henvendelser går ned i fellesferien ble den ikke bedre for meg når det kun var meg igjen på jobb.

Også varmen!!! Offentlige ansatte tror jeg er unntatt fra arbeidsmiljøloven! Jeg har i hvertfall 30+ på kontoret! Varmt nok uten mage det! Så da stoppet det for meg. Tilrettelegging? Nei, vi sitter i en bygning som er verneverdig. Mao kan man ikke sett inn luftanlegg o.l som man vil. Man skal samtidig ha flest folk inn på minst mulig plass, med det resultat at vinduet på mitt kontor er spikret igjen og det er satt en diger, stor pult forran. Det kan ogsp nevnes at det er lekkasje i taket og påvist helsefarlig muggsopp i hele huset.....

Jeg for min del har ikke dårlig samvittighet nå! Hele denne uken har jeg vært sykmeldt, men har alikevel vært innom jobb et par timer hver eneste dag for å legge igjen tilstrekkelig beskjeder til "de andre". (Samvittigheten er derved høy og dum! Jobbe mens man er sykmeldt....!). Dessuten kunne arbeidsgiver etter min mening unngå sykemeldingen dersom de hadde forsøkt å ta litt hensyn. Det hører også til historien at legen har truet meg opptil flere ganger under svangerskapet at dersom ikke ting bedrer seg på jobb kommer han til å sykmelde meg (dette startet etter bare et par måneder), og jeg har hver gang nektet og fortsatt å jobbe. Men nå var det altså nok for meg. Ønsker alle en god sommer! Graviditet er ingen sykdom, men gud hjelpe meg kan det være en tøtt påkjenning for kroppen og med arbeidsgivere som gir blanke oppnår de syke ansatte! Det er nå min mening )

 

 

[Anonym bruker]

Sit og les i spenning ,kan nokon hjelpe meg?

Eg er nettop ferdig med å studere og har blitt gravid, noko som ikkje var heilt planlagt enno. Både eg og kjæresten min, har fått sommarjobbar men ikkje fast stilling.

No får eg råd frå fleire hald om at eg bør sjukmelde meg frå den 100%stillinga som eg har i sommar slik at eg får eit høgre grunnlag å få rekna ut svangerskapspengane mine på....er dette lurt????

Eg vil helst sleppe å gjere noko slikt men dersom alternativet er å gå på arbeidsledigheitstrygd eller eventuelt redusert stilling ( har ikkje funne noko meir en 50% enno, og ettersom magen veks vil sjansane for å få jobbe meir minke reknar eg med) ;og så få permisjonspengane rekna ut i frå dette vil jo det lønne seg for meg å verte sjukmeldt??

Er det verkeleg slik systemet verkar? er ikkje så langt på veg og har ikkje ofra dette stor tankeverksemd enno...men når de har temet sjukmelding oppe kom det att og eg lurer veldig på om det verkeleg er slik det er .....

[Gjest]

Hei!

 

I mitt første svangerskap ble jeg 100% sykemeldt ganske tidlig, var ca 3 mnd?! Jeg jobbet i bhg på 0-3 år avd, slet med kvalme, og fikk ganske tidlig bekkenløsning. Jeg klarte ikke å løfte barna, stelle de, ingenting.. Jeg gikk på krykker til jeg fikk fysikalsk behandling. Siden dette skjedde i fellesferien, var ingen av lederene tilstede, og ingen tok ansvar for å tilrettelegge jobben for meg. Prøvde aktiv sm, men det fungerte ikke!

Kunne ikke kjøre bil heller, Bekkenløsning er noe dritt, og jeg har slitt veldig med det i ettertid!

 

Nå er jeg gravid atter en gang, og er i dag i min 6 svangerskapsuke. Jeg har en "ny" jobb, som faktisk er MYE mer krevende og stressende. Opplever daglig tunge løft, og er høyt og lavt og overalt. Men det går greit. Jeg er veldig kvalm om morgenen, men ingen oppkast. Min lillegutt er den som får meg opp om morgenen, for jeg er veldig trøtt og har et stort søvnbehov. Vi er i manko av ansatte på jobb, og derfor "presser" jeg meg avgårde. Håper kvalmen snart vil gi seg.

 

Sist var jeg som sagt SM ganske lenge, og gjett om det var kjedelig. Denne gang håper jeg å være i jobb så lenge som mulig. Trener aktivt nå, så jeg merker ingenting til bekkenløsning ennå.

Jeg krysser fingre og tær for at jeg skal kunne være i jobb til jeg MÅ ut i permisjon. Men tiden får vise hva kroppen min vil..for den er det viktig å lytte til!

 

En venninne sa: "Det er ingen som gir deg noen gullstjerne i boken fordi du stiller opp "syk" på jobb, for så å presse kroppen utfor stupet.."

 

Jeg beundrer den som klarer å jobbe ut hele svangerskapet, men jeg ser heller ikke ned på den som blir sykemeldt, For all del!! Man blir sykemeldt fordi kroppen har sagt stopp! Alle graviditeter er forskjellige..

 

Det var det jeg hadde på hjertet...

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei ingvild,kan bare svare for meg selv. fikk en måneds sykemelding pga kraftig kvalme og at jeg ikke behodt maten,dette for å ikke bli lagt inn på sykehus.gikk bedre da jeg fikk ro rundt meg og ikke masse mas og tunge løft(dagligvare).

Har og besvimt 7 ganger til nå i svangerskapet(er 10 uker nå)Håper på snarlig bedring slik at jeg kan begynne på jobb igjen,er heller kjedelig å sulle hjemme, selv om jeg er konstant kvalm og spyr.

satser på bedre tider i andre trimester.

Graviditeten er sannsynligvis estra tøff for meg da jeg fikk en kraftig virus som slo meg helt ut i 5 måneder,er fremdelis ikke kommet helt fra den enda, men ting blir jo bedre etter hvert.

Ønsker dere alle en fin uke og et fint svangerskap

[Gjest]

Jeg jobber på ei akuttavdeling på et sykehus. Jeg har akkurat fått en positiv graviditetstest (jippi!) så jeg vet ennå ikke hvordan det blir med evt kvalme, bekkenløsning og alt som ofte følger med et svangerskap (er første gang). Men ut fra den avdelinge jeg jobber på tror jeg neppe jeg kommer til å jobbe til jeg går ut i permisjon. Enkelte dager har jeg ikke tid til å spise på jobb. Jeg spiser før jeg drar på jobb og så spiser jeg middag når klokken er ca 17. Vi har engang ikke tid til å gå på do enkelte dager! Og det går ikke ann å være kvalm, for det er ikke sikkert du har tid til å sette deg ned å slappe litt av om du føler deg litt kvalm, svimmer eller uggen.

På min jobb må en være 100% tilgjengelig - hele tiden for at en skal kunne fylle kravene arbeidsdagen krever..

Jeg har inget ønske om å bli sykemeldt, for jeg trives i jobben min.

[Anonym bruker]

Jeg er i mitt tredje svangerskap og er en karrierekvinne med store ambisjoner og høy arbeidsmoral. I mitt første svangerskap ble jeg sykemeldt i 7 mnd - etter en bilulykke som førte til bekkenløsning og indre blødninger. I mitt andre svangeskap da jeg var 6 mnd på vei, da hadde jeg vært i dårlig form lenge og veldig sliten, jeg hadde jo en 1 åring som krevde sitt når arbeidsdagen var slutt. (jeg blir også utrolig kvalm og trett de første 4mnd). Jeg følte at jeg ble litt skviest ut av arbeidsgiver, han ga meg ingen nye oppdrag og ingen form for andre arbeidsoppgaver. Da mitt andre barn ble født ble jeg innkalt til et møte med sjefen da babyen var to mnd hvor han fortalte meg at så flink som jeg var burde jeg søke på en ledig stilling i et annet firma som drev med mer av det jeg var god på ????Jeg ble sint og skuffet og fortalte at nå burde han være forsiktig.

Nå er jeg gravid igjen, et uhell, minstemann er bare 11 mnd og jeg har nettopp kommet tilbake på jobb og syntes det var utrolig godt og utfordrende. Men nå blir jeg snart nødt til å krype til sjefen og si ifra om graviditet nr tre. Vet hva som kommer til å skje og kan ikke si at jeg gleder meg til å prøve å jobbe lengst mulig. Det er utrolig umotiverende å bli sittende på en arbeidsplass og se på skjermen når man får mindre å mindre å gjøre og føler at man bare er i veien.

Jeg vil jo prøve og jobbe lengst mulig selv om jeg kanskje ikke kan jobbe 100% så vil jeg yte 100% når jeg først er her.

Jeg vil bare legge til at jeg har forståelse for arbeidsgivers situasjon og han føler sikkert at jeg er veldig en ustabil arbeidstaker og at han ikke vet hvor lenge jeg blir i jobb etc. Konklusjonen min blir at jeg tror det er litt for dårlig kommunikasjon mellom den gravide og arbeidgiver, mye kunne sikkert vært tilrettelagt bedre og med et godt sammarbeid begge veier hadde de gravide kuunnet jobbe lengre.

 

 

 

[Gjest]

Hei jeg er ei dame på 32 år som har ei nydelig datter på 7 år som ble født 2 mnd for tidlig pga av at jeg fikk HELLP til slutt, jeg var aktiv til siste dag uten å ta hensyn til kroppen min. Det gjør jeg ikke engang til og er derfor føre var denne gangen, har også vært endel syk med bihule betennelse, kvalme og tretthet. Og skjemmes ikke over å si at jeg er sykmeldt. Men desverre så er det ikke blitt råd å ha meg på jobb å da kan ikke jeg stå på bar bakke med dagpenger og være enslig mor her for ett barn og ett på vei, min mulighet for å greie meg økonomisk er da å være sykmeldt.

[Anonym bruker]

Jeg måtte bare inn og svare på denne...

 

Jeg er av dem som mener det er for lett å bli sykmeldt. Skjønner det selvsagt hvis symptomene tar overhånd og en ikke gjør noe fornuftig på jobben.

 

NÅ har jeg blitt sykmeldt selv fra uke 34. Er sykepleier på en relativt hektisk avdeling. Selv syntes jeg det gikk bra. Kollegaene min virket noe stresset på vegne av meg for at jeg ikke skulle bli sliten....

 

Jeg har ikke hatt plager i svangerskapet. Nå er det endel ting jeg ikke kan gjøre alene lenger, men det var ikke noe stort problem på jobben, sommeren vår har vært rolig og bra bemannet.

 

Jordmor (vikar pga ferie) ble helt på styr da jeg sa jeg jobbet enda. sendte meg til legen, min lege var selvsagt også på ferie så vikarlegen, syntes også at jeg ikke burde jobbe. Jeg forsøkte meg med at han kunne sykmelde meg for helger og kvelder (som er dårligere bemannet og kan bli travle). men legen mente at argumentene gjaldt uansett....

 

her er argumentene deres:

- Det er for varmt for deg (?)

- Du høres for tøff ut!

- Det er aldri rolig på sykehusavdelinger, stress er ikke bra

- Det kan være du kunne stå opp i en situasjon hvor du ikke kan ta det med ro..

 

 

Såvidt jeg skjønner er jeg nå sykmeldt litt for meg selv (ja jeg ser jo at ting går tregere nå), junior (tilfelle rottefelle), mine kollegaer (som slipper å lure på om jeg har det bra, og som kan leie inn folk som kan jobbe 110 %) og pasientene (som jo faktisk skal komme i første rekke og få den rette hjelpen).

 

Innser også at de har sykmeldt for at jeg ikke skal gå på en smell, men burde ikke jeg selv få bestemme om jobben min er stressende, en travel jobb ja, men jeg må kunne bestemme selv om det påvirker meg?

 

Men de burde vel ha prøvd med gradert sykemelding først?????

 

Jaja så sitter jeg og kjeder meg istedenfor....

 

[Anonym bruker]

Mitt første sv.sk. var en fryd. Da jobbet jeg som daglig leder i SFO og kunne sitte, stå og gå akkurat som det passet. Da var jeg i jobb hele sv.sk bortsett fra siste uka. Da ble jeg sykemeldt pga høyt blodtrykk og begynnende sv.sk.forgiftning.

Mitt andre sv.sk. hadde jeg ny arb.plass hvor vi står hele tiden med masse stress. Jeg hadde også fått en kronisk tarmsykdom, Ulcerøs Kolitt, som ble mye verre da jeg ble gravid. Jeg var sykemeldt store deler av sv.sk. både 50% og 100%.

Neste sv.sk. skal jeg ikke pine meg gjennom sånn som sist, jeg sykemelder meg 100% fra da jeg blir dårlig. Jeg har tross alt to andre barn, en mann og et hus som også skal ha sitt...

Jeg er ikke villig til å sette liv og helse på spill!

[M&Ms]

Ærlig talt, nå blir jeg rimelig provosert. Dere som slipper unna de verste plagene i svangerskapet bør bare være takknemlige for det og ikke være så mistenksomme overfor de som er sykmeldt. Mange sliter nemlig med ting som ekstrem kvalme med flere oppkastrunder om dagen, en helt ukontrollerbar trøtthet (som om en har tatt en overdose sløvende piller), smerter i korsryggen som gjør det vanskelig å bevege seg normalt m.m. Spiller vel ingen rolle hva slags jobb man har da, arbeidsudyktig er man uansett. Det er så populært å si "graviditet er ingen sykdom", men det blir bare dumt - selvfølgelig er det ikke det i seg selv, men det betyr jo ikke at man ikke kan bli syk av å være gravid!

[tigergrrrl]

ehem..

 

Ingvild Tennfjord, jobber ikke hun i NRK? Og burde hun ikke kommentert dette? Jeg tror vi har et lite troll her, men du verden, det er et knall godt troll!

 

Dette er jo en viktig diskusjon.

 

Selv er jeg sykmeldt denne uka pga akutte ryggproblemer.Det had forsåvidt ikke noe med graviditeten å gjøre, jeg ville nok blitt sykmeldt uansett. Bortsett fra det har det gått helt fint med meg. Håper det fortsetter slik.

 

Litt morsomt at en trekker frem dette med at "å være gravid er ingen sykdom". Jeg er rimelig engasjert i idrettsarbeid, instruerer to ganger i uka og må trene selv for å holde nivået. Da jeg ga beskjed om at jeg hadde lyst til å ikke instruere mer fikk jeg straks tilbakemelding fra den mannlige sportssjefen om at det ikke er en sykdom å være gravid. Fy søren! Da har jeg allerede brukt enormt med tid på frivillig arbeid, og så blir jeg sett skjevt på fordi jeg ikke fortsetter på samme måte nå. Jobben skal jeg alltids klare, men mye ekstra pga idrett og annen frivillig aktivitet, det greier jeg ikke nå. Det blir liksom aldri nok. Argh. Da fikk jeg ut litt frustrasjon.

[Happilyeverafter<3]

Så enig så enig så enig!!!!!

Akkurat dette er det som er mitt problem også. Er så uendelig kvalm hele tiden, og utrolig trett. Etter endt arbeidsdag er jeg ikke i stand til å være sammen med datteren min på 2 år, jeg vil bare sove. Enkelte dager har jeg så vondt i ryggen at det er problematisk bare det å stå oppreist. Har en jobb der jeg står og går hele dagen. Fikk bekkenløsning tidlig forrige gang, dvs i uke 18 ca. Da gikk jeg på krykker. Nå er jeg bare i uke 7 men merker det allerede. Jeg mener heller ikke at graviditet er en sykdom, men synes igjen det er galt at jeg skal slite meg helt ut slik at jeg ikke klarer å leve et tilnærmet normalt liv etter at arbeidsdagen er over. Stakkars datteren min, hun synes mamma er dum som ikke vil/klarer å leke med henne:( Jeg vil bare si at jeg unner dere det på det sterkeste dere som ikke har noe særlig med plager, men ikke se ned på oss som faktisk ikke har det like greit!!

 

[Desperat 3 gangs fødende]

Som det fremgår av alle innleggene ovenfor er det nok mange grunner til at gravide blir sykmeldte. Har jo de som virkelig er syke med kvalme, bekkenløsning etc. Men så har vi dessverre den gruppen der ting "sitter oppe i hodet", og da mener jeg ikke psykiske lidelser, men manglende arbeidsvilje. Tror nok denne gruppen er økende. Har selv en venninne som har to barn. Begge sine svangerskap har hun vært sykmeldt i flere måneder. Det er kanskje stygt å si det men hun har ikke vært syk noen av svangerskapene. Men har klaget på at alt har vært så tungt, og at hun måtte hvile, hadde så mye å gjøre hjemme etc. Kan også legge til at hun har en vanlig kontorjobb, og ikke tungt fysisk arbeid. For meg er det helt utrolig at noen kan bli sykmeldt på slikt grunnlag. Å gå høygravid er tungt for oss alle, men vi har selv valgt det. Har selv vært så heldig å være frisk i alle mine 3 svangerskap uten noe sykefravær. Klart jeg har vært småkvalm de første månedene, og kjenner at jeg har et bekken etterhvert. Men her kan man styre selv til en viss grad om dette er "sykdomstegn" eller rett og slett naturlige konsekvenser at å være gravid.

[silly08]

Jeg sitter med de samme tankene som alle dere andre har "graviditet er ingen sykdom". Jeg har selv vert aktivsykemeldt i 2 uker fra jeg var 8-10 uker pga kvalme. Etter det ville jeg prøve meg 100 %. Denne uka her har jeg vert hjemme hele uka. Jeg bare spyr opp maten jeg får i meg, skal snakke med legen i morgen og kommer nok til å ta en ny periode med aktivsykemeldig. Jeg jobber som ped.leder i barnehage.

[Gjest]

I forrige svangerskap var jeg sykemeldt i 6 uker pga kvalme. Kunne jo jobbet = ikke vist dårlig arbeidsmoral (jfr.under), men tviler på at jeg i min servicerettede stilling hadde scoret høyt ved å spy foran klientene. Prøvde en dag midt i, da jeg trodde jeg var bra nok, og da gikk det galt. Det er sikkert like mange grunner til sykemelding blant gravide som i andre grupper med høyt sykefravær...

[Gjest]

... vil bare fortelle videre hva en lege sa til meg for en stund tilbake: Kroppen setter inn like store ressurser ved et svangerskap som når den "oppdager" kreftceller i systemet! Ble først sjokkert, synes det var drøyt å sammenligne noe så flott med kreft, men skjønte i ettertid hva legen mente: det er litt av en utfordring for kroppen!

[lavemeg]

Mens jordmr sa til meg at det var som et langrennsløp der man skl spise pasta, drikke vann og sove middag.

Sove middag hørtes deilig ut, men det får vi ta en annen gang.

Full jobb, men vet at jeg presser meg unødvendig!

[Anonym bruker]

Ærlig talt jenter det må jo sies at det er mange som er sykemeldte som ikke burde vært det. Tror mange bruker graviditeten som en unskyldning. Det går jo ann å få tilrettelagt litt hvis man får mye plager. Er i uke 32 nå og er både i utdanning og jobb. Tungt ja, men man må jo bare gjøre det beste ut av det. Har hørt at de som er mye hjemme/inne får mer plager enn de som er i jobb/skole/trener. Kanskje man blir sykere av å tenke på at man er "syk".

 

Forresten mange som sykemelder seg for å slippe å jobbe, det hadde jeg aldri hatt samvittighet til...

[malaika1980]

Jeg vurderer å sykemelde meg rett og slett fordi de på jobb ikke godtar at jeg er gravid. Ble utstøtt fra den dagen jeg fortalte det og har i 2 mnd nå vært hjemme i snitt 2 dager i uken pga migrene. Legen min mener det er fordi jeg ikke trives på jobb og vil sykemelde meg ut svangerskapet (er i uke 18). Er fryktelig tungt å gå på jobb når man blir "mobbet" og utstøtt, spesielt når man er gravid. Har jo faktisk ikke bare meg selv å tenke på lenger.

 

 

[knøttet 2007]

Jeg er så sinna nå, på alle de som må skjære alle over en kam. Så trist det må være å være grunnleggende mistroisk overfor andre. Om du har det bra under graviditeten er du kjempeheldig!

 

Du som er kvalm hele tiden eller har andre plager (som er helt normale inntil en viss grad ja!) og har en jobb der du og knøttet ditt ikke kan være, enten for en liten stund eller for lengre perioder, du skal lytte til kroppen din. Det handler ikke bare om deg selv og omdømmet ditt på jobb lenger, eller resultatene du oppnår. Det handler om et nytt liv og omgivelsene som skal forholde seg til dette nye livet. Ingen er tjent med utslitte foreldre når babyen endelig kommer. Vi har personer i dette landet som utnytter diverse systemer, og vil gjøre det igjen, også har vi de andre... De som forsøker. Jeg er selv hjemme nå, er i uke 14 og SM 100% for to uker pga kvalme og oppkast (siden uke 5 og det bare øker) Jeg skal være hjemme disse to ukene, sove lenge, spise en rolig frokost og kanskje vaske litt tøy. Så skal jeg spise frokost 2, lunsj og siden middag og kveldsmat. Mellom middag og kveldsmat går jeg og samboeren min en tur i mørket, der det går an å spy i grøftekanten hvis jeg må. (og jada, vekta går akkurat i 0) Så, når dette kvalmetrollet gir seg litt, DA skal jeg tilbake på jobb og er innstilt på å jobbe til neste gang det sier stopp. Disse to ukene hjemme satser jeg på er vidunderoppskriften for hvordan jeg skal fortsette i jobben.

 

Gi blanke i de som vil fremheve sin egen utholdelsesevne og gi deg dårlig samvittighet!

[Anonym bruker]

Så flott innlegget ditt er!!! Er selv delvis sykemeldt (er i uke 32). Forrige svangerskap var jeg kun borte en dag fra jobben. Det var dagen før ungen ble født! Tror jeg slet meg ut og at det var derfor svangerskapet endte med en prematur fødsel.

 

Synes alle som føler for det skal få være hjemme, og skulle ønske det var mer akseptert. Jeg får til stadighet nye oppgaver fra arbeidsgiver som hver gang sier "håper du er her fremdeles da". Jeg sliter med dårlig samvittighet ovenfor jobben, og er samtidig redd for å føde for tidlig igjen. Håper jeg har mot til å fulltidssykemelde meg f.o.m. neste kontroll jeg skal på (jordmor har jo allerede anbefalt det), og at jeg deretter klarer glemme jobben.