"Nei" og mat

[Expat]

Kaia er i en nei-fase (rister på hodet til alt og alle, 13mnd), og dette går tidvis ut over spisingen hennes. Pappa'n er vel mer streng med henne, og får henne til å spise, mens jeg prøver mer "slik som man skal", at man ikke skal tvinge dem... Det er slik at hun tilogmed spiser hvis jeg snakker med henne på engelsk (som pappa'n), men ikke på norsk... Har noen andre opplevd dette, at man til tider må være streng med spisingen, evt at barnet spiser fra den ene og ikke den andre???

[mammaen til Thomas]

Ja, har også opplevd dette i perioder. Sønnen vår har til tider spist veldig lite, og jeg har gjort som deg, altså ikke tvinge barnet, og han spiser ingenting. Dersom pappaen prøver, og er streng spiser han opp alt sammen..... fustrerende.... Han er straks 2 år nå, og spisingen går greit. Dette var mer et problem vi hadde da han også var rundt 13 mnd og frem til han var en 18 mnd.

Så ja, vi har i perioder vært meget strenge, men vi måtte det ellers spiste han ingenting, hverken sov eller var noe særlig fornøyd. Det en kan trøste seg med er at de blir større og forstår mer som tiden går, så alle slike ting går jo over, men det er utrolig hvor mye tid og krefter man bruker på det når man er midt oppe i det....

[Expat]

Takk for svar... Da er det vel tidlig trass, da, og jeg har vært bløtere enn pappa'n...

[Gjest]

Jr. er snart 15 mnd. og han har lært ordet "Nei" han også. Han er ikke selektiv på hvem som gir ham mat, men han skal helt klart spise selv. Det kom veldig plutselig. Han pleide å få maten i biter. En periode godtok han kun å bite over skiva selv, men nå skal han spise selv (til og med når det er suppe). Utrolig nok klarer han det ganske bra. Det er ikke det? (At hun vil spise selv, eller kanskje hun allerede gjør det?)