Har jeg fødselsdepresjon "light" mon tro?? :o(

[Anonym bruker]

Sitter her og er litt betutta.... Føler meg ganske tom. Burde vært hoppende sprettende glad med en ny liten person i huset, men den følelse uteblir. Vet ikke om jeg har fått noe særlig morsfølelse og "barseltårene" kommer fortsatt, 10 uker etter fødsel. Er så usikker på om dette er normalt og kommer til å gå over, eller om jeg bør snakke med noen. Vil ikke virke hysterisk!!

 

Enkelte dager (egentlig de fleste) er helt ok! Vi triller tur og koser og lillevenn smiler opp til mamma. Men rett som det er kommer det veldig tunge dager. Bekymrer meg for alt!! Baby, hus, mann, meg selv....

 

Hører andre si de elsker babyen sin over alt på jord, og jeg gjør for så vidt også det, men jeg føler meg fortsatt mer "knytta" til mannen min enn til babyen - og det får jeg veldig dårlig samvittighet for....

 

Trøstende ord? Og andre i samme situasjon??

[Expat]

Hvis du føler deg veldig premenstruell, liksom, uttafor, ikke deg selv, så er det nok det... Hormonbalansen din kan ha fått seg en trøkk. Be legen din om en blodprøve for å se om det ikke er noen bakenforliggende årsaker, og snakk med ham om det. Det er 10-15% av alle fødende som får dette i større eller mindre grad, og det er bedre å ta det mens det er "light"...

[Makka Pakka]

Det er tung å ha det slik, jeg kjenner meg igjen. Jeg vet ikke om du har en fødselsdepresjon men det kan nok hjelpe å snakke med noen om det. Ta kontakt med legen din, det skader IKKE å søke hjelp.

Synes det høres lenge ut å ha barselstårer etter 10 uker, men vi er nok alle litt mer emosjonell etter å ha fått barn.

 

Hvis det er noen trøst så var jeg lenge usiker på om jeg hadde nok morsfølelse. De første månedene så hadde jeg en sånn syk tanke om at hvis dattera mi dør så kan jeg jo bare få meg en ny en.. Jeg følte ikke den tilknytninga til henne som jeg følte jeg burde ha. Hun er nå 8 mnd og jeg synes det blir bedre og bedre, jeg håper det samme vil skje for deg.

 

Lykke til, håper du vil føle deg bedre snart

[Anonym bruker]

Det er helt normalt å føle slik. Du må selvfølgelig søke hjelp dersom det ikke gir seg eller blir verre. Men det som er fint med å få baby er at det er like normalt å være intenst lykkelig eller dypt deprimert den første tiden. Jeg hadde det også slik. Hadde mye hjelp i å lese boka til Gro Nylander - Mamma for første gang. Tenkte også at hvorfor er jeg ikke mer glad, jeg har fått en flott gutt og har en fantastisk mann. Og hvor er morsfølelsen?

 

Trøsten er at alt blir gradvis bedre, men jeg syns ikke de første måneden var noe morsomme, var så usikker på alt. Var nesten "redd" den lille personen som hadde invadert livet mitt. Nå er han ti måneder og verdens skjønneste lille gutt.

 

Lykke til, det blir nok bedre skal du se.