Da var det desverre min tur :(

[71variant]

I går kveld etter visning på leiligheten vår fikk jeg blødning med litt friskt blod, og menstrasjonssmerter. Jeg ble bekymret og ringte legevakt - ble avvist med at det var ingenting de kunne gjøre - måtte ringe fastlege i dag. Jeg var 10 fullgåtte uker. Jeg hadde de samme symptomene i dag men fastlegen åpnet ikke før kl 12.30. Ringte igjen legevakt men ble nok engang avvist med at jeg måtte vente til fastlegen åpnet. Jeg prøvde å ringe helsestasjonen men der var det ingen jordmor i dag og de ba meg ringe direkte til Føden. Der ble jeg satt over til Gyn. poliklinikk hvor de sa at jeg var velkommen men at jeg måtte ha henvisning. Jeg sa legen min ikke var tilgjengelig på flere timer enda og da sa de at jeg skulle ringe legevakta - men det visste jeg jo at ikke nyttet. Prøvde å ringe en lege som ofte er vikar for min fastlege men han hadde da stengt 3 min før.

 

Dro derfor til fastlegen når han åpnet og han tok GU - så blødning i livmormunnen men at den samtidig var lukket. Dette beroliget meg litt. Fikk så henvisning til Gyn. poliklinikk - heldigvis. Der spurte legen meg om svangerskaps symptomer - som jeg jo ikke har hatt så mye av - og tok GU - han fant en litt forstørret livmor men den var tom!! Forferdelig å oppleve dette. Føltes som at jeg har vært innbilt svanger på ekte.

 

Han sa at fosteret sansynligvis hadde dødd allerede i 5/6 uke og deretter bare smuldret bort. Morkaken hadde fortsatt å produsere svangerskapshormoner derfor ingen SA. I uke 8/9 hadde livmoren sluttet å vokse og jeg fikk blødning nå pga at fosteret nå skulle ha begynt å sende ut egne hormoner og morkaken slutter derfor gradvis å produsere disse hormonene. Kroppen min fikk da færre hormoner og jeg har rett og slett fått menstrasjon!

 

Det er en liten fare for XV (svangerskap utenfor livmor) men dette er lite sannsynlig da jeg ikke har smerter. Skulle likevell ta blodprøver i dag og på fredag for å skjekke at hormonnivået er på tur nedover. Hvis hormonnivået opprettholdes tyder det på XV.

 

Labben var stengt og sykepleieren som skulle ta blodprøven klarte ikke få ut noe blod av armen min - så jeg måtte utsette det til i morgen og på lørdag.

 

Det som er en liten trøst i denne hendelsen er at jeg slipper kraftige blødninger i forbindelse med SA og utskrapning som ved MA. Det var jo bare tomt. Ingenting må ut - tror jeg....

 

Men livet går videre og vi prøver igjen!!! Vi vet jo at vi kan bli gravide!!

 

Fastlegen min ringte meg i ettermiddag for å høre hvordan det hadde gått på GU og han fikk sjokk av å høre historien. Bra oppfølging da.

 

Jeg er nå sliten etter en lang dag for ikke nok med dette men vi fikk faktisk solgt leiligheten vår i dag etter å ha prøvd i 2 år. Hadde budrunde mens jeg var på sykehuset. En skikkelig sukk og jippi dag.

 

 

Lykke til videre alle sammen.

 

Håper jeg snart er tilbake - en erfaring rikere - som jeg godt kunne vært foruten.

 

 

[Alba44]

Føler så sterkt med deg og kjenner selv den samme smerten i kroppen. Hjertet til min lille sluttet å slå forrige uke 8-9 uker på vei og tirsdag ble jeg lagt inn for narkose og utskraping. Alt føles tomt...Hadde gledet meg så mye- sikkert samme som deg....Men: sier til deg som jeg trøster meg selv med; bedre LYKKE neste gang :-) Trøsteklem fra meg.

[Faylinn]

Veldig leit å høre at du mistet, og hva du måtte gjennom. At det skal være så vanskelig for "helsevesenet" å forstå hvor tøft det er å blø når man er gravid.. Jeg tror man burde se på visse rutiner rundt (fare for) abort. Jeg og flere med oss har opplevd historier som gjør det triste/skumle enda vanskeligere. :-(

 

Stor trøsteklem herfra! :-/