ADD-gutt på 12 år. Sliten mamma trenger gode råd....

[Anonym bruker]

Livet kan være slitsomt med en gutt med ADD...

 

Han er kjempesnill og en skikkelig kosegutt.

Men får han motstand (nå må du rydde rommet o.l) blir han rasende. Han blir frekk, og MÅ bare ha siste ordet. Klarer ikke å begrense seg.

Han klarer ikke å overholde reglene sine eller pliktene sine.

Noen ganger glemmer han dem, men som oftest later han som han glemmer.

 

Jeg har også litt temperament, og han vet hvordan han skal få meg irritert. Jeg prøver å snakke rolig først, men det har ingen effekt. Men hever jeg stemmen og blir "sint" hører han somregel. (Akkurat som han vil at jeg skal bli sint!??)

 

Dette er slitsomt fordi vi har ei lita ei på 7 mnd, og jeg ønsker å skjerme henne for dette.

Misforstå meg rett, han ELSKER søstra si, men jeg vil ikke at hun skal oppleve disse "sintestemmene".

 

Trasig at jeg må bli sint før han hører....

Vi har prøvd å gi han belønning hvis vi har en bra uke, ta fra han goder om vi ha en dårlig uke o.l, men han mister liksom fokuset etter en dag. Brukte sånn skjema som han skal krysse av.

 

Noen som har gode råd til en sliten mamma?

[Anonym bruker]

Glemte å si at han går på Ritalin.

[Gjest]

Kan jeg spørre om når disse situasjonene oppstår helst. Er det på ettermiddag/ kveld når gjerne medisinen er på vei ut av kroppen, og slutter å virke?

[Anonym bruker]

De oppstår når som helst på døgnet. Han takler ikke at det stilles krav til han. Samme hvor enkelt/slitsomt det er.

 

Han vil heller diskutere noe i 10min istedet for å gjøre det vi ber han om (som kanskje tar 5 min).

 

Men det blir mye verre dersom han ikke har tatt medisin. Da nytter ingenting, da gir han seg aldri.

[Gjest]

Jeg vet hvordan du har det. Jeg gidder ikke å diskutere med min når han begynner slik. Da lar jeg bare han bruke tid på å samle seg, og komme ned til meg når han er klar til å snakke på en sivilisert måte. Da blir vi enige o at han skal gjøre det jeg har bedt han om.

Jeg har opplevd selv at det er bedre å gi konsekvens med det samme ting ooppstår, evt ros og belønning dersom han gjør noe bra.

Han min har lært litt av at han bruker mye av tiden på å tenke seg om.... altså som han har forstått det selv mye av fritiden som han kunne brukt å andre ting som eks å være med venner. Ting har faktisk bedret seg hos oss det siste året.

 

Men for all del vi har dårlige dager vi også, og jeg kjenner godt til at sinnet nesten bobler i en. Men jeg har lært at det ikke nytter å diskutere med min når han er på det stien...bedre å vente å la det gå over. Da lar jeg bare vær å svare og alt...og da nytter det ikke før han har roet seg.

 

Håper det går bedre med dere etterhvert.

Har forresten fått en liten jente vi også...hun er 8 uker nå. Storebror er kjempestolt, men merker han har gått litt tilbake i fremgangen. Han har vært vant med å være alene helt til nå hvor han snart er 11 år. Men alt går seg til :0)

[Anonym bruker]

Hehe.. Det var jo litt artig, at vi begge har ei lita og en stor .

 

Jeg har også prøvd det der med å ikke svare, men det nytter ikke.

Fatter ikke at det går an å være så utholdende som han er, han bare gjentar helt til han får respons. Ender somregel med at jeg må sende han på rommet, og da sitter han og snakker eller roper til meg der også.

Vet ikke helt om jeg skal le eller gråte da...

 

Men etter en stund kommer han luskende ut, og da er det enten for å si unnskyld eller krangle videre

[Gjest]

ja sender han ofte opp der jeg også...for å få ro til å tenke seg om. Utholdene er noe de kan være ja. Gutten min skal alltid prøve ut nye lærere og assistenter på skolen. Spes. læreren hans fortalte at de hadde sittet en hel skoletime uten å få gjort noe da ingen av dem skulle gi seg. men han har fått stooooor respekt for han. Fordi det nytter ikke å tulle med han.

 

Vet det ikke er lett å bare overse slik oppførsel. Selv synes jeg det er ekstra vanskelig nå når jeg er mer trøtt etter hun lille kom, og når det går utover henne med at han vekker henne etc.

[Gjest]

Må komme meg i seng jeg anonyme HI.

men om du ønsker kan vi snakke spå msn en annen dag. Adressen min er

[email protected]

[Anonym bruker]

Vi snakkes senere

God natt da!

[Lineberta :)]

Skulle nesten tro at det var meg som hadde skrevet dette innlegget

Du er ikke alene om dette ihvertfall.. Sønnen min(11år) oppfører seg til tider som om vi ikke har noe vi skulle sagt.. Har han bestemt seg er det vanskelig å få han til å ombestemme seg..

Her er det også som om han liker at vi blir sint og tar fra han ting.. Han slenger alt i veggen på rommet sitt hvis han blir sint og derfor har han omtrent ingenting igjen der inne.. Jeg blir så lei meg når slikt skjer,men dette skjer helst på ettermiddagen/kveld når medisinen er på vei ut av kroppen.. Begynte på Concerta i sept og i dag (4/5) begynte han på Strattera..

Han har også en lillesøster som han forguder over alt på denne jord

Prøver å si at hun blir redd når han skriker og bråker,men det går ikke inn.. Hun er forresten nettopp fylt 1 år

Legg meg gjerne til msn [email protected] dere som vil

[Gjest]

Legger deg til jeg da lineberta