Viss man er gravid,17år,går påskole,har 1 år igjen,store framtidsdrømmer og sist men ikke mist ;kristne foreldre som kommer til å klikke!!! Jeg mener det..de er så trangsynte som det går an å få det...da er vel abort den eneste utveien?!FOR

[Anonym bruker]

ja....sånn er det asså...De er så trangsynte de foreldra mine....Vi har vert sammen i 2 år..å de skjønner ikke at vi har sex.Hver gang jeg spør om jeg kan få overnatte oss han så blir de sure å sier: Du vet hva vi syns om det.Det kommer ikke på tale. Det er bare 6mnd til jeg blir 18..kan de ikke forstå at jeg ikke kommer til å bli en annen person når jeg fyller 18? JEg ser ikke noe grunn til at jeg ikke skal få lov ! Men nå ,tilbake til saken....Jeg er GRAVID. Me en de ikke vet jeg har sex med engang.JEg kan ikke si det.JEg vet dere kommer til å si at...jojo..bare si det...det går nok fint,men vet der hva? jeg tror ikke det!I deres øyne må man være gift før man har sex...iallfall før man får barn...og en utdannesle...jeg har ingenting. LIvet mitt blir ødlagt viss jeg får dette barnet...samtidig må jeg smile og får en varm følelse inni meg når jeg håller på magen min... herregud,milde moses...hva i all verden skal jeg gjør?Ødlegger jeg livet mitt med å få baby i så ung alder?

 

blir takknemlig for svar.

[Anonym bruker]

Hei!

 

 

Nei du ødelegger ikke livet ditt med å få barnet!

Tenk heller slik at om du snart er 18 er du snart myndig. Da er det greit å kunne bestemme litt selv slik at du ikke får foreldrene i vrangstrupen for det er lett i den alderen.

Når du itilfellet får barnet vil du nesten være ferdig med skolen (spørs hvor langt du er i sv.skapet).

Du blir mere selvstendig når du får et barn, og da forholder kanskje foreldrene seg anderledes til deg....

Om foreldrene dine er kristne er det vel enda mere galt å ta abort enn å få barn utenfor ekteskap?

 

Håper det ordner seg!

[omle]

hei jeg er just fylt 18år..å har to mnd igjen til jeg får en sønn..det dummeste du kan gjøre nå er å ta abort..for du kommer til å tenke på det hver eneste dag i hele ditt liv..å angre..eller lure på hvordan den jenta eller gutten din hadde vært..når du senere får unger..å gå på skole å være gravid er ikke noe problem..det er nok av folk der som vil støtte deg både venner og lærere..å de kan oxo legge det opp for deg sånn at du har d bra..du kan oxo få 100000 vist du går på skole mens du er gravid..ikke at man skal tenke på pengene..men det er ikke noe problem..du er jo snart atten å du er ikke for ung til å bli mor..mine foreldre er akuratt som dine..men de begge har tatt det kjempe fint å gleder seg nå kjempe masse til å bli besteforeldre..den lille ungen du har i magen vil sikkert gjerne få leve..å du kommer til å elske han eller hun..så ikke gjør noe du kan komme til å angre på..for da må du bære d m deg for resten av livet ditt..

[Anonym bruker]

Det fines alltid både positive og negative sider ved det ene eller det andre, mange har synspunkter og når man er ung er det veldig fint og få råd og veiledning fra andre.

Men det du skal tenke på er syvende og sist deg selv og hva du vil.

ønsker du dette barnet i den situasjonen du er nå?

Man klarer det man vil, men du må være forberedt på at livet får en annen vending.

Når jeg var 16 år ble jeg gravid og jeg var helt klar på at jeg ikke ville beholde det,selv om jeg hadde kjæreste som var helt enestående har man helt andre tanker når man er 16 enn når man er 20år. Jeg tenker ofte tilbake på om det var rett valg og om hvordan livet mitt ville blitt om jeg hadde beholdt det, først og fremst så hadde jeg aldri fått opplevd alt jeg har opplevd om jeg hadde valgt og beholde det, men jeg sier heller ikke at det kunne vært positivt. Et barn er et stort ansvar, og ja mange blir mere voksen når de har fått barnet, men skal ikke et barn være noe man virkelig ønsker?

 

ble veldig mye dette her... men øsnker bare det beste for deg og at du selv tar valget, ikke la andre påvirke valget, det er deg som skal ta konsekvensene av det ene eller andre.

 

ønsker deg lykke til i valget og håper du gjør det du synes er best for deg selv:-)

[bettyboop1]

om foreldrene dine er kriste, vil de nok heller sette pris på om du beholder barnet ditt vel? de fleste kristne er jo imot abort. framtiden din blir bra uansett skal du se:)

[Anonym bruker]

Ikke lett situasjon dette her, men du bør nok prøve å bruke fornuft fremfor følelser i dette tilfellet. Du har mange fantastiske år foran deg, med sikkert mange muligheter til å få barn i trygge, gode og stabile omgivelser. Ti syvende og sist er det det viktigste å tenke på. Vil barnet få det bra og vil du bli fornøyd, klarer du forsatt å gjennomføre videre utdanning, vil forholde til barnets far holde osv. dette er viktige ting som er lurt å tenke gjennom før du tar det endelig valget.

 

Lykke til, sender deg gode tanker....

[Anonym bruker]

jeg var 16 da jeg ble gravid første gang. jeg har ikke kristne foreldre,men hadde store framtids planer og greier. jeg vurderte abort. men nå 6år etter er jeg sjeleglad for at jeg har den herlige sønnen jeg har. framtida mi ble annerledes. men annerledes for meg var kjempe bra. jeg har tatt abort etter jeg fikk sønnen min,angrer veldig på det. nå er jeg gravid igjen og gleder meg veldig.

du ødelegger ikke livet ditt med å få barn tidlig. du kan fortsatt ta utdannelse og du er gammel nok til å ta deg av barnet...

[Celina`s Mamma18]

eg hadde d veldi som deg.. eg har vært sammen m typen i 5,5 år og eg e 17 år. eg ble gravid og var veldi usikker på ka eg ville, pga pappa og stemoren min.. hon e veldi kristen og skal ikke ha noe av sex før ekteskapet. men eg bestemte meg for å beholde hon:) og d angrer eg ikke ett sekund på.. d e d beste som har skjedd i livet mitt.. no e hon over 9 måneder og eg e en veldi stolt mamma:)

 

håper du tar riktig valg.. klem fra en som kjønner deg

[Anonym bruker]

Mine kristen venner forandret absolutt ikke holdning til meg da jeg ble gravid! Jeg er 21 år og ugift og uten utdannelse og farn til barnet jeg bær er ikke en jeg kan stole på at blir å stille opp! Min familie støtter meg nå, men de var fortvilt for situasjon min i begynnelsen. Men ting forandrer seg fort.

 

Tilbake til foreldrene dine, De skal jo ære et hvert liv som blir skapt!

Behold barnet du, hvis bare tanken av det gjør deg lykkelig!

[tine.marie]

Endelig en til i samme situasjon som meg.. jeg er selv 17 og gravid i femte uke.. har ennå ikke fortalt mamma og pappa noe.. er veldig redd for det.. men jeg er sikker på at d går bra bare du har fortalt dem d.. de kommer sikkert til å få et stort sjokk men litt etter litt så går d nok over.. og nei du kommer ikke til å ødelegge livet ditt.. jeg har sitti oppe dag og natt og bare lest og lest og god damn du får masse hjelp fra staten.. og d går jo ann og ta et friår for så å begynne på skolen.. Jeg sier bar elykke til:O)

[Anonym bruker]

Hei:-)

Leste innlegget ditt, og fikk lyst til å oppmuntre deg...

Det kan nok virke tøft nå å skulle face en så brå forandring i livet ditt, men jeg tror ikke du vil angre en dag på at du beholder barnet ditt hvis du gjør det!

Jeg er kristen selv, og har foreldre som har vært i dine sine foreldre sine sko. De syns det var tøft å få vite i begynnelsen, men etterhvert skjønte de at det barnet hadde krav på å bli elska like mye selv om foreldra ikke var gift..Nå er gutten(barnebarnet)noe av et kjæreste de har! Jeg tror nok foreldrene dine vil bli sjokka og kanskje ha en slags "sorgreaksjon" på situasjonen, men hvis du gir dem noen uker og lar stormen ri av tror jeg nok de vil prise seg lykkelige for at du beholder det....Tror ikke noe i verden kan holde dem fra å elske barnebarnet sitt hvis de bare får vent seg til tanken! tror bare du får så utrolig lønn for det senere...Dessuten kan skolen vente et år, så kan du fullføre etter mammaperm...Har lyst til å oppmuntre deg til å se på mulighetene og ikke "rømme"fra hele greia med å gjøre noe du angrer på senere fordi det ser svart ut nå...

 

Kjempemasse lykke til uansett hva du velger å gjøre.....

 

[Dubbe]

Heisann hovedinnlegger.

 

Uff, det er trist å havne i slikt- har selv kristne svigerforeldre, og kjenner meg igjen i mye av d du skriver.

Tilbake til poenget.

 

Jeg mener at du ikke vil ødelegge livet ditt med å få barn, tvert imot! Mener også at foreldrene dine burde støtte deg- er det ikke slik kristne skal være? Høres kanskje litt klisjè ut

 

Jeg vil bare ønske deg masse lykke til, og det er så bra for deg at du har ett forum og mange koselige folk her inne som kan gi deg råd og tilbakemeldinger!

 

 

Lykke til videre, uansett hvilket valg dere tar!

 

 

 

[beatepeate]

heisann

 

ville bare sende en liten oppmuntring ! selv om du har det du kaller trangsynte foreldre - så er de sikkert ikke født i går de heller har selv erfart at det finnes mange måter å være kristen på; og om foreldrene dine hører til den hårde kjernen, så skal du ikke være så sikker på at reaksjonene alltid følger hvordan de uttaler seg om ting på forhånd lever de som de preker, så bør barnet være mycket velkoment uansett !

jeg hadde rådet deg til å følge ditt eget hjerte, ta dine egne valg og så fortelle det til foreldrene dine. Alle andre "ytre" faktorer som skole, jobb, giftermål etc kan alltid ordnes etterpå, uansett hva du bestemmer deg for fikk selv en gutt tidlig i leksa, men angrer ikke et sekund ! han er nå tre og et halvt, verdens skjønneste og jeg har endatil rukket å bli gift med pappaen hans siden det kjennes ok for meg, tatt høyskoleutdanning og er nå terminklar med nummer to.

vil også si deg at når det gjelder kristendommen og barn - så er det for meg bare en måte å se det på, og det er at barna er en velsignelse uansett i hvilken sammenheng eller situasjon de kommer til verden i. å gå i fistel over et barn utenom ekteskap er ikke akkurat wwjd

maria og josef var ikke akkurat gift de heller, selv om det kansje var en litt annen situasjon..hehe.

ønsker deg masse lykke til med valget ditt, håper du tar et basert på dine egne følelser

[ღ jeanette og flokken ღ]

Bare et spm : Hvis foreldrene dine er så kristne som du sier,bør de da ikke støtte deg?Abort er jo å ta et liv,og ifølge bibelen skal man ikke ta liv.

 

Dette var ikke ment som kritikk eller noe,bare en liten påminnelse til dine foreldre.

Håper du velger det som er riktig for DEG!

Ønsker deg masse lykke til med avgjørelsen din.

Klem

[Gjest]

Hei

 

Mine foreldre er også kristne, men de sa at uansett så var det verste de kunne tenke seg at noen av oss skulle komme i en slik situasjon og så ikke tørre å si det av frykt for deres reaksjon. De gjorde det helt klart at de ville stille opp for barn og evt barnebarn hvis det skjedde, og at det var hovedsaken, ikke hva som måtte være gjort galt.

 

Problemstillingen ble ikke aktuell for noen av oss, men det jeg ville si er at du ikke skal være redd dem. Som 17-åring er foreldre viktige, men viktigheten deres synker fort og drastisk de neste par årene. Du kommer til å bli mye mer selvstendig og modig, og mye mindre avhengig av hva de mener. Da vil du kunne angre bittert på det hvis du har gitt opp graviditeten din for å tekkes dem. Det kan også være skadelig for ditt forhold til dem, fordi du får en "hemmelighet" som du ikke kan fortelle, og hvis du lurer på om de godtar deg til tross for sexen, er det kanskje enda vanskeligere å stole på at deres kjærlighet er stor nok til å takle både sex og abort...

 

Livet ditt blir ikke ødelagt av en baby, det kommer til å forandre det mye, men det er en myte at det å fly på byen hver eneste helg er den eneste måten å ha det godt på.

 

Foreldre er ofte ikke fullt så trangsynte som de later som, og de er langt mer glade i barna sine enn barna kan fatte. De fleste setter ungene sine over moralen når det kommer til stykket. Og hvis de ikke takler det, så greier du deg uten. Bare tenk etter, hvis du velger å få dette barnet, vil du ikke da elske det selv om det ikke oppfører seg perfekt? Det er slik kjærlighet som er verdt noe, ikke den som ikke tåler at vi er mennesker og ikke følger absolutt alle regler hele tiden.

 

Jeg tror foreldrene dine vil kunne overraske deg positivt. Det er uansett ditt liv, og livet ditt er ikke et utstillingsvindu over hvor vellykkede de er som foreldre. Ikke vær redd for å være den du er

 

[Anonym bruker]

HI her

 

Tusen takk for mange fine svar. Jeg syns det er godt at det er folk som bryr seg og som svarer Tusen takk .

 

Jeg vet innerst inne at mamma og pappa er kjempe glad i meg og at edt er derfor de er så strenge som de er.

Jeg er selv kristen ,men sex før ekteskapet som står i bibelen er synd er kanskje synd,men jeg prøver og tolke bibelen litt etter hvordan ting forandrer seg ,for før i tiden var det vanlig og gifte seg når en var veldig ung,nå er det ikke det. Itilleg kan jo det å vente med sex spare deg for å bli såra. Men jeg har en super herlig kjæreste (som også er kristen )vi har det flott sammen og dette føles naturlig.

 

Kanskje mamma og pappa kommer til å bli glad etter hvert...det er jo klart...det er jo barnebarnet deres..men jeg vill ikke skuffe dem.Jeg vet at de ville satt pris på om jeg fortalte de om dette og at de ikke vil at jeg skal ta abort.

For å unngå å bli gravid gikk jeg på ppille.Nå har jeg fått erfart at prevansjon ikke er 100% sikkert. Jeg vet jeg er ung,jeg har ingenting...men jeg tror at det beste er å beholde babyen min.

Jeg håper jeg kommer til å bli en god mor.....

[ღ jeanette og flokken ღ]

Ønsker deg masse lykke til!!Og du kommer nok til å bli en kjempegod mor!

Syns du er tøff og har bein i nesa!Stå på jente:-)

 

[3gutter_og_1jente]

Heisann...Jeg fikk mitt første barn da jeg var 17...Mine foreldre er ikke kristene,men resten av familien min er det,og da mener jeg sånne super kristene,som i er mot sex før ekteskap osv,osv....Jeg var sikker på at farmor og farfar skulle slå hånden av meg,og a allefall ikke fortelle noen i menigheten at barnebarnet deres på 17 år skulle ha barn! Men så utrolig feil kan man ta,de ble kjempe glade for nyheten (sikkert litt sjokka med en gang da),de støttet meg og de skrøt til alle i menigheten om hvor voksen avgjørelse deres barnebarn på 17 hadde tatt,alle var bare kjempe glade og stolte over at jeg ikke hadde valgt abort(for det var dem jo mer mot enn sex før ekteskap) Jeg tror at man som 17 åring får sånne tanker,kristene foreldre eller ikke......

 

Jeg tenkte også på abort,men heldigvis så ombestemte jeg meg...Jeg har i dag en fantastisk gutt på snart 7 år,jeg og pappan hans er ikke sammen lenger,men jeg har fått tatt utdannelse! Nå har jeg funnet mannen jeg vil gifte meg med,vi har et barn sammen,og jeg venter nr 3 i november......

 

Dette var en liten solskinns historie fra meg,husk:du kan bli overasket

 

Ønsker deg lykke til uansett hva du velger

[Anonym bruker]

Heihei=)

Jeg er bare 18 år og er 14uker på vei. Jeg tenkte lenge på om jeg skulle ta abort eller om jeg skulle beholde barnet. Jeg var egentlig aldri i tvil, men fornuften i meg sa jo at jeg var veldig ung, og jeg er alene om dette. Jeg og barnefaren var samboere for 6mnd siden, men vi hadde jo sex etter at det ble slutt så da ente det med at jeg ble gravid. Han likte selvfølgelig ikke tanken på å skulle bli pappa nå, det var jo slutt og han ville leve livet en stund til før han skulle bli pappa. Jeg ringte mamma og fortalte at hun skulle bli bestemor, det likte hun ikke i det hele tatt. Hun mente at jeg skulle ta abort, hun hadde fått meg i så ung alder og hun angret på at hun startet så tidlig. Et par dager etterpå så ringte jeg pappa og fortalte det til han. Han lå å sov når jeg fortalte det så han ble meger forvirret. Han ringte meg tilbake når han hadd stått opp og våknet til. Da sa at dette kom til å ordne seg og slike ting jeg trengte å høre. Han sa han gledet seg til å bli bestefar. Jeg reiste hjem til hjemplassen min den dagen for å være litt med familien min og for å samle tankene. Da bestemte jeg meg for at jeg ville ha denne ungen. Jeg er snart 19år, jeg er myndig, jeg er snart ferdig på vgs, jeg får meg jobb frem til jeg skal gå hjemme med permisjon, får jeg ikke det vil jeg få støtte av staten. det ordner seg!!! Det vil gå bra! Forleldrene dine vil kanskje reagere litt til å begynne med. Hvorfor ikke skrive et brev og forklare alt der før du snakker med de face to face, det kan kanskje bli lettere?!

 

Lykke til!

[mummy five]

hei og masse klemmer til deg.

 

kjempe glad over at du valgte deg selv og barnet fremfor og tenke på hva foreldrene dine ville si.

 

stå på videre og bare gi meg en lyd hvis det skulle være noe.klemmer og enda flere klemmer til deg.

 

de beste hilsner fra en snart fembarns mamma!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Hei!

Først vil jeg bare si at jeg skjønner frustrasjonen din. Det er ikke lett å være gravid i så ung alder, det vet jeg alt om. Selv ble jeg gravid som 16 åring og fødte ei jente tre måneder før jeg ble 17. Jeg hadde vært sammen med typen min i 8 mnd da jeg fant ut at jeg var gravid. Mine foreldre er også kristne, og selv om de visste at jeg og typen min hadde sex, tror jeg de fortrengte det på en måte. Jeg grudde meg veldig til å si det til dem, mest fordi det ville bli flaut å innrømme overfor dem at jeg hadde sex. Men jeg hadde bestemt meg før jeg sa det at jeg ville beholde barnet. Det hadde jeg klart for meg sekundet etter at jeg fant ut at jeg skulle ha barn. Jeg brydde meg ikke om hva verken mamma, pappa, typen min eller noen andre syntes var best. Dette var jeg bestemt på å klare, og jeg visste det kom til å gå bra. Jeg hadde ingen utdanning, og var veldig skolelei. På den tiden gikk jeg første året på videregående, men jeg bestemte meg for å slutte istedenfor å gå hele året ut. Jeg visste ikke hva jeg ville bli, og fant ut at jeg trengte en pause for å finne det ut.

 

I juli 2000 ble jeg og typen min foreldre til ei lita jente som nå blir 6 år. Jeg er så utrolig glad for at jeg har henne. Mange ganger tenker jeg på hvordan livet mitt haddet vært uten henne....Det hadde vært meningsløst!

 

Mitt råd til deg er å følge hjertet ditt. Ikke bry deg om hva andre sier du bør gjøre, gjør det som føles rett for deg. Jeg har ei venninne som tok abort fordi folk rundt henne rådet henne til det. Det er 5 år siden, og hun angrer fremdeles. Hun har ofte vonde drømmer om dette barnet hun aldri fikk se, og dette gjør henne veldig vondt.

Så tenk deg grundig om. Velger du å beholde barnet er jeg ganske sikker på at du vil klare det kjempebra. Utdanningen kan du evt ta senere. Jeg begynte ikke på videregående før datteren min var 2 år, og det var herlig med den pausen. Nå går jeg første året på sykepleien. Jeg har mange venninner uten barn, og som "lever livet". Men jeg ville ikke byttet bort det livet jeg har mot deres for alt i verden:

 

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for:)

 

 

[Celina`s Mamma18]

hei..

eg vet kordan du har d...

min far og stemor e super kristen, og d e ingen sex før ekteskapet.. eg ble gravid når eg var 15 og de viste ikke at eg hadde sex en gang... eg har aldri fått lagt hos typen min og vi har vært sammen i 5,5 år.. og de siste 2 årene har d vært stabilt... eg har en nydeli datter på 10 måneder no.. pappa og de fikk sjåkk.. men de som e veldi kristen e imot abort også... vis eg var deg hadde eg sagt d hjemme og snakket m de om d..

 

 

lykke til.. klem fra

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg ville bare si, at selv om det for deg er lenge lenge siden, har mammaen din stått med et varmt smil om munnen og holdt seg på magen - med DEG inni!

 

Årene går fort, iallefall for mammaer og pappaer - jeg vet at mine barn en gang kommer til å gjøre ting jeg ikke bifaller. Men jeg skal sannelig støtte dem når de trenger meg!!

 

Håper dette går bra, jeg er sikker på du blir en fantastisk mamma:-)

[Anonym bruker]

jeg har en stesønn på snart 12 år.. han kom til verden da pappan (mannen min) bare var 17.. foreldrene hannes er jehova... det var tungt.. men i dag elsker de ungen over alt på jord )